Tillegget på 5,7 prosent gjelder alle ledere som i hovedsak får lønnen sin gjennom sentrale forhandlinger.

– Det er bra at lederlønna i Norge nå har økt, men den bør øke mer, understreker Korpås, som også sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet.

Han viser til den siste rapporten fra OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Organisasjonen har 38 medlemsland, deriblant Norge.

Lavere enn i andre land

– Lederlønningene i Norge fortsatt lave i OECD- sammenheng. Dessverre har ikke dette endret seg over tid. Norske skoleledere tjener godt under OECD-snittet, og det er bare Sverige som har lavere skolelederlønninger enn i Norge, sier Korpås.

Han legger til at Sverige har mange flere private skoler, og at lønnsnivået der til dels er betydelig høyere enn i offentlige skoler - som er de skolene OECD tar for seg i rapporten.

I denne rapporten sammenliknes blant annet lønnsnivåene i utdanningssektoren sett i forhold til alle med høyere utdanning i landet. Allerede i 2018 påpekte Korpås at det lave nivået på lederlønningene her i landet. 

Etter årets norske lønnsoppgjør får alle med høyere utdanning får et sentralt tillegg fra 1. mai 2023 på mellom 26 300 og 43 000 kroner. Alle ledere som hovedsakelig får lønnen sin gjennom sentrale forhandlinger (kapittel 4 i hovedtariffavtalen), får et generelt prosentvis tillegg på 5,7 prosent av den grunnlønna de hadde per 30. april 2023.

Mange kommuner har plassert skole og barnehagelederstillingene i kapittel 3, men at det fortsatt er en mindre andel igjen i kapittel 4, både i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

Hovedtariffavtalens kapittel 4 legger overordnede føringer for kommunens avlønning av de aller fleste ansatte i kommunene, blant annet lærere og sykepleiere. Arbeidstakere i kapittel 4 er omfattet av sentrale lønnsforhandlinger, mens arbeidstakere i hovedtariffavtalens kapittel 3 og 5 får lønnstillegg avtalt lokalt i den enkelte kommune/fylkeskommune.

– Ledere skal tjene mer

I tråd med Utdanningsforbundet lønnspolitikk er det slik at ledere må sikres en god lønnsutvikling, og at de skal tjene mer enn dem de er ledere for.

– Vi har politisk vedtatt at ledere må sikres en god lønnsutvikling, og at de skal tjene mer enn dem de er satt til å lede. Nå som særlig lektorlønna fikk et løft, bør dette også gjenspeiles i lederlønningene siden lederlønna skal være høyere enn den lønna de ville hatt i en fagstilling, sier Korpås.

Som kjent har kommunesektoren samlet sett fått en økonomisk ramme på 5,4 prosent i mellomoppgjøret 2023.

Partene lokalt avtaler hvilke lederstillinger som omfattes av hovedtariffavtalens kapittel 3.4. Disse stillingene omfattes ikke av disse sentrale lønnsforhandlingene. For disse forhandles lønna lokalt.

Forhandlingene gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til kommuneøkonomien, kommunens, fylkeskommunens, virksomhetens og bedriftens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet, samt lønnsutviklingen i KS-området og andre sammenlignbare tariffområder.

Etter at lønnssystemet i KS ble endret i 2016, har det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren (TBSK) beregnet lønnsveksten for ledere i kapittel 4 i tillegg til kapittel 4 samlet, gruppe 1 og gruppe 2, samt kapittel 3 og 5.

Figuren under viser lønnsveksten for lederne i kapittel 4 sammenliknet med de andre gruppene i KS området, samt lønnsveksten fro undervisningsansatte og for industrien samlet slik det framkommer av TBU.