Utvalget for kvalitetsutvikling, også kalt Prøitz-utvalget etter lederen, professor Tine Prøitz, overleverte sin hovedutredning til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i november. Nå har Utdanningsforbundet levert sin høringsuttalelse til hovedutredningen.

– Utdanningsforbundet stiller seg bak utvalgets vurdering av at dagens system for kvalitetsvurdering har klare svakheter, og at det er nødvendig med omfattende endringer.

– Samtidig er forbundet skeptisk til om de konkrete endringsforslagene fra utvalget vil utgjøre en reell forskjell, sier Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll.

Han peker på at hovedutredningen fra utvalget viser at dagens system for kvalitetsvurdering har en rekke svakheter. Systemet støtter i for liten grad opp under arbeidet med læring og utvikling som skjer i klasserommet.

– Det er betydelig fare for målforskyving, noe som kan medføre skolen legger for mye vekt på det som kan måles og for lite vekt på det som ikke lar seg måle, slik at bredden i opplæringen ikke blir ivaretatt.

– Samtidig er det stor tvil om hvordan resultatene fra systemet kan brukes og hvordan de faktisk brukes, og det er usikkert hvor pålitelige resultatene er, påpeker Røsvoll.

I tillegg er det ingenting som tyder på at omleggingen til et resultatbasert kvalitetsvurderingssystem har ført til bedre læring og en bedre skole. Tvert imot har vi fått flere signaler de siste årene om at norsk skole ikke gir elevene god nok kompetanse, og at lærere ikke får god nok støtte i sitt arbeid.

– Disse funnene er viktige, men alvorlige for norsk skole, sier Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll.

– Omleggingen til resultatbasert kvalitetsvurderingssystem var omstridt fra starten. Utdanningsforbundet har vært blant dem som har advart om at systemet ikke ville gi en bedre skole. Hovedutredningen fra Prøitz-utvalget viser at advarslene var på sin plass, påpeker Røsvoll.

Vil se endringer i klasserommene

I hovedutredningen argumenterer utvalget for at det må utvikles et nytt system for kvalitetsutvikling som i større grad støtter opp under lærernes og elevenes arbeid i klasserommet. Utdanningsforbundet støtter dette forslaget.

– Et system for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling har ingen funksjon om det ikke faktisk fører til endringer i klasserommet. Utredningen fra Prøitz-utvalget viser at dagens system forer nasjonalt og kommunalt nivå med gjennomsnittstall som sjelden endrer seg, og som knapt kan brukes til å utforme skolepolitikk og konkrete tiltak.

– Samtidig gir systemet for dårlig støtte til skole- og klasseromsnivået. Slik kan vi ikke ha det, fastslår Røsvoll.

«Læringsstøttende prøver», et nytt navn på nasjonale prøver?

Som et ledd i å utvikle et nytt system for kvalitetsutvikling foreslår utvalget å avskaffe dagens nasjonale prøver og erstatte dem med nye læringsstøttende prøver. Utdanningsforbundet støtter utvalget i at dagens nasjonale prøver har utspilt sin rolle, men forbundet har ikke tro på de læringsstøttende prøvene som utvalget foreslår.

– Skepsisen handler blant annet om at resultatene skal fortsatt offentliggjøres. I tillegg skal det doble formålet ved dagens nasjonale prøver videreføres. Det vil si at prøvene skal brukes både som styringsinformasjon for kommuner og nasjonale myndigheter og som pedagogisk støtte for lærere i klasserommet.

– Både erfaring og forskning har vist at prøver med doble formål ikke fungerer godt nok, og at faren for uønskede bieffekter er stor.  Det er rett og slett vanskelig å få øye på forskjellen mellom dagens nasjonale prøver, og de «nye» læringsstøttende prøvene som utvalget foreslår, påpeker Røsvoll.

Utdanningsforbundets landsmøte vedtok i november at nasjonale prøver bør avskaffes og erstattes av mer fleksible verktøy som er bedre egnet til å støtte lærernes arbeid i klasserommet. Geir Røsvoll avviser imidlertid at Utdanningsforbundet er motstandere av testing i skolen.

– Vi ønsker oss gode tester og verktøy som er utformet spesifikt for å bidra til lærernes arbeid og elevenes læring og der lærere selv kan bestemme bruken. Etter snart 20 år med dagens testregime er det lite som tyder på at norsk skole har blitt bedre. Da må vi tørre å gjøre endringer, sier Røsvoll.

Kvalitetsdialog

Et viktig punkt i utvalgets nye system for kvalitetsutvikling er å forskriftsfeste kvalitetsdialoger mellom de ulike nivåene i skolesektoren. Utdanningsforbundet støtter forslaget, men med flere forbehold. Spesielt advarer Utdanningsforbundet mot dialoger om kvalitet som foregår ovenfra og ned og som dreier seg om å ansvarliggjøre nivået under for spesifikke resultatmål.

– Kvalitetsdialoger kan være en god ide dersom de bidrar til å formidle lærernes og ledernes kunnskap om situasjonen i klasserommet oppover i systemet. Erfaringene fra klasserommet er kanskje den viktigste styringsinformasjonen vi har i skolen. Derfor må informasjonsflyten i skolen gå nedenfra og opp i mye større grad enn i dag, sier Røsvoll.

Eksamen i ungdomsskolen

I utredningen foreslår et flertall av utvalget å avskaffe eksamen i ungdomsskolen. Utdanningsforbundet er ikke enige i denne konklusjonen og mener begrunnelsen er tynn. Utvalget argumenterer med at fullføringsreformen gir alle rett til opplæring inntil de har bestått videregående, og at det gjør eksamen i ungdomsskolen overflødig. Utdanningsforbundet syns det er vanskelig å se den direkte sammenhengen mellom eksamen i grunnskolen og fullføringsreformen.

I stedet viser forbundet til at det hersker stor usikkerhet rundt eksamen og vurdering generelt som følge av utviklingen innenfor kunstig intelligens.  Eksamens rolle i et framtidig vurderingssystem blir hyppig diskutert. Mens enkelte argumenterer for at eksamen vil bli utdatert i nær framtid, peker andre på at nettopp en tradisjonell skoleeksamen kan bli ekstra viktig i framtiden.

– Vi utelukker ikke framtidige endringer i eksamensordningen, men i forkant av denne viktige debatten virker det forhastet å konkludere med at eksamen i ungdomsskolen må avskaffes nå, sier lederen av Utdanningsforbundet.

Her kan du lese hele høringssvaret fra Utdanningsforbundet.