Dette sa Røsvoll om fornorskningen på EI-kongressen
Dette sa Røsvoll om fornorskningen på EI-kongressen
Utdanningsforbundets leder beklaget på EI-kongressen den systematiske fornorsking norske lærere utsatte samene, kvenene og skogfinnene for.
Tekst Utdanningsforbundet
Publisert 31.07.2024
Tekst Utdanningsforbundet
Publisert 31.07.2024
Dette sa Røsvoll om fornorskningen på EI-kongressen
Utdanningsforbundets leder beklaget på EI-kongressen den systematiske fornorsking norske lærere utsatte samene, kvenene og skogfinnene for.
For tiden avholder Education International (EI), den globale hovedsammenslutningen for verdens lærerfagforeninger, sin tiende kongress i Buenos Aires i Argentina. Der stiller også Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll, som lørdag deltok i paneldebatt i et forhåndsmøte om urbefolkning.
Utdanningsforbundet har tidligere, på vegne av norske lærere, beklaget den uretten som ble begått mot samer, kvener og skogfinner. På EI-kongressen gjentok Røsvoll denne beklagelsen. Dette er hva han sa:
Jeg er glad for å være her. Dette er min første kongress, og jeg ser frem til å bli kjent med mange av dere denne uken. Jeg vil si litt om hva Utdanningsforbundet har gjort etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen i Norge leverte sin rapport i fjor.
De historiske utfordringene til samene, som er urfolk som bor i de tre nordiske landene, Norge, Sverige og Finland, og i Russland, har vært offentlig kjent og kartlagt gjennom lanseringen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport sommeren 2023. Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen utgjør et solid kunnskapsgrunnlag om fornorskingspolitikken og dens påvirkning på samene, kvenene og skogfinnene. Forhåpentligvis vil rapporten bli ansett som et felles kunnskapsgrunnlag og være utgangspunktet for forsoning i samfunnet.
Etter fem års arbeid presenterte kommisjonen sin rapport, basert på intervjuer med mer enn 700 personer, som tydelig viser at sårene er dype og trenger å helbredes.
Gjennom de 700 vitnesbyrdene har enkeltpersoner eller små grupper kommunisert sine følelser og erfaringer knyttet til fornorskningspolitikken og urettferdigheten. De hyppigste temaene som er knyttet til fornorskning er språk, diskriminering, skolegang og identitet. Det norske skolesystemet har dessverre spilt en betydelig rolle i å gjennomføre statens intensjon om å assimilere samene og de nasjonale minoritetene, kvenene og skogfinnene.
Kommisjonens funn var sjokkerende. Steffen Handal, tidligere leder av Utdanningsforbundet (UEN), formulerte det slik i sin tale til forbundets kongress i november 2023:
«..den norske Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport […] dokumenterer det absolutte moralske lavpunktet i vår samfunns historie og i vårt yrke, det vil si sviket mot samene, kvenene og skogfinnene. Det viser at norske lærere, sammen med kirkens menn, ledet an en politikk med «systematisk fornorsking gjennom utdanning» som fratok hele familier deres språk, kultur og tradisjoner.»
Handal minnet samtidig om at med «røtter som går mer enn 130 år tilbake, organiserte vårt forbund mange av lærerne som hadde samiske, kvenske og skogfinske barn i sine klasserom. Vi må innrømme ansvaret vi har for overgrepene som ble begått mot disse barnas identitet, kultur, språk og selvbevissthet. Det gjør vondt å ta det inn over seg. Hele organisasjonen vår må nå bidra til å revitalisere språket og kulturen til samene, kvenene og skogfinnene – og det må skje i barnehager og skoler.»
Utdanningsforbundet har et selvstendig ansvar for å akseptere sin egen historie og legge til rette for forsoning. På landsmøtet i 2023 ble følgende vedtatt:
«Utdanningsforbundet må igangsette arbeid for å gjøre det mulig for medlemmer og valgte representanter på alle nivåer i forbundet å følge opp forbundets og læreryrkets ansvar i henhold til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Dette arbeidet vil kreve økt kunnskap om perspektiver og utfordringer som samene, kvenene og skogfinnene opplever relatert til deres kultur, språk og tilhørighet.»
For konkrete mål for utdanningssektoren og for Utdanningsforbundet må det legges sterk vekt på følgende saker:
Samiske barn og ungdommer må sikres like rettigheter til utdanning av samme kvalitet som andre elever i Norge. På grunn av den innvirkningen fornorskningen har hatt på samene, har skolen og barnehagen en avgjørende rolle i å revitalisere de samiske språkene, og derfor er det behov for å:
Gi alle samiske barn en individuell rett til å gå i en samiskspråklig barnehage eller avdeling, samt grunnskole.
Rekruttere flere kvalifiserte samiske lærere.
Lovfeste retten til læremateriell på samiske språk.
Hele forbundet, på alle nivåer, er ansvarlig for å gjennomføre denne politikken de kommende fire årene.
Forsømmelsen av det samiske språket i skolene, mangelen på språkopplæring og undertrykkelsen av samene under fornorskningstiden har påvirket samisk kultur og påvirket samenes syn på seg selv. Skolesystemet må bidra til å snu selvfølelsen i en positiv retning ved å gjøre det lettere for elevene å få sine rettigheter til språkopplæring uansett hvor de bor i Norge. Utdanningssystemet må finne ut hvorfor hver tredje elev i skolen slutter med samisk språkopplæring. Vi vil kreve at regjeringen utvikler en plan for å bekjempe den negative trenden blant elevene.
Det er også viktig å utdanne hele samfunnet, og spesielt lærerne, om samisk historie og kultur. Læreplanene sier at alle elever har rett til og bør ha kompetanse på dette området.
Som nyvalgt leder av Utdanningsforbundet vil jeg avslutte mitt korte innlegg og benytte anledningen til igjen, på vegne av Utdanningsforbundet, å be om unnskyldning for den urett og skade norske lærere har påført samene, kvenene og skogfinnene. På vegne av lærerprofesjonen vil vi ta ansvar og jobbe for ytterligere forsoning, og at funnene og anbefalingene i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport følges opp.