Regjeringen la i fjor frem sitt forslag til ny opplæringslov. I etterkant har regjeringen jobbet videre med endringer på tre viktige områder:  

• Kompetansekrav for lærere 
• Fysisk inngripen 
• Lærerens faglige ansvar   

Nå er proposisjonen som inneholder disse tre områdene ferdig. 

Kompetansekrav: – En seier for elevene 

I forslaget slår regjeringen fast at de vil lovfeste krav om lærerutdanning for å bli ansatt i lærerstilling, slik kunnskapsministeren tidligere har lovet. Geir Røsvoll er veldig godt fornøyd med at hovedregelen nå skal være at det stilles krav om lærerutdanning for fast ansettelse i lærerstilling.  
 
Dette er en stor seier for elevene, mener han.   
  
– Ulike elever lærer ulikt. En lærer med lærerutdanning har en mer solid verktøykasse, som gjør at de kan bruke ulike metoder og tilnærminger for at eleven skal lære best mulig, sier Røsvoll. 
 
Dette har Utdanningsforbundet fått til i samarbeid med regjeringa og KS, understreker han. 
 
– Kompetansekravet vil løfte betydningen av lærerutdanningene, og kunne bidra til økt rekruttering til lærerutdanningene og til læreryrket, sier Røsvoll.   

Fysisk inngripen  

Regjeringens forslag inneholder nye regler for når lærere skal ha rett til å gripe inn fysisk over for elevene. Også dette forslaget ser Utdanningsforbundet positivt på.

– Vi ser at det trengs å forbedre dagens regelverk, som gjør lærerne usikre i sitasjoner der det oppstår krenkelser. Slik kan det ikke være. Vårt inntrykk er at den foreslåtte teksten rydder hensiktsmessig i dette, sier Røsvoll. 
  
Røsvoll mener det er bra at forslaget forplikter skoleeier til å drive et systematisk forbyggende arbeid for å unngå at det oppstår situasjoner der ansatte ved skolen må gripe inn fysisk. Alle elever har en udiskutabel rett til et trygt og helsefremmende læringsmiljø på skolen, påpeker han.  
 
– Den retten er på ingen måte mindre etter disse justeringene i lovverket. At vi får noen presiseringer om læreres mulighet til å gripe inn fysisk for å avverge skade, truer ikke disse viktige rettighetene til elevene, sier Røsvoll. 

– Det er viktig å presisere at det at lærere nå har fått anledning til å gripe inn fysisk for å avverge skade, ikke må skape en forventning om at lærere skal gripe inn fysisk.  

Løfter fram profesjonsetikken 

Røsvoll vil særlig løfte fram profesjonsetikken i forbindelse med fysisk inngripen.  
 
– Vi er forplikta gjennom lærerprofesjonens egen etiske plattform til at elevenes beste skal være førende for vårt arbeid. Det påvirkes selvsagt ikke av denne lovendringen, og det er med profesjonsetikken i sentrum vi møter enkeltelever og elevgrupper.  
 
–  Disse endringene i lovverket vil heller ikke løse volds- eller mobbeproblematikken i skolen.

Lærerens faglige ansvar  

Regjeringen foreslår også at det bare er lærere som kan ha det faglige ansvaret for opplæringen. 

– At denne lovregelen understreker lærers faglige ansvar, og at det i forarbeidene blir henvist til lærers metodefrihet, styrker lærerrollen i skolen. Særlig når man ser det i sammenheng med kravet til lærerutdanning for å bli ansatt i lærerstilling, sier Røsvoll.

At læreren skal ha det faglige ansvaret for opplæringen har også vært en viktig sak for Utdanningsforbundet, og det var ikke en del av det opprinnelige utkastet til ny opplæringslov, påpeker han.

– Med andre ord er dette en seier for Utdanningsforbundets arbeid, sier Røsvoll, som understreker at forbundet vil bruke de neste dagene på å sette seg inn i alle mulige konsekvenser av lovforslaget.