Vold i skolen er på agendaen i ulike kanaler og fora. Korpås viser også til forskning  som bekrefter at ansatte i skolen er en av de mest utsatte yrkesgruppene. Dette kan du lese mer om her på utdanningsforskning.no.  For funn viser til at et høyt antall lærere på grunnskolen har opplevd vold og trusler. Tematikken ble også utgangspunktet for et STAMI-webinar i mars.

– Skoleansatte er en av de mest utsatte yrkesgruppene for vold og trusler, beklager Korpås.

– Også skoleeier og myndigheter

Kunnskapsminister Tonje Brenna fastslo i Dagsavisen i mars at det er rektorer og skolelederes ansvar å sette vold og trusler mot lærere på dagsorden. Korpås er enig, og peker på at rektor har et like stort ansvar for lærernes arbeidsmiljø som rektor har for elevenes læringsmiljø.

– Det er en klar ledelsesplikt å sørge for at arbeidet ikke skaper fysiske eller psykiske helseproblemer. Lærere som blir utsatt for trusler om sykehusopphold og vold skal ikke også oppleve å bli avvist av ledelse og kolleger, mener Korpås, som også sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet.

Og:

– Men det er ikke bare rektors ansvar, understreker Korpås.

– Også skoleeier og myndigheter har også et ansvar for samfunnsutviklingen, og for at skoler har det verktøy som skal til for å sikre både elever og læreres trygghet. Opplæringslovens paragraf 9A har bidratt til bedre trygghet for elevene, men lærernes rettsikkerhet ble samtidig utfordret, sier Korpås.

– Her tenker jeg spesielt på utformingen av bestemmelsen om rektors aktivitetsplikt overfor elever som føler seg krenket av lærer. I forslaget til ny Opplæringslov som ble lansert for en uke siden, er bestemmelsen endret i tråd med Utdanningsforbundets innspill. Det er positivt.

Tid til ledelse viktig

Korpås understreker at Utdanningsforbundet er opptatt av tid til ledelse, og at dette også handler også om tid til å se sine medarbeidere og til å opprette tillitsforhold som gjør at lærere tør gi uttrykk for at de har behov for støtte.

– Terskelen for å be om hjelp til å mestre et vanskelig klassemiljø eller utfordrende elever kan være høy fordi det å mestre enhver elev liksom er kjerneforventningen til lærerjobben – og har du problemer med elevene, kan det føles som om at du ikke strekker til.

Korpås sier at det derfor er avgjørende at læreren føler seg trygg på at skoleledelsen opptrer støttende og ikke avvisende: Trusler og vold mot lærere må bekjempes på samme måte som mobbing og utenforskap blant elever forebygges.

– Slik lærere har ansvar for å skape gode læringsmiljø for elevene, har ledelsen ansvar for å utvikle godt arbeidsmiljø i kollegiet. I en kultur preget av åpenhet, tillit og trygghet, senkes terskelen for å snakke med kolleger og ledelse om utfordringer i lærerjobben.

Også for utagerende elever er skolesamfunnets unnfallenhet og manglende rapportering et stort problem som kan få alvorlige følger, mener lederen av Sentralt lederråd:

– Uten korreksjon er det fare for at eleven lærer at vold og trusler er hensiktsmessige midler for å nå sine mål. Elevene skal lære å bli velfungerende sosiale vesener. Derfor må lærerkollegiet og ledelsen stå samlet om å korrigere elever når de benytter trusler og vold som et middel for å oppnå det de vil.

Her på denne nettsiden kan du lese mer om forebygging og oppfølging av vold og trusler på arbeidsplassen. 

Arbeidstilsynet har en kampanje rettet mot vold og trusler i skolen, og læreres arbeidsmiljø, den kan du se i denne lenken.

– Arbeidstilsynet har også utviklet en femtrinnsmodell som Rektor og tillitsvalgte kan bruke for å kartlegge og risikovurdere farer, planlegge og iverksette tiltak, og evaluere effekten av det de iverksetter, opplyser Korpås.

Høre er om tematikken? Hør på podkasten Lærerrommets episode direkte her:

Episode 90: Hvordan kan skolen jobbe med vold og trusler?