I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 settes det av 250 millioner kroner av kommunenes frie inntekter til styrking av bemanning i barnehagen.

Det er på langt nær nok, og er heller ikke forpliktende nok for kommunene, sa Geir Røsvoll da budsjettforslaget ble lagt fram.

I dagens høring i utdannings- og forskningskomiteen var beskjeden fra Utdanningsforbundets leder tydelig:

Stortinget bør sette av ytterligere én milliard kroner i 2025 til flere barnehagelærere. 

Et helt barnehageliv

I sin tale til komiteen la Røsvoll vekt på at både ansatte og foreldre krever bedre bemanning i barnehagen. 

For få ansatte, for få ansatte med barnehagelærerutdanning og høyt sykefravær skaper en svært presset situasjon som primært går utover barna. Bemanningssituasjonen er hovedgrunnen til at 1 av 3 barnehagelærere oppgir at de vurderer å forlate yrket. 

– Husk at en stortingsperiode er omtrent like lang som et helt barnehageliv. I denne perioden er det ikke gjort noe som har bedret situasjonen. En hel barnehagegenerasjon har ventet forgjeves på dette Stortinget. Nå er deres aller siste mulighet før valget, sa Røsvoll i sin appell. 

For å møte den akutte bemanningskrisen og starte arbeidet for å nå målet om 60 prosent barnehagelærerdekning, oppfordret Utdanningsforbundet Stortinget til å sette av ytterligere 1 milliard kroner for 2025. 

I tråd med Utdanningsforbundets modell for økt bemanning og flere barnehagelærere, bør disse midlene gå til kommuner som ønsker å ansette flere barnehagelærere for å øke bemanningen utover lovbestemte minstenormer. Ordningen bør omfatte både kommunale og private barnehager.  

Bekymret for kommuneøkonomien

I tillegg ba Utdanningsforbundet om at utstyrspotten til yrkesfagene, som er foreslått på 160 millioner, økes til 200 millioner. 

– Vi deler regjeringens ambisjon om en mer praktisk og variert skole, men det koster, sa Røsvoll. 

Røsvoll ytret også bekymring knyttet til økonomien i kommunene og fylkeskommunene.

– Snart er vi i en situasjon der det bare er regjeringen som har råd til å ha politiske ambisjoner, sa han.

Utdanningsforbundet frykter at kombinasjonen av demografisk og økonomisk press vil føre til for stor sentralisering og kutt i tilbud, slik at man hverken når målene i utdanningspolitikken, eller får dekket behovet til lokalt og nasjonalt næringsliv.

– Det er det fullt mulig for Stortinget å gjøre noe med, avsluttet Røsvoll.