Denne kronikken er skrevet av Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, og sto i Stavanger Aftenblad onsdag 4. desember. 

Statens trang til å registrere, lagre, koble og bruke stadig mer data som grunnlag for offentlig forvaltning, reiser et viktig spørsmål: Hvem verner barnas personvern? Vi kan åpenbart ikke sette vår lit til Kunnskapsdepartementet, som også i 2008 ønsket å opprette slike registre. Den gang ble forsøket sterkt kritisert og parkert, men nå forsøkes det altså på nytt.

Ikke ett barn skal gå fri

Blant opplysningene som skal registreres, er barnets personnummer, foreldrenes betalingsevne, forhold knyttet til minoritetsspråklighet og vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller individuell tilrettelegging. I skoleregisteret skal også fravær registreres, sammen med resultatene fra nasjonale prøver og vitnemål fra 10. klasse. Slik skal hvert enkelt barn kunne følges gjennom alle sine år i barnehagen og skolen. Det skal verken spørres om samtykke, eller gis anledning til reservasjon mot å bli registrert.

Men det stopper ikke her. Ønsket er å koble personopplysningene til individregistre fra andre samfunnsområder, som sysselsetting, inntekt, helse og trygd. Jo mer staten vet om den enkelte borger, jo bedre! Om bare tilgangen på personopplysninger økes, og forskere og statsforvaltning får tilgang til å bruke opplysningene som de vil, kan samfunnsutviklingen styres gjennom endring av barnehagen og skolen.

Hvor ble det av personvernet?

Departementets høringsnotat mangler en reell drøfting av personvernkonsekvensene som følger av å opprette dataregistre som muliggjør overvåkning av alle barn og unges barnehage- og skoleforløp. Denne mangelen er svært urovekkende.

For under tre år siden etterspurte personvernkommisjonen en nasjonal personvernpolitikk som ser på personvernets status i Norge i dag og i tiden som kommer. En slik politikk er avgjørende når statsforvaltningen blir stadig mer datadreven. Både barns og voksnes personvern svekkes om ingen tar ansvar for det totale omfanget når ulike departementer oppretter nye individregistre.

Som personvernkommisjonens uttrykte det: Ved utforming av regelverk vurderes personvernkonsekvenser gjerne i begrenset grad, eller ikke i det hele tatt. Dette kan føre til at en rekke tilsynelatende mindre inngripende hjemler innføres, noe som samlet kan skape et overvåkningstrykk på befolkningen.

Kunnskapsdepartementets høringsnotat er på ingen måte en mindre inngripende hjemmel, noe som viser at det er tvingende nødvendig med en personvernpolitikk som bidrar til å åpne opp en offentlig samtale om personvern, og gjøre den til en inkluderende og viktig debatt om grunnleggende verdier, samfunn og demokrati. Alle burde være opptatt av departementets register-forslag, og bidra til denne debatten nå!

Hvorfor følges ikke utredningsinstruksen?

Personvern er en menneskerett og en grunnleggende demokratisk verdi, på lik linje med ytringsfriheten. Men der forsøk på inngrep i ytringsfriheten møtes med høylytte protester, blir lignende inngrep i personvernet knapt oppdaget. Derfor har forvaltningen en egen instruks om utredning av statlige tiltak, der det fremheves at om foreslåtte tiltak berører prinsipielle spørsmål, skal utredningen drøfte disse på en balansert, systematisk måte.

I instruksens veileder poengteres det videre at uansett grad av usikkerhet knyttet til et gitt tiltak, bør man søke å unngå å systematisk overvurdere nyttevirkninger og undervurdere kostnadsvirkninger. Da er det ikke bare graverende, men rett frem alarmerende, at departementet avfeier de personvernmessige konsekvensene av eget lovforslag som ubetydelige i forhold til den angivelige samfunnsnytten av å kunne overvåke alle barn gjennom et kvart århundre.

Vi må verne barnas personvern

Kunnskapsdepartementet ønsker nå å opprette det som fort blir landets mest omfattende personopplysningsregistre, både når det gjelder opplysningenes art, omfang og koblingsmuligheter. I prinsippet vil dette bety at registrene over tid vil omfatte tilnærmet hele befolkningen.

Gjennom et nei til opprettelsen av de foreslåtte registrene, verner vi ikke bare det enkelte barns personvern, vi verner personvernet i stort – som menneskerett og grunnleggende samfunnsverdi!