Statsoppgjøret: Dette er saken i Rikslønnsnemnda

Konflikten i årets statsoppgjør skal behandles i Rikslønnsemnda 7. november. Her forklarer Unio konflikten punkt for punkt - inkludert når du som jobber i staten kan kan vente deg ny lønn.

Unio gikk ut i streik i staten 24. mai. Streiken ble stoppet av tvungen lønnsnemnd torsdag 6. juni. 7. november skal saken behandles hos Rikslønnsnemnda.

De lokale forhandlingene begynner etter Rikslønnsnemndas kjennelse. Lønnsøkningen kommer derfor ikke på lønnsslippen før tidligst i februar 2025. Det samme skjedde som følge av lærerstreiken i kommunesektoren i 2022.

Det er Rikslønnsnemnda som bestemmer virkningstidspunkt for lønnsøkningen (det vil si når den nye lønnen skal gjelde fra). Normalt vil dette blir satt til tidspunktet arbeidstakerne begynte arbeidet igjen etter streiken, men Unio mener statens opptreden tilsier at dette bør vurderes særskilt i år, da reelle forhandlinger ikke har funnet sted.

Unio oppfordrer sine tillitsvalgte om å forberede de lokale forhandlingene, som begynner etter Rikslønnsnemndas vedtak. Slik kan lønnsoppgjøret effektueres så raskt som mulig. Tillitsvalgte kan for eksempel ha overordnede diskusjoner med arbeidsgiver og de andre forbundene, bli enige om tallgrunnlag, gjennomgå lokal lønnspolitikk og innhente krav fra medlemmene.

Konflikten dreide seg om fordelingen av lønnsmidler.  Staten ønsker en likelydende hovedtariffavtale (HTA) med alle hovedsammenslutningene (Unio, Akademikerne, LO Stat, og YS Stat). Unio og Akademikerne ønsker å beholde sine separate avtaler fra 2016 og 2022, som gir lokal lønnsfordeling. Unios erfaring med å være i samme HTA som LO og YS er at lønnsmassen blir fordelt på en måte som ikke gagner Unios medlemmer.  Det lønnet seg ikke for ansatte med høyere utdanning. Etter en grundig prosess, valgte Unio å inngå en hovedtariffavtale med Akademikerne i 2022. Denne avtalen sikrer større fleksibilitet til å tilpasse lønnsfordeling til de lokale behovene og utfordringene i de ulike statlige virksomhetene.

Staten har ikke vært villig til å forhandle om videreføring av dagens avtale med Unio og Akademikerne i årets oppgjør. Unio og Akademikernes avtale omfatter ca. 56 % av årsverkene i staten som utgjør om lag 59 % av lønnsmassen. Av 191 forhandlingssteder i staten, er Unio og Akademikeravtalen størst i 152.  Derfor gikk disse to hovedsammenslutningene til streik for å beholde sin tariffavtale. Samtidig aksepterte LO og YS statens tilbud om en helt ny og likelydende hovedtariffavtale, men i LO stemte medlemmene ned tilbudet, og LO ba om frivillig lønnsnemnd. Det er dermed bare den minste hovedsammenslutningen i staten, YS, som var fornøyd med statens tilbud, og som står igjen med en gyldig hovedtariffavtale med staten.

Unio varslet streik etter brudd i meklingen, og streiken startet 24. mai. Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd 5. juni. Det betyr at det er Rikslønnsnemnda som settes til å behandle tvistene, og avgi endelige kjennelser i sakene.

Staten som arbeidsgiver fikk et klart mandat fra både sittende regjering og et rødgrønt flertall på Stortinget om å arbeide for én likelydende avtale i staten. Ved forhandlingsstart var dette det eneste tilbudet partene skulle få. Regjeringens klare binding til den ene parten – LO – og den politiske innblandingen, mener Unio ikke hører noe sted hjemme i et lønnsoppgjør som utelukkende skal være partenes ansvar. Unio mener statens arbeidsgiverpolitikk har vært hemmet av politiske ultimatum, noe som har svekket den frie forhandlingsrollen. Unio mener staten i realiteten satte riksmekleren til side og forskutterte utfallet av behandlingen i en tvungen lønnsnemnd.

Staten som arbeidsgiver fikk et klart mandat fra både sittende regjering og et rødgrønt flertall på Stortinget om å arbeide for én likelydende avtale i staten. Ved forhandlingsstart var dette det eneste tilbudet partene skulle få.

Regjeringens klare binding til den ene parten – LO – og den politiske innblandingen, mener Unio ikke hører noe sted hjemme i et lønnsoppgjør som utelukkende skal være partenes ansvar. Unio mener statens arbeidsgiverpolitikk har vært hemmet av politiske ultimatum, noe som har svekket den frie forhandlingsrollen. Unio mener staten i realiteten satte riksmekleren til side og forskutterte utfallet av behandlingen i en tvungen lønnsnemnd.

Unios sak behandles i Rikslønnsnemnda den 7. november, samme dag som Akademikernes sak. De to hovedorganisasjonene holder hver sin prosedyre før staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet holder sin.

For Unio stiller Unios stats forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind og utvalgssekretær Iril Myrvang Gjørv i Unio stat. Prosessfullmektig for Unio er advokat og spesialist i arbeidsrett Christopher Hansteen i Advokatfirmaet Hjort.

I forkant av behandlingen i nemnda, har partene levert sine skriftlige innlegg til Rikslønnsnemnda. Dette gjorde Unio og Akademikerne den 30. september, staten leverte sitt den 9. oktober. Deretter kan partene gi sine kommentarer og tilsvar på hverandres innlegg. Endelig tilsvar må leveres den 16. oktober. For staten er fristen den 28. oktober.

LOs frivillige nemnd behandles 15. november. Rikslønnsnemndas kjennelse kommer først etter at alle tre sakene er behandlet, antagelig i slutten av november eller begynnelsen av desember.

Rikslønnsnemnda består av tre uavhengige nøytrale medlemmer som oppnevnes for tre år av gangen. For perioden 1. mars 2022 – 28. februar 2025 er disse sorenskriver i Buskerud Tingrett Liv Synnøve Taraldsrud, seniorforsker Erling Barth ved Institutt for samfunnsforskning og professor Bjørnar Borvik på det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Leder av nemnda, Liv Synnøve Taraldsrud, har uttalt til frifagbevegelse.no at dette er noe av det mest kompliserte hun har vært borti siden hun ble leder av nemnda, og at de nøytrale medlemmene i nemnda føler på et stort ansvar.

I tillegg til de tre nøytrale faglige medlemmene, oppnevnes det to medlemmer fra partene som har talerett, men ikke stemmerett. I denne perioden er det Statens personaldirektør Gisle Nordheim og forhandlingsleder Egil André Aas i LO stat. Disse to medlemmene skal ivareta arbeidstakernes og arbeidsgivernes interesser.

Unio stiller spørsmål ved habiliteten til de to faste, ikke-nøytrale medlemmene i Rikslønnsnemnda (Statens Personaldirektør og leder av LO Stat), fordi de har direkte interesse i utfallet av saken.

Unio mener deres deltakelse kan svekke tilliten til Rikslønnsnemnda, men Unio mener det er opp til Rikslønnsnemnda selv å avgjøre denne habilitetsutfordringen.

Det er usikkert hva utfallet blir. Rikslønnsnemnda legger vanligvis Riksmeklerens skisse til grunn for sin avgjørelse, men i dette tilfellet kom aldri mekleren med noen skisse.

Staten framsatte et ultimatum under mekling som ble forkastet av Unio og Akademikerne, og senere nedstemt av LO stats medlemmer. LO Stat ville ikke streike, og ble enig med staten om frivillig nemndsløsning av Rikslønnsnemnda. Det er altså en utfordrende og historisk behandling og avgjørelse Rikslønnsnemnda står overfor.