I dag ble de nye PISA-tallene publisert. De viser at norske 15-åringers ferdigheter i matte, lesing og naturfag har sunket siden 2018. Norge ligger nå på snittet blant OECD-landene i lesing og matte, og under snittet i naturfag. 

Handal mener at resultatene som ble lagt fram bør tas på alvor.

– Men undersøkelsen gir oss ikke noen enkle årsaksforklaringer. Vi får ikke vite hvorfor gjennomsnittet er svakere i år. Det betyr at vi vet ikke hvorfor resultatene går opp noen år og ned andre, og hvorfor resultatene til norske skoleelever i årets undersøkelse er de svakeste hittil, sier Handal.

– Det er også viktig å huske på at undersøkelsen er gjennomført ved avslutningen av mer enn to års pandemitiltak i Norge. Dette vektlegger også forskerne, understreker Handal. 

Forskjellene øker

Vi vet altså ikke hvordan, eller i hvilken grad pandemien påvirker.

Likevel vet vi følgende:

• Resultatene i år er lavere enn før, og nedgangen er betydelig.
  
  
• Politiske grep som har vært gjort de siste 20 åra for å forsøke å bedre resultatene har handlet om mer testing, økt vektlegging av målbare deler av såkalte «basisfag», som lesing, skriving, regning, og flere undervisningstimer i basisfagene. Dette har ikke bedret resultatene. Tvert imot er de er svakere enn noen gang.
  
  
• I samme 20-årperiode har elevenes motivasjon falt og skolerelatert stress økt. Resultatforskjellene øker mellom elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Samtidig øker de sosiale forskjellene i samfunnet generelt.

Peker på tre grep 

– Nå er det helt avgjørende at vi ikke prøver oss på mer av den politiske medisinen som ikke har virket og som vi har advart mot i årevis. Nå må vi sammen sørge for skikkelige satsinger som vi vet er viktige for å gi elevene en god utdanning, sier Steffen Handal.

Han peker på tre avgjørende faktorer for å snu trenden:

– Alle elever må ha lærere med lærerutdanning.

– Vi må, i samarbeid med elevene selv, skape en skole som motiverer elevene og som bidrar til mindre skolestress.

– Vi må bort fra det snevre kunnskapssynet, og skape rammer for en skole som er mer variert, mer praktisk og som legger vekt på det brede samfunnsmandatet. Det står ikke på viljen hos våre medlemmer. De vil ha denne endringen, men opplever at dagens system og rammer står i veien for å gjøre det de mener er til det beste for barn og unge, sier Handal.