Høyre har fremmet et såkalt dokument 8-forslag i Stortinget om rådgivningstjenesten i skolen. Partiet vil blant annet innføre krav til kompetanse for å være rådgiver - og vil også vurdere om karriereveileder skal være en egen stillingskategori.

Det foreslås å styrke og videreutvikle videreutdanningstilbudet for alle som jobber med karriereveiledning i skolen. I tillegg vil Høyre sikre ungdomsskoler i områder med høy innvandrerandel tilgang på en minoritetsrådgiver.

Les mer om forslaget: Slik vil Høyre styrke rådgivningstjenesten i skolen - Høyre

Ida Næss Hjetland understreker at det er mye positivt i Høyres ønsker for rådgivingstjenesten.

– Men partiet er tilsynelatende bare opptatt av karriereveiledningen – ikke den sosialpedagogiske rådgivningen, som også er svært viktig. Rådgivernes ulike funksjoner må tydeliggjøres, men samtidig sees i sammenheng. Mange rådgivere er ansvarlige for begge disse oppgavene, de går ofte hånd i hånd, påpeker hun.

Støtter kompetansekrav

Utdanningsforbundet ønsker absolutt en styrking av videreutdanningstilbudet til rådgiverne og støtter i tillegg forslaget om kompetansekrav for rådgiverne.

– Flere minoritetsrådgivere er også positivt, fastslår Næss Hjetland. Hun fortsetter:

– Flere spørsmål må avklares hvis karriereveileder skal bli en egen stillingskategori. Vi diskuterer det gjerne, men Høyre må være klar over at tiltaket kan få både faglige og tariffmessige konsekvenser. Det aller viktigste er uansett at rådgiverne er ansatt på skolen, har pedagogisk kompetanse og er utdannet lærere med videreutdanning innen rådgivning. De må samarbeide tett med lærerkollegiet.

Rådgiverne spiller en sentral rolle i hele skoleløpet. Mange av Utdanningsforbundets medlemmer er rådgivere, men siden de ikke er skilt ut som egen medlemsgruppe, er antallet ukjent.

Samarbeid med NAV og næringsliv

Høyre foreslår også å “utrede hvordan ansvaret for rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten for hele skoleløpet kan samles og koordineres bedre”. Punktet inneholder videre et ønske om “å styrke samarbeidet mellom karriereveiledningen, NAV og arbeids- og næringsliv”.

– Det er selvsagt vanskelig å være imot økt samarbeid og koordinering. Men vi skal være forsiktige med å pålegge rådgiverne enda flere oppgaver. De har allerede for mange som det er - og for lite tid. Det er godt dokumentert at rådgiverne får stadig flere og mer komplekse oppgaver uten at tidsressursen, som er en minimumsressurs, har økt, påpeker Ida Næss Hjetland.

Les også: Utdannings- og yrkesrådgiving og sosialpedagogisk rådgiving i norsk skole anno 2020. En kartlegging av ressurser og arbeidsoppgaver til rådgiving i skolen i Norge