Kraftig skyts mot «lekbasert læring»
Utdanningsforbundet har nå levert sitt høringssvar til rapporten "Et jevnere utdanningsløp". Nestleder Ann Mari Milo Lorentzen oppfordrer regjeringen til å legge hele rapporten i en skuff.
Kraftig skyts mot «lekbasert læring»
Utdanningsforbundet har nå levert sitt høringssvar til rapporten "Et jevnere utdanningsløp". Nestleder Ann Mari Milo Lorentzen oppfordrer regjeringen til å legge hele rapporten i en skuff.
- Utdanningsforbundet kritiserer ekspertgrupperapporten "Et jevnere utdanningsløp" for å fremme lekbasert læring som løsning for å jevne ut sosiale forskjeller i utdanningen.
- Nestleder Ann Mari Milo Lorentzen oppfordrer regjeringen til å forkaste hele rapporten og argumenterer for at spontan lek er en viktig rettighet for barn.
- Lorentzen påpeker at lekbasert læring kan være en form for "lekvasking" og at det er usikkert om denne metoden har den påståtte effekten.
- Utdanningsforbundet kritiserer også rapportens manglende vektlegging av lærerprofesjonens betydning og mangel på løsninger for lærermangel.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av Utdanningsforbundet før publisering.
Ekspertgruppen som har levert rapporten har hatt som mål å foreslå tiltak som kan gjøre utdanningssystemet mer sosialt utjevnende enn i dag.
Blant de viktigste anbefalingene er mer veiledet lek, og såkalt «lekbasert læring», i både barnehage, skole og SFO.
Det får nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen, til å reagere kraftig.
– Min anbefaling til regjeringen er å legge hele denne ekspertgrupperapporten i en skuff, sier Lorentzen.
– Spontan lek er en livsviktig rettighet barn har. I dagens gjennomregulerte barndom er det allerede en stor mangel på pusterom og frie aktiviteter, utdyper hun.
Da er det å innføre en nasjonal føring for mer strukturert og voksenstyrt «lek», gjennom et forhåndsdefinert program, feil vei å gå.
– Vi frykter at dette vil gjøre vondt verre, sier Lorentzen.
– Å pålegge alle barnehager å drive med lekbasert læring åtte timer hver uke, bryter både med barnehagens formål, barns rett til medvirkning og behovet barn har for å kunne leke fritt, understreker hun.
Les hele høringssvaret til Utdanningsforbundet her
- Forskere i Agderprosjektet har utviklet og testet et opplegg kalt Lekbasert læring for 5-åringene i barnehagen.
- Målet med opplegget er å stimulere barns ferdigheter i matematikk, språk, selvregulering og sosial kompetanse.
- Førskoleopplegget legger opp til førskoleaktiviteter minst 8 timer i uka for de eldste barna i barnehagen.
- Både Mannsutvalgets rapport "Likestillingens neste steg", og Ekspertgruppens rapport "Et jevnere utdanningsløp", foreslår en nasjonal innføring av metoden. Lekbasert læring skal dermed løse to store samfunnsutfordringer samtidig: både å utjevne sosiale ulikheter og gi gutter en bedre skolestart.
- Halvparten av ekspertgruppens hovedanbefalinger innebærer å innføre veiledet lek eller lekbasert læring i barnehage, skole og SFO.
Kilder: Universitetet i Stavanger, Ekspertgruppens rapport
«Lekvasking»
Lorentzen deler bekymringen til ekspertgruppa for hva fraværet av lek i de yngste elevenes skolehverdag innebærer.
– Men da er ikke lekbasert læring, som må forstås som mer eller mindre strukturerte undervisningsopplegg, løsningen. Jeg kan ikke se at dette er noe annet enn «lekvasking», sier hun.
– Barn trenger å få leke fritt, uten intensjoner om at leken skal føre til oppnåelse av et eller annet forutbestemt mål.
Lorentzen trekker fram at det er mer enn ti år siden FNs barnekomité ropte varsko om at barns lek er truet på grunn av økt institusjonalisering og forventninger om bedrede skoleresultater.
– Da er det åpenbart at vi må finne andre måter for å skape større rom for leken, både i skolen og i SFO. Vi må la barna få leke på ordentlig, sier Lorentzen.
Usikre forskningsresultat
Nå har to regjeringsoppnevnte utvalg, både «Et jevnere utdanningsløp» og Mannsutvalget, foreslått en nasjonal innføring av metodikken lekbasert læring.
Det uroer Lorentzen sterkt.
– I tillegg til det prinsipielt viktige om å beskytte barns frie lek, er det langt fra sikkert at dette er et tiltak som faktisk har så stor effekt som det blir påstått.
Jeg kan ikke se at dette er noe annet enn «lekvasking».
Ann Mari Milo Lorentzen, nestleder i Utdanningsforbundet
Lorentzen påpeker at i Utdanningsnytt i 2019 sa en av forskerne, Ingunn Størksen, som også har sittet i ekspertgruppa, at de ikke kunne vite helt sikkert at det er lekbasert læring som har gitt effekt. “Det er godt mulig andre tiltak og opplegg kunne hatt samme eller bedre effekt,” sa Størksen da.
– Regjeringen kan med andre ord med god samvittighet si takk, men nei takk, sier Lorentzen.
Store mangler i resten av rapporten
Andre deler av ekspertgruppens rapport kritiseres også kraftig av Utdanningsforbundet. Blant annet den manglende vektlegging av lærerprofesjonens betydning for videreutviklingen av barnehagen, skolen og SFO.
– Det er foruroligende at en ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet i så liten grad forholder seg til de faktiske og økende utfordringene vi har med lærermangel i både barnehagen og skolen, sier Lorentzen.
– Å forsøke å få til endringer i utdanningssystemet, uten å anerkjenne hvor avgjørende lærernes erfaringer, kunnskaper og kompetanse er, vil aldri bli særlig vellykket, sier Lorentzen.
- Ekspertgruppen berører bemanningssituasjonen i barnehagene i sine anbefalinger, men ikke den store barnehagelærermangelen. I omtalen av kompetansehevende tiltak, skilles det heller ikke mellom assistenter uten barnehagefaglig utdanning og barnehagelærere.
- For skolen problematiserer ekspertgruppen lærernormen, som hevdes å stå i veien for å drive smågruppeundervisning. Anbefalingen er det ekspertgruppen kaller «en mer effektiv bruk av voksenressurser», der det blant annet hevdes at smågruppeundervisningen godt kan utføres av ansatte som ikke har lærerutdanning.
Utdanningsforbundet reagerer også på at ekspertgruppen ikke i større grad diskuterer hvor grensen bør gå for hva barnehagen og skolen skal ha ansvar for.
– Det er en snever og instrumentell forståelse som kommer til syne når barnehagen og skolen reduseres til redskaper for å løse store samfunnsproblemer, som sosial ulikhet og økende økonomiske forskjeller.
Disse store samfunnsproblemene må først og fremst løses innenfor andre politikkområder enn det utdanningspolitiske, påpeker hun.
Lorentzen oppfordrer regjeringen til å heller gjøre alvor av lovnadene om en tillitsreform som gir lærerne i barnehagen og skolen det nødvendige handlingsrommet for å kunne ivareta alle barn og elever.
– Det første skrittet på den veien, er å sikre nok barnehagelærere i barnehagen, og at alle elever undervises av folk med lærerutdanning, avslutter Lorentzen.
Les også oppslaget med Lorentzen i Dagsavisen (bak betalingsmur)
- Regjeringen skal i 2025 legge fram en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet. Dette er et samarbeid mellom flere departementer.
- Rapporten «Et jevnere utdanningsløp - «Barnehage, skole og SFO som innsats mot ulikhet blant barn» skal inngå som et viktig kunnskapsgrunnlag for arbeidet, sammen med blant annet høringsuttalelsene og en rapport fra ekspertgruppa for barn i fattige familier.
- Utviklingen av barnehage og skole skal gjennom dette arbeidet sees i sammenheng med andre sektorer som er sentrale i barn og unges oppvekst.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Sitert
