Regjeringen har bestemt at voksne som får grunnskole eller videregående opplæring skal få en ny opplæringsform, såkalt modulstrukturert opplæring. Utdanningsforbundet mener at lærerne i voksenopplæringen hverken har tid, verktøy eller ressurser for å kunne starte med ny opplæringsform allerede i august.

Marianne Rygg er Utdanningsforbundets kontaktperson i voksenopplæringsfeltet, og møtende varamedlem i sentralstyret. Hun sier Utdanningsforbundet er positive til modulstrukturert opplæring, men mener rammen rundt skaper unødvendig press på lærerne. Rygg mener at tidspresset regjeringen legger opp til med implementering allerede 1. august fører til stor frustrasjon og usikkerhet for deres medlemmer.

– Siden læreplanene kom så sent og støttemateriell ikke er klart, så får det konsekvenser for planlegging og organisering av neste skoleår, sier Rygg.

Marianne Rygg, Utdanningsforbundets kontaktperson i voksenopplæringsfeltet

Rygg viser til at læreplanene kom først i starten av juni og at støttemateriellet lærerne trenger for å innføre modulstrukturert opplæring, ikke er klart ennå. Rygg sier videre at det er stor usikkerhet rundt hva endringene vil bety for lærerne og deltakerne, og at nåværende prosess oppleves som forhastet.

Viktig for integrering

I modulstrukturert opplæring får deltakerne et tilpasset opplæringsløp basert på tidligere erfaring og kompetanse. Det betyr at det er avgjørende å gjennomføre kartlegging og realkompetansevurdering før opplæringen planlegges. Det er dette som bekymrer Marianne Rygg mest. Hun mener at lærerne ikke har de verktøyene de behøver for å kunne utføre en enhetlig vurdering av deltakernes realkompetanse.

– Deltakerne i voksenopplæringen er en mangfoldig deltakergruppe. Lærerne trenger kapasitet, kompetanse og verktøy for å kunne realkompetansevurdere deltakerne, og det må gjøres likt over hele landet, sier Rygg.

Ifølge Utdanningsdirektoratet er majoriteten av deltakerne i voksenopplæringen minoritetsspråklige som har innvandret til Norge som ungdom eller voksne. Rygg mener et godt kvalitativt opplæringstilbud for innvandrere er avgjørende for god integrering.

– Voksenopplæringen er en kjempeinvestering for å få deltakerne gjennom utdanning og ut i arbeidslivet. Det er viktig både for verdiskapning og for å unngå utenforskap, forteller Rygg.

Rygg påpeker samtidig at det krever mye av lærerne å følge opp en mangfoldig deltakergruppe med store individuelle forskjeller, og mener at nok ressurser og nok tid er avgjørende for å sørge for at alle deltakerne fullfører.

Mer ressurskrevende

Regjeringen mener at modulstrukturert opplæring vil være mer effektiv og kreve mindre ressurser, fordi hver enkelt deltaker får fleksibel og tilpasset opplæring ut ifra den enkeltes behov og sluttmål.

Dette er Marianne Rygg uenig i. Hun mener den nye opplæringsformen vil kreve mer ressurser og flere lærere fordi hver enkelt deltaker skal få moduler tilpasset sin medbragte kompetanse og behov. Rygg sier at den individuelle tilnærmingen vil kreve tettere oppfølging av hver enkelt deltaker.

– Slik jeg ser det så vil innføringen av modulstrukturert opplæring kreve kontaktlærere og stedlige rådgivere. Noe deltakerne ifølge opplæringsloven ikke har rett på i dag, sier Marianne Rygg.

Rygg sier at Utdanningsforbundet i sitt svar til Regjeringens høringsnotat ga tydelig tilbakemelding om at tidsplaner, frister og gjennomføring måtte rigges på annet vis enn hva det var lagt opp til. Slik at lærerne skulle unngå unødig stress og kaos, og at man i større grad kunne ivareta både lærere og deltakerne i endringsprosessen.

– Dessverre ble ikke Utdanningsforbundets innspill tatt til følge. Det er svært beklagelig og skaper uro og frustrasjon for våre medlemmer, avslutter Rygg.