Prøitz-utvalget ble nedsatt i fjor vår, og fikk i oppdrag å gjennomgå bruken av prøver og krav til rapportering og dokumentasjon i skolen. Mandag la de frem sin rapport. Utvalget sier her at dagens nasjonale prøver har svakheter fordi de ikke gir lærerne god nok hjelp i det pedagogiske arbeidet. Derfor ønsker utvalget å avskaffe dagens nasjonale prøver.

– Klokt!

– Denne formuleringen er faktisk ganske nært vårt landsmøtevedtak. Nasjonale prøver har hatt 20 år på å forsvare sin posisjon i norsk skole, men har ikke lyktes. De bidrar til skolestress hos mange elever, og oppleves som lite nyttige for lærerne i deres arbeid med elevenes læring. I tillegg gir de upresis styringsinformasjon, sier Steffen Handal.

Det hersker ingen tvil om at det var et stort behov for en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet, og det hersker ingen tvil om behovet for å gjøre betydelige endringer, understreker han.

– Allerede i utvalgets første delrapport, felles det i realiteten en knusende dom over dagens system: Det er omfattende og svært ressurskrevende, elevenes resultater har ikke blitt bedre og en sannsynlig konsekvens er målforskyving – altså at viktige deler av skolens mandat nedprioriteres til fordel for smale, målbare deler av oppdraget som er gjenstand for testing, sier Handal.

Prøitz-utvalget mener Norge må utvikle et helt nytt system for kvalitetsutvikling der elevenes læring og lærernes arbeid i klasserommet står i sentrum i større grad enn før.

Utdanningsforbundets leder håper at kunnskapsministeren følger opp denne overordnede intensjonen, og at regjeringen innfrir løftene fra Hurdalplattformen om å redusere antall prøver.

– Nå er det viktig at kunnskapsministeren tar inn over seg kritikken av dagens system både fra utvalget og profesjonen.

I vedtaket fra Utdanningsforbundet landsmøte står det at i stedet for de nasjonale prøvene skal det utvikles andre faglig-pedagogiske verktøy som har et pedagogisk formål og som lærere skal bestemme bruken av. De pedagogiske verktøyene skal være tilgjengelige for alle skoler og de skal skreddersys til pedagogiske formål. 

Vil ha læringsstøttende prøver i stedet

Fullt så tydelig har dessverre ikke Prøitz-utvalget vært. Utvalgets flertall ønsker i stedet nye prøver som likner ganske mye på dagens. Flertallet i utvalget foreslår at det fortsatt blir prøver, nå kalt læringsstøttende prøver, i stedet for nåværende nasjonale prøver.

– Det er et godt utgangspunkt at utvalget og Utdanningsforbundet har noenlunde den samme oppfatning av at dagens prøver og dagens system for kvalitetsutvikling ikke fungerer. Men utvalgets forslag til nye læringsstøttende prøver er ikke et godt alternativ til dagens – det kan bety at det blir mer av det samme.

Les også: Utdanningsforbundet går inn for å avvikle nasjonale prøver.

Handal understreker at et av hovedproblemene med dagens nasjonale prøver, er at de skal tjene et dobbelt formål.

– De skal både gi læringsstøtte og styringsinformasjon, men det gjør de ikke i dag. Lærerne finner prøvene lite nyttige og styringsinformasjonen er usikker. Nye verktøy kan ikke ha et slikt dobbelt formål.

– Hvis målet skal være å finne et kvalitetsutviklingssystem som setter elevens læring i sentrum, så er vår anbefaling soleklar: Systemet må endres radikalt, og i an annen retning enn utvalgets flertall foreslår, understreker Handal

Vil fjerne tiendeklasseeksamen

Et av de mest oppsiktsvekkende forslagene Prøitz-utvalget la frem på mandagens pressekonferanse, er at utvalget har gått inn for å fjerne eksamen i tiendeklasse.

Flertallet i utvalget mener det kan stilles spørsmål ved om det er behov for eksamen i grunnskolen. Samtidig mener de hensynet til gyldig og pålitelig informasjon om elevenes læring kan ivaretas gjennom å sikre kvaliteten på standpunktkarakterene. De foreslår derfor, under forutsetning av at det er etablert varige strukturer for kvalitetssikring av standpunktkaraktersettingen, å avvikle eksamen i grunnskolen.

 Utdanningsforbundet stiller seg ikke bak dette forslaget.  

– Dette er noe vi ikke kan stilte oss bak, da vi mener forslaget ikke er godt nok utredet. Eksamen har mange viktige funksjoner, også i ungdomsskolen, blant annet gir eksamen elevene mulighet til å få kompetansen sin vurdert av en ekstern fagperson. Det bidrar også til lærersamarbeid og økt kompetanse om vurdering.

– Det trengs grundigere diskusjoner om hvordan disse funksjonene kan ivaretas dersom eksamen tas bort. Bare å kutte ut eksamen virker forhastet, sier Handal.

Delt innstilling om offentliggjøring

I flere av utvalgets forslag er det uenighet innad. Ett av disse forslagene gjelder offentliggjøring av resultater.

Et flertall i utvalget mener at resultatene fra de nye læringsstøttende prøvene fortsatt skal offentliggjøres, men foreslår at det skal utredes hvordan informasjonen kan presenteres slik at det ikke legges til rette for rangering. Flertallet i utvalget mener Norge skal ha læringsstøttende prøver i lesing, regning og skriving. Et mindretall mener det må utredes hvilke ferdigheter og eventuelt fag vi bør ha flere prøver i.

Utdanningsforbundet er sterkt uenig i at resultatene skal offentliggjøres.

– Tallene og statistikkene som presenteres på bakgrunn av nasjonale prøver, er en håpløs forenkling av virkeligheten og viser en manglende forståelse av hva resultatene forteller og ikke forteller.

Utvalget foreslår imidlertid at det skal utredes hvordan informasjonen kan presenteres på en måte som ikke legger til rette for rangering.

– Det er et lite skritt i riktig retning, men på langt nær nok. Vi har i lang tid sett at offentliggjøring av resultater ikke har tjent noe formål, og i stedet fordummet debatten om kvalitets- og skoleutvikling, sier Handal.

Her kan du lese utvalgets dokument.

Rapporten skal nå sendes ut på høring. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun understreket på mandagens pressekonferanse at hun håper den vil engasjerer mange.

– Jeg håper på mange innspill, understreket kunnskapsministeren.