I fjor undersøkte Utdanningsforbundet arbeidstiden i barnehager innenfor KS-området. 

Nå foreligger rapportene for barnehager i tariffområdene PBL (Private Barnehagers Landsforbund) og Oslo kommune.

Sammen tegner de tre rapportene et dystert bilde av bemanningssituasjonen for både de ansatte og for barna.

Rapportene viser at de færreste barnehagelærere får tatt ut tiden de har til planlegging. Årsaken er lav bemanning og høyt sykefravær. Denne tiden, som er avgjørende for å sikre et godt pedagogisk innhold i barnehagen, blir spist opp av andre presserende oppgaver.

Det betyr at barnehagelærere stadig må jobbe lengre dager enn det de egentlig skal, fordi det er uforsvarlig å gå fra barnegruppen når det er for få ansatte på jobb. Dette ekstraarbeidet får de sjeldent igjen for, hverken i timer eller i penger. Det fører til at den pedagogiske virksomheten og oppfølgingen av enkeltbarn blir dårligere.

– Barnehagelærere er folk som strekker seg lengre enn langt for å gi det beste utgangspunktet til barna våre. De har høy utdanning og den beste kompetansen på hvordan små barn utvikler seg og lærer, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll. 

– Men så ser vi at rammene er såpass dårlige at de ikke får tid til å gjøre jobben sin ordentlig, og at de attpåtil ikke får kompensert for den tida de jobber overtid for å få dagen til å gå rundt. Det er rett og slett uholdbart, tordner Røsvoll.

– Uforsvarlig barnehagepolitikk

Røsvoll peker på at både ansatte og foreldre nå roper varsko om den akutte bemanningssituasjonen, og benytter sjansen til å advare kraftig mot forslag om løpende opptak.

– Nå har vi det svart på hvitt at dette ikke bare gjelder i noen områder. Dette er et landsomfattende problem, og må løses nasjonalt. At enkelte partier i disse dager legger fram valgløfter om løpende opptak i stedet for å løse bemanningskrisen, er helt ubegripelig. Det kan ikke betegnes som annet enn uforsvarlig barnehagepolitikk.  

Røsvoll påpeker at løpende opptak kan koste opp mot 8 milliarder kroner, ifølge beregninger fra Finansdepartementet.  

– Før politikerne overhodet kan vurdere å bruke så mye penger på nye opptaksregler, må tilbudet til barna være godt nok. Det er det ikke i dag.

– Vi står sammen med foreldre som krever bedre barnehager for barna våre. Nå må politikerne og arbeidsgiverne våkne, og gjøre noe med den akutte bemanningskrisen i landets barnehager. Det må legges penger på bordet, sier han.

Planleggingstid forsvinner – kvaliteten svekkes

I PBL og Oslo kommune har barnehagelærere 33,5 timer av det som kalles bunden tid, som skal tilbringes i barnehagen, og fire timer ubunden tid, som er avsatt til planlegging og for- og ettarbeid.

Problemet er at de fire timene som skal avsettes til planlegging, ofte forsvinner.  

Hele åtte av ti barnehagelærere opplever at de må ofte eller av og til jobbe overtid, og flertallet av disse sier at denne overtiden må tas av den tiden de skulle hatt til planlegging. 

– På grunn av for lav bemanning og høyt sykefravær, blir barnehagelærerne tvunget til å prioritere bort arbeid som skaper en meningsfull og innholdsrik hverdag for barna. Det er barna det rammer, understreker Røsvoll.  

Barnehagelærerne trekker fram flere ting de ikke får tid til, inkludert planlegging av aktiviteter og prosjekter for hele barnegruppa, tilrettelegging for enkeltbarn, oppfølging av barn med spesielle behov og veiledning av ansatte. 

– Det bør bekymre oss alle at så mange som tre av fire barnehagelærere forteller at den manglende planleggingstid går utover oppfølgingen av enkeltbarn, og at halvparten sier de har for dårlig tid til å følge opp barn med spesielle behov.

Bruker fritida og jobber gratis

De færreste får igjen de tapte planleggingstimene på et senere tidspunkt. Kun én av fem i Oslo kommune, og én av fire i PBL, får igjen den tapte planleggingstiden.

Et gjennomgående tema blant barnehagelærerne som har bidratt til rapportene er at timene ikke strekker til, noe mange sier de løser ved å bruke fritiden sin til å jobbe gratis.

Blant oppgaver som har økt i omfang og kompleksitet nevnes kravet til dokumentasjon, forventningen om å holde seg faglig oppdatert, samt tilrettelegging for barn med spesielle behov. 

Alt av pedagogiske aktiviteter, planlegging og evaluering, oppfølging av barn, foreldresamtaler osv. er det ikke mulig å gjennomføre med mindre man jobber gratis og på fritiden sin. Hverdagen handler bare om å overleve og å passe på at ingen barn blir skadet. Så jeg/vi får ikke gjort jobben som vi ønsker å gjøre, og barna får ikke det pedagogiske tilbudet de har krav på.  
Sitat fra barnehagelærer i Oslo kommune (side 24)

– Det er svært bekymringsverdig at så mange dedikerte fagfolk føler at de må ofre fritiden sin for å få gjort jobben sin skikkelig. Dette er et symptom på en dypere strukturell utfordring som vi må ta på alvor, sier Røsvoll. 

Flukten vil fortsette

Mangelen på tid reflekteres også i hvor mange barnehagelærere som ser for seg å bli i yrket.

Verst er det i Oslo kommune, der nesten 40 prosent av barnehagelærerne ser for seg å slutte i jobben i løpet av ett til tre år. Oslo kommune mangler fra før av over 500 barnehagelærere for å oppnå dagens barnehagelærernorm.

Tallet på de som ser for seg å slutte i løpet av tre år i PBL er også svært høyt, hele 34 prosent. 

I hele landet er det færre enn én av ti som ser for seg å fortsette jobben i barnehagen mer enn ti år til.

– Når du ikke får tatt i bruk den pedagogiske kompetansen din, og du ser du ikke får gitt barna det tilbudet de har krav på og trenger, da forstår jeg at det er vanskelig å se for seg å bli i yrket i lang tid. Barnehagen kan ikke drive konstant brannslukking. Men sånn oppleves det for mange i dag, dessverre, sier Røsvoll.

Røsvoll peker på at etter loven skal barnehagen være et pedagogisk tilbud. Barn i barnehagen har krav på en trygg og stimulerende barnehagehverdag.

– Men på grunn av manglende ressurser er mange barnehager ikke i stand til å oppfylle loven. Det er og blir et politisk ansvar, avslutter Røsvoll.