Fredag kom Frontfagsmodellutvalgets rapport (Holden 4), et utvalg som skulle se på utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi. Frontfagsmodellen ble en del av utvalgets arbeid etter betydelig press fra Unio. Det var helt nødvendig fordi modellens legitimitet er svekket over de siste årene.

Frontfagsmodellen har i teorien en fleksibilitet til å prioritere grupper som over tid har blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Dette bekreftes av både Holden 3 og Holden 4-utvalgene.

– Men denne fleksibiliteten har ikke blitt benyttet, noe som har ført til både lave lønnsnivåer og svak lønnsutvikling i noen av velferdsstatens viktigste yrker i offentlig sektor, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

– Dette har utfordret oppslutningen om frontfagsmodellen, og det var derfor svært viktig at Holden 4-utvalget gjorde en vurdering av erfaringene med modellen i lønnsoppgjørene etter Holden 3.

Frontfagsutvalget er tydelige på at modellens praktisering i lønnsoppgjørene er avgjørende for oppslutningen om den:

– Oppslutningen om fronfagsmodellen forutsetter at alle parter over tid oppnår et akseptabelt utfall, slo utvalgslederen fast under dagens pressekonferanse i Finansdepartementet.

Etterlyser mer fleksibilitet

Steinar Holden viste videre til at det er utvalgets oppfatning at modellen gir tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne møte utfordringene som oppstår gjennom en koordinert lønnsdannelse i store forhandlingsområder og behovet for nødvendig allokering av arbeidskraft.

– Men da må fleksibiliteten i modellen bli brukt i praksis, understreker Handal.

Unio-leder Ragnhild Lied understreker at det må bli mulig for offentlig sektor å bruke de andre virkemidlene som i det private når man vil rekruttere og beholde de riktige folkene.

– Privat sektor bruker lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere nødvendig arbeidskraft. Det samme må være mulig i offentlig sektor dersom vi skal opprettholde kvaliteten i de offentlige tjenestene, og sikre nok kvalifisert arbeidskraft i offentlig sektor, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

UNIO: Behov for en mer fleksibel praktisering av frontfagsmodellen 

– Dette er viktig, i særdeleshet slik situasjonen er innenfor en del sektorer i det offentlige nå, her er det i ferd med å bli kritisk, påpeker Handal.

Utdanningsforbundets leder viser spesielt til at vi nå ser kritiske utfordringer når det gjelder å beholde og rekrutter lærere, barnehagelærere, sykepleiere og andre yrkesgrupper i offentlig sektor. Skal disse problemene løses, og velferdsstatens levedyktighet bevares, må partene i de kommende oppgjørene benytte fleksibiliteten i modellen slik at også disse gruppene sikres en akseptabel lønnsutvikling og et bedre lønnsnivå.

– I motsatt fall vil nettopp oppslutningen om frontagsmodellen stå i fare, slik Holden sier. Ikke bare blant de arbeidstakerne som ikke opplever at modellen ivaretar deres lønnsutvikling, men også blant en befolkning som vil oppleve at velferdstjenestene forvitrer på grunn av mangel på arbeidskraft og kompetanse. Det er alvorlig.

– En manglende oppslutning om et system for koordinert lønnsdannelse vil potensielt kunne true norsk økonomi ved at partene ikke lenger vil akseptere spillereglene i modellen, sier Handal.

Særmerknad fra Unio og Akademikerne

At partene i frontfagsutvalget ikke ble enige i punktet som omhandlet praktiseringen av frontfagsmodellen bør få varsellampene til å blinke hos både KS og i staten. Når Unio og Akademikerne markere uenighet i en særmerknad om dette er det et kraftig signal. (Les særmerknaden her på side 22:)

– Det er verdt å merke seg at to store hovedsammenslutninger står samlet med en klar oppfatning av at frontfagsmodellen ikke har blitt praktisert godt. Her må vi se endringer i de kommende lønnsoppgjørene, sier lederen i Utdanningsforbundet.

I særmerknaden heter det blant annet at «Unio og Akademikerne viser til at fleksibiliteten i frontfagsmodellen innebærer at det er rom for ulike økonomiske rammer i ulike forhandlingsområder. Partene i de enkelte forhandlingsområdene bestemmer også sine egne prioriteringer på bakgrunn av behovene i de enkelte sektorene. Lønnsdannelsen må bidra til en effektiv allokering av arbeidskraften og gi rom for nødvendige strukturelle endringer. I konkurransen om arbeidskraft, er det viktig at lønn benyttes i større grad som virkemiddel for å understøtte allokering av arbeidskraft. Særlig i offentlig sektor er det en sammenpresset lønnsstruktur, og høyere utdannede i offentlig sektor sakker akterut lønnsmessig sammenlignet med tilsvarende grupper i privat sektor. Det er derfor svært viktig at den fleksibiliteten som ligger i frontfagsmodellen benyttes, for å sikre nødvendige offentlige finansierte tjenester og velferdsordninger i fremtiden. Avhengig av partenes ståsted og arbeidsmarkedssituasjonen, kan dette bety høyere ramme i offentlig sektor i de enkelte år.»

Videre heter det at «For troverdigheten og legitimiteten til frontfagsmodellen er det viktig med en tilstrekkelig høy organisasjonsgrad både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden slik utvalget også legger vekt på. Organisasjonsfriheten er sentral, og det er viktig at ulike fagforeninger kan ivareta sine medlemmers interesser gjennom egne, selvstendige tariffavtaler, og at tariffavtalenes bidrag til frontfagsmodellen anerkjennes. Det er ikke uvanlig i norsk arbeidsliv at det er ulike tariffavtaler innenfor samme sektor. At organisasjonene har ulik tariffpolitikk og prioriteringer gjenspeiles i tariffoppgjørene.»

– Det er fremdeles praktiseringen av frontfagsmodellen i tariffoppgjørene fremover som vil avgjøre om frontfaget overlever eller ikke. Det er ikke nok at et nytt Holden-utvalg peker på handlingsrommet, det må faktisk brukes, sier Steffen Handal.