Hva skjer med elevenes læring når kunstig intelligens (KI) blir tatt i bruk i klasserommet? Dette er et av forskningsspørsmålene prosjektet Læring i algoritmenes tidsalder (LAT) skal prøve å finne svaret på.

– Målet er å utvikle didaktiske modeller som kan hjelpe lærerne å legge til rette for læringsprosesser for å styrke elevenes forståelse og utbytte av programmer, forklarer Arne Bergan, prosjektleder og rådgiver i Kvalitet og oppvekst i Asker kommune.

Sammen med sin kollega Marie Olafsen, skolefaglig IKT-rådgiver, presenterte han prosjektet for deltakerne på Skolelederkonferansen.

Prosjektet gjennomføres i askerskolen i samarbeid med en gruppe forskere ved Universitet i Oslo, og har blitt tildelt sju millioner kroner av Norges forskningsråd. Prosjektet går fra 2023-2026 og er et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor.

Bergan forteller at målet ikke er å være et reklameskilt for KI i skolen.

– Vi vil nærme oss dette med trygge skritt. Vi samarbeider på tvers med flere enheter i kommunen, blant annet IKT, seksjon for innovasjon og med skolene. Vi deler også jevnlig erfaringer med andre kommuner i ulike nettverk, forteller Bergan.

Utvikler egne chatboter

Askerskolen har, etter inspirasjon fra blant andre Randaberg kommune, utviklet seks egne chatboter som elevene kan bruke. En generell, en for begreper, en for skriving, en for språk, en for lesing og en for koding.

– Vi har valgt å konsentrere oss om det som kan være nyttig i læringsarbeidet. Lærerne har også av hensyn til elevenes personvern og informasjonssikkerhet fått beskjed om å kun benytte denne tjenesten med elevene, dersom generativ KI skal benyttes, sier Olafsen.

Chatbot som dialogpartner

Ti lærere er plukket ut som medforskere i prosjektet.

– De er for tiden opptatt med å planlegge og utføre av didaktiske opplegg sammen med elever i klasserommene, hvor blant annet KI-verktøy blir brukt til læring, sier Bergan.

Rådgiverne forteller at en fordel med å ha utviklet egne chatboter er at disse er koblet til norskspråklig kontekst og kultur, og de er derfor mer nyttige og relevante.

– Selv om chatbotene er forhåndsinstruert til en viss grad, gis det rom for at elevene kan øve seg på å gi instruksjoner MED kontekst. Vi undersøker om chatboten kan fungere som en dialogpartner, forklarer Olafsen.

– Vær gode eksempler

I tillegg må elevene kvalitetssikre produktet og lenker, samt oppgi bruk av KI og sjekke at kilden er nyttig og riktig.

– Hender det at dere som er skoleledere sender ut KI-genererte tekster til foresatte? Da bør dere oppgi bruk av KI. Vi kan være gode eksempler for dem. Elevene vil se hvordan det gjøres. Vi kan ikke forvente at elevene gjør det, hvis vi ikke gjør det selv, understreker hun overfor tilhørerne i salen.

Askerskolen har også laget en veiledning for elevene, kalt «Mitt KI-kompass»:

Asker kommune følger nasjonale råd fra Utdanningsdirektoratet og "Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole".

– Vi gir også innspill til nasjonale ressurser som utvikles, forteller Bergan.

Vil bygge kompetanse

I Asker kommune jobber det 1200 lærere ved til sammen 40 skoler. Over halvparten av lærerne har allerede vært på kurs og mer enn 750 lærere skal ha gjennomført kurs innen februar 2025. I tillegg er det opprettet nettverk hvor IKT-ressurspersoner ved alle skolene og lærerne som er med i prosjektet møtes jevnlig.

– Vår erfaring er at de skolelederne vi snakker med i vår kommune er opptatt av å drøfte kompetansebehov med lærerne og ønsker å legge til rette for læring og kompetanseutvikling blant lærerne. Mange er opptatt av at dette er en kompetanse vi er nødt til å bygge. Også fordi mange lærere allerede bruker og tester den selv, sier Olafsen.

Skolelederne får jevnlige oppdateringer på fremdriften i prosjektet og funn på samlinger. Det utvikles ressurser til lokalt organisert kompetanseutvikling. Den skal støtte skoleledere og lærere, slik at de sammen får bedre kunnskap og kompetanse på KI i skolen.

– Vi samarbeider tettere med skolelederne på de skolene som deltar i forskningsdelen av prosjektet. De får ekstra oppfølging og oppdatering fra både forskningsteamet og rådgivere, sier Bergan.

Veien videre

Videre utvikles det nå «læringsløyper», som er støtte til lokalt utviklingsarbeid i profesjonsfellesskapet på skolene. Det er for tidlig i prosjektet til at det kan presenteres funn, men forskerne har allerede gjort en del observasjoner som de har valgt å dele.

– Et eksempel er at det kan være en fordel at læreren har tydelige rammer for økter med KI, som elevene er kjent med. Det er krevende for elever å møte både tekster og teknologi som ikke er laget for skole. Et eksempel på et didaktisk grep er å organisere det slik at elevene arbeider parvis, sier han.

Framover vil kommunen utvikle, pilotere og gjennomføre kompetanseutvikling gjennom kurs, nettverk og læringsløype.

Samtidig fortsetter forskerne arbeidet med å utvikle og gjennomføre caser med didaktisk bruk av KI-verktøy for tale til tekst og oversettelse, i tillegg til chatbots, i klasserommene.

Les mer om prosjektet:

Læring i algoritmenes tidsalder (uv.uio.no)

Bruk av KI i grunnskolen − hvordan utforme undervisningsopplegg (utdanningsnytt.no)

Kunstig intelligens: Fra hype til realitet gjennom didaktisk FoU-arbeid (utdanningsnytt.no)