Agder. Oslo. Trøndelag. Hva fylkene har felles? Alle skal nå teste ut anonym retting på videregående. Andre fylker vurderer det samme.  
 
«Det er for elevenes beste, og noe de ønsker!», hevdes det fra politikere som ønsker anonym retting. Men er det virkelig det? 
 
– Det er ingenting som tyder på at dette hjelper elevene, tvert imot, sier sentralstyremedlem Morten Skauen Sørmo.

Uegnet i dagens skole

Sørmo, som i tillegg til å sitte i Utdanningsforbundets sentralstyre også er leder for Kontaktforum videregående opplæring og fagskole, mener slike vedtak virker imot sin hensikt. 
 
– Hele poenget med underveisvurdering, både med og uten karakter, er at elevene skal lære av det. Derfor er det helt nødvendig at det er læreren som kjenner elevene og den enkeltes utvikling, som leser og vurderer det elevene leverer. På den måten kan de gi tilpassede tilbakemeldinger til den enkelte. Det forutsetter kontakt mellom lærer og elev. Det er umulig med anonym vurdering. 
 
– Nå heter det i opplæringsforskriften at hensikten med vurdering er å fremme læring og lærelyst, og elevene kan vise sin kompetanse både muntlig, skriftlig og praktisk. De store, mer tradisjonelle, skriftlige kapittelprøvene erstattes ofte med fagdager, prosjektarbeid og andre aktiviteter der læreren fungerer som veileder. Da må læreren kunne følge elevens utvikling, og anonym retting passer dermed svært dårlig inn i en slik læringsprosess, sier Sørmo.

– Mistillit til lærere

Politikerne som fatter slike vedtak er med på å svekke tilliten ytterligere til norske lærere og lærerstanden, mener han.  
 
– Slike politiske vedtak viser mistillit til lærere og deres yrkesutøvelse, og vitner om liten forståelse for hva vurdering er. Anonym retting bygger på en forestilling om en urettferdig lærer med en vilkårlig vurderingspraksis. Det er et svært uheldig signal, og underkjenner det faglige arbeidet som foregår på skolene.

– Politikerne kan ikke den ene dagen si at lærerne har tillit og skal få større frihet og mulighet til å utøve sin faglighet uten innblanding, når de neste dag foretar grep i strid med profesjonens faglige råd, sier Sørmo.


Morten Skauen Sørmo. Foto: Stig Weston

Vanlig praksis

Sentralstyremedlemmet påstår imidlertid ikke at vurderingsarbeidet er enkelt eller at det ikke gjøres feil.  

– Men min erfaring er at lærerne er profesjonelle og tar vurderingspraksisen sin alvorlig. Vi lærere kryssretter når vi er i tvil om karakterer, vi sjekker med kollegaer når elevene ber om det – og vi bytter besvarelser for å forsikre oss om at vi er samstemte.

– Vi har selvsagt frihet til å bruke anonym retting når vi vurderer det som hensiktsmessig. Men å tvinge det gjennom med politiske vedtak uten pedagogiske vurderinger er noe helt annet, understreker Sørmo.

Rapporter: Lærerne er profesjonelle og rettferdige

Undersøkelser viser også at norske lærere er samstemte.
 
– Derfor blir jeg ytterligere betenkt når så mange politikere, uten empiriske henvisninger, synes å tro at anonym retting skal rette opp eventuelle karaktermessige skjevheter i skolen. 
 
– Anonym retting er allerede både forsøkt og evaluert en rekke steder i Norge. Konklusjonene fra Bergen, Oslo, Rogaland og Møre og Romsdal var tydelige: Anonym retting gjorde ikke at resultatene ble bedre. Flere gikk faktisk også ned i karakter, sier Sørmo, som også peker på et metodisk problem med slik retting: Hvordan vet vi hvilken av vurderingene som er «mest riktig»?
 
Han viser blant annet til evalueringsrapporten som ble lagt frem i Møre og Romsdal da de hadde testet ut anonym vurdering der. Her står det blant annet at «Alle skolene melder at det ikke er signifikante avvik mellom anonym retting og ordinære prøvesituasjoner. Rapporten sier at det ikke er noe som tyder på at vurdering og karaktersetting ikke blir gjennomført på en profesjonell og rettferdig måte.» 
 
– Når konklusjonene er så tydelige burde det være ganske enkelt å legge vekk slike forslag. Kanskje spesielt i en tid som dette, mener Sørmo.

Kostbart grep i knapp tid

Når den svært anstrengte økonomien i kommuner og fylkeskommuner gjør at skolesektoren rammes av nedleggelser og kutt til beinet, gir et slikt grep enda mindre mening, synes Sørmo. 
 
– Slike forsøk kan bli kostbare, selv om det bare gjelder for enkelte prøver i enkelte fag. Eksempelvis er sensorsatsen til skriftlig norsk nesten en halvtime per besvarelse. Slik ekstern evaluering vil medføre ekstraarbeid for de som skal gjennomføre den, og betydelige utgifter for skolene og kommunene for overtid. I tillegg rapporterer lærerne om at de allerede har for liten tid til kjerneoppgavene sine.
 
– Er det virkelig dette politikerne da mener er fornuftig å prioritere, spør Sørmo. 

Konflikt med opplæringsloven, vurderingsforskriften og læreplanene

Et ytterligere argument som taler imot anonym retting er det mer juridiske aspektet – det vil fort komme i konflikt med både opplæringsloven, vurderingsforskriften og læreplanene. I opplæringsforskriften § 9-1 heter det blant annet at «All vurdering som blir gjord før opplæringa er avslutta, er undervegsvurdering. Undervegsvurderinga i fag skal vere ein integrert del av opplæringa, og ho skal tene til å fremje læring, auke kompetansen i faga og gjere opplæringa betre tilpassa den enkelte. Undervegsvurderinga kan vere munnleg, skriftleg eller begge delar.» og videre at elever skal «få rettleiing om korleis dei kan arbeide vidare for å auke kompetansen sin.»

– Begge disse forholdene er nær umulig å få til hvis evalueringsarbeidet skal gjøres av lærere som ikke kjenner elevene. Disse lærerne har ingen forutsetning for å kunne trykke på de riktige knappene eller å vite hvilke tilbakemeldinger som bør gis for å kunne motivere elevene til videre arbeid og utvikling.

I den overordnede delen av læreplanverket heter det videre at «God vurdering, der forventningene er tydelige og eleven deltar og blir hørt underveis i læringsarbeidet, er en nøkkel til å tilpasse undervisningen. Lærerne skal i sin undervisning støtte og veilede elevene til å kunne sette seg mål, velge egnede framgangsmåter og vurdere sin egen utvikling.»

– Hvordan dette kan gjennomføres, hvis retting skal gjennomføres av noen som ikke kjenner elevene, skjønner jeg ikke, avslutter Sørmo.

PS! Om du vil ta et dypdykk inn i Opplæringslovens § 9-1, om formålet med og grunnlaget for vurdering i fag, samt merknadene til forskriften, går du hit.

Om du vil ta et dypdykk inn i Opplæringslovens § 9-11, om underveisvurdering i fag, samt merknadene til forskriften, går du hit.