– Psykologisk trygghet er opplevelsen av aksept for den du er, sier Bård Fyhn, som er postdoktor i organisasjonspsykologi ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.

Om du opplever en slik trygghet i arbeidsmiljøet ditt har, kanskje litt overraskende, lite med personligheten din eller hvor lenge du har jobbet sammen med kollegaene dine å gjøre.

– Psykologisk trygghet er ferskvare, en kontinuerlig jobb og noe vi alle må bidra til hver dag, understreket forskeren i sitt foredrag om temaet for over 350 skoleledere på Utdanningsforbundets skolelederkonferanse i slutten av oktober.

Psykologisk trygghet kan også beskrives som «…opplevelsen av at et arbeidsmiljø er trygt for mellommenneskelig risikotaking», ifølge forskeren Amy Edmondson (1999). For eksempel om det føles trygt å stille kritiske spørsmål eller komme med nye ideer.

– Slik trygghet kan ikke implementeres. Hvis noen sier sin ærlige mening eller gjør en feil, så vil måten de opplever å bli møtt på styre hvorvidt de tør prøve igjen, ifølge Fyhn.

Psykologisk trygghet er ferskvare, en kontinuerlig jobb og noe vi alle må bidra til hver dag. Bård Fyhn, postdoktor

Lærer bedre og er mer engasjerte i jobben

Forskning har vist at arbeidsplasser med psykologisk trygghet oppnår bedre resultater, og at det var nøkkelen til bedre beslutninger i ledergruppen.

– Å skape en atmosfære på jobben der folk føler seg trygge nok til å ta mellommenneskelige risikoer er en trenbar ferdighet, sier Fyhn.

Hvis folk føler seg trygge tåler de usikkerhet bedre, de lærer raskere og er mer engasjerte i jobben. Psykologisk trygghet er også forbundet med mindre utbrenthet og lavere turnover.

Samtidig er det viktig å være klar over at denne tryggheten også kan misbrukes til å hevde oss selv, bryte ned andres trygghet eller bygge en koseklubb.

– Vi må derfor sørge for riktig motivasjon og ansvarlighet i gruppa, sier Fyhn.

Ulik opplevelse i samme ledergruppe

Fyhn disputerte i 2023 med avhandlingen «Safe today, tomorrow, and together: A dynamic perspective on team psychological safety».

Han fant blant annet hvor ulikt medlemmer av samme ledergruppe kunne oppleve den psykologiske tryggheten. Skal vi få det beste ut av ledergruppen trenger vi alle med, ifølge Fyhn.

– Det er lett å snakke om mangfold og at vi trenger ulikheter. Men fordi vi ikke alltid møter våre ulikheter som en god ting, skaper det utfordringer. Gullet ligger i at vi er forskjellige, men vi trenger å kjenne trygghet på at det vi kommer med er verdsatt for at vi skal kunne bidra fullt ut i samarbeid, sier forskeren.

Selv har Fyhn erfaring fra Forsvaret, der han selv kjente mye på både trygghet og fravær av trygghet, og ble fascinert over hvor mye det kunne påvirke ham.

– Dette motiverte meg til å begynne å forske på tematikken, og med erfaring selv som leder har jeg vært særlig interessert i hvordan ledere kan bygge trygghet.

Hva kan ledere gjøre for å bygge trygghet?

Fyhn trekker fram at det er viktig å bygge relasjoner og bli kjent med medarbeiderne. Du må ha lyst til å investere i relasjonen. Da kan du lettere vite hvor dere har hverandre, og hva dere trenger av hverandre.

– Vi påvirker tryggheten til hverandre. Trygghet er ikke en personlighetsfaktor. Det som styrer min trygghet, er hvordan du møter meg. Uansett om jeg er introvert eller ekstrovert, forklarer Fyhn.

Han forklarer også at det er viktig å avklare forventninger og rammer, og vise hva vi står for. Når lederen tør å være tydelig og sette hensiktsmessige krav, kan det skape mer forutsigbarhet i arbeidshverdagen. Det er også viktig å vise respekt og interesse, lytte og evne å ta hverandres perspektiv.

Det som styrer min trygghet, er hvordan du møter meg. Bård Fyhn, postdoktor

– Husk å gi tilbakemeldinger. Det er noe alle trenger. Be om tilbakemelding selv også, det viser at du har lyst til å lære og tør å gjøre deg sårbar. Kommer vi dit at folk kan kjenne seg trygge nok til å være seg selv, får vi ut det beste hos hverandre, understreker han.

Han minner om at dette er en kontinuerlig jobb:

– Opplevelsen av psykologisk trygghet er noe som kan variere over tid, så vi blir dessverre aldri ferdig med å jobbe med det. For å følge opp tryggheten kan det være nyttig å både gjøre anonyme kartlegginger gjennom spørreskjema, og følge opp den enkelte gjennom jevnlige samtaler.

Ledere trenger også trygghet

Ledere har et særskilt ansvar for den psykologiske tryggheten i teamet og organisasjonen. Men Fyhn vektlegger også at ledere trenger å kjenne seg trygge.

– Psykologisk trygghet er noe vi alle bidrar til, så jeg oppfordrer alle til å bidra inn for å skape det miljøet en ønsker. Tryggheten man kjenner på i kollegiet vil også påvirke hvordan vi utøver jobben vår. Har du opplevd brudd på tryggheten i ledermøtet, vil det være vanskelig ikke å bli påvirket av det når du etterpå står i klasserommet med barna.

Et verktøy Fyhn har god erfaring med, er Start Smart. Det finner du her: 

Start Smart (nhh.no)

Gjennom dette kan man både bli bedre kjent med hverandre i gruppen sin og gjøre nødvendige avklaringer for et godt samarbeid. Men ingenting erstatter den jevnlige kontakten mellom oss som kolleger.

– Vektlegg å bygge relasjoner og bidra til et inkluderende arbeidsmiljø der folk føler seg sett. Det vil ha betydning både for barna, oss selv og jobben vi utfører, sier Fyhn.