For første gang offentliggjør Utdanningsforbundet nå Vi utdanner Norge på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Publiseringen skjer i forbindelse med samisk språkuke i uke 43, som skal løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskapen om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

– Det er viktig for oss som organisasjon og for lærerprofesjonen å bidra til å bøte på uretten som har skjedd gjennom fornorskningen. Å gjøre våre viktigste dokumenter tilgjengelige på de samiske språkene, er en del av dette arbeidet, sier Geir Røsvoll.

Se også: Kurs om samiske perspektiver i grunnskolen - og i ungdomsskole/videregående 

De samiske språkene skal høres og synes, understreker Røsvoll. Da må også kunnskapen om samiske språk og kultur økes både i organisasjonen og i utdannings-Norge.

– ­­Vi som lærere bidro til å svekke samisk språk og kultur. Nå må målet vårt være å gjøre det motsatte: Å styrke samisk språk og kultur, sier han.

Les også: Beklager til samene, kvenene og skogfinnene

Et omfattende arbeid

De tre erfarne oversetterne som har jobbet med prosjektet forteller at de samiske språkene har en helt annen struktur enn norsk og at ordavledning har vært en viktig metode i arbeidet.

Ordavledning er utbredt på samisk. Metoden gjør at man kan skape nye språklige vendinger. 

– Generelt bruker man mye mer verb på samisk enn på norsk, og språket er også mindre byråkratisk, sier nordsamisk-oversetter Inger-marie Oskal. 

Oskal har jobbet med oversettelser i utdanningssektoren i en årrekke og var blant annet involvert i gjennomgangen av læreplanene i 1997. Hun påpeker at mange av begrepene innen utdanning allerede er godt etablert på nordsamisk, men at ordavledning ofte er nødvendig for å tilpasse språket.

– Lulesamisk er et veldig verbalt språk, så jeg prøver å bruke verb så mye som mulig. Da benytter jeg gjerne ordavledning, sier Lars Kintel, som har oversatt til lulesamisk. 

Gjenspeiler kulturelle forskjeller

Sørsamisk-oversetter Ellen Jonassen forteller at det er et løpende arbeid innen sørsamisk med å få godkjent nye ord, og at hun som sørsamisk-oversetter ofte støter på ord som ikke er etablert i noen ordbok.

Hun sier at dette gjør at hvordan hun som oversetter oppfatter konteksten får stor betydning - også når hun har jobbet med Utdanningsforbundet tekster.. 

 – Hvis jeg ikke har noen god oversettelse på et ord når jeg møter det, venter jeg med det. Når jeg støter på ordet neste gang, i en annen kontekst, kan det være lettere å finne en passende oversettelse, sier Jonassen.

Språk er også nært knyttet til kultur, påpeker Kintel. En utfordring han møtte på var å oversette begreper som utelukkelse og eksklusjon i Utdanningsforbundets vedtekter.

– Det var vanskelig å finne passende ord for disse, ettersom dette ikke er vanlige uttrykk i den samiske kulturen, påpeker han.

Også vedtektene er nå oversatt  

Også vedtektene til Utdanningsforbundet er oversatt til de tre samiske språkene for første gang.

Samtidig har Utdanningsforbundet fått oversatt vedtektene til kvensk. I forbindelse med publiseringen har Kvensk institutt lagt vedtektene inn som en av kildene i kvensk ordbok.