Nå vokser Utdanningsforbundet i videregående
Trenden er snudd. Etter noen års nedgang, vokser Utdanningsforbundet igjen i antall medlemmer i videregående opplæring. – Jeg vurderte ikke andre alternativer, sier Stine Haugvaldstad, nyinnmeldt medlem og fersk lærer.
Publisert 14.04.2023 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Publisert 14.04.2023 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nå vokser Utdanningsforbundet i videregående
Trenden er snudd. Etter noen års nedgang, vokser Utdanningsforbundet igjen i antall medlemmer i videregående opplæring. – Jeg vurderte ikke andre alternativer, sier Stine Haugvaldstad, nyinnmeldt medlem og fersk lærer.
Stine Haugvaldstad ved Horten videregående skole begynte som yrkesfaglærer i fjor og meldte seg inn i Utdanningsforbundet i januar. Ved denne skolen har medlemstallet økt med 25 medlemmer de siste fire-fem årene, og Utdanningsforbundet har nå 98 medlemmer. Skolen har om lag 160 lærere totalt.
– Jeg tenkte at det var naturlig å melde seg inn i Utdanningsforbundet siden det er den største organisasjonen for lærere. Jeg sjekket ikke ut andre alternativer en gang fordi det føltes riktig med Utdanningsforbundet, forteller hun.
– En annen viktig årsak til at jeg valgte Utdanningsforbundet var Marianne, som er tillitsvalgt. Hun er veldig engasjert og jeg føler meg trygg på henne og at jeg får hjelp dersom jeg trenger det, forklarer Haugvaldstad.
Siden 2010 har medlemstallet i videregående gått jevnt og trutt nedover, til bunnpunktet i 2021 på 17 008 medlemmer i Utdanningsforbundet. Siden da har medlemstallet økt med 733 medlemmer til 17741 medlemmer. Selv med en nedadgående kurve de siste årene, er, og har vi, hele tiden vært den klart største organisasjonen for lærere og lektorer i videregående.
Aktiv klubb og engasjerte medlemmer
Marianne Zalo har vært arbeidsplasstillitsvalgt ved Horten videregående skole i fem år og trives i rollen.
– Jeg tror en viktig årsak til veksten er at de har en tillitsvalgt de er trygge på, og som de føler kan representere seg om noe oppstår. Det er viktig at medlemmene føler seg godt ivaretatt. Jeg har jobbet lenge ved denne skolen. Det gjør meg kanskje tryggere i rollen og mer uredd, sier hun.
Hun har ikke jobbet så mye direkte med medlemsverving, men opplever at de som allerede er medlemmer er aktive og tar kontakt med nyansatte.
– Medlemstallet har økt jevnt og trutt. Vi har forsøkt å ta opp aktuelle temaer på klubbmøtene, og vært bevisste på å ivareta alle. Vi er en stor skole med både studiespesialisering og mange yrkesfag. Vi har også vært bevisste på å ha så mange ulike stemmer som mulig representert i styret.
Stine Haugvaldstad har merket seg at Utdanningsforbundet har vært aktive i en sak som er viktig for henne.
– Forbundet har jobbet for å beholde full lærerdekning i faget Yrkesfaglig fordypning, et fag jeg mener kanskje er det viktigste faget på yrkesfag. Å kutte i disse timene er lite gjennomtenkt. Jeg er derfor glad for at Utdanningsforbundet kjemper for å beholde disse timene på det nivået det er i dag, sier hun.
Zalo forteller at klubben har et eget Teamsrom, hvor medlemmene kan diskutere ulike saker sammen.
– Det tror jeg er bra, jeg tror flere har skjønt at vi må være litt mer aktive. For hvem passer på lærerne, annet enn fagforeningene? Vi har også et tett samarbeid med Utdanningsforbundet Horten, vi er tross alt ikke en egen øy, men del av en helhet.
Jeg synes det er bra at vi er en organisasjon som følger barna og elevene i hele utdanningsløpet. Marianne Zalo, arbeidsplasstillitsvalgt
Flinke tillitsvalgte
Det er ikke tilfeldig at flere som jobber i videregående opplæring nå velger Utdanningsforbundet, tror Thom Jambak, som leder kontaktforum videregående skole i forbundet.
– Det er nok flere årsaker til veksten. En viktig grunn er at vi har vært gode på å fremme saker som er viktige for lærere og lektorer i videregående. Samtidig har vi et godt utbygd tillitsvalgtapparat med mange flinke tillitsvalgte både på fylkesnivå og i klubbene, som har bidratt sterkt til å snu trenden, sier Jambak.
Størst på yrkesfag
De siste årene har Utdanningsforbundet jobbet målrettet for å styrke yrkesfagene, og vi har flest medlemmer også her, forteller Jambak.
– Utdanningsforbundet har en sterk stemme i nasjonale råd og utvalg, som er viktige for utviklingen av yrkesfagene. Vi er representert i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY). I tillegg jobber vi systematisk opp mot lokale og nasjonale utdanningsmyndigheter og politikere for å styrke faget Yrkesfaglig fordypning og for å rekruttere flere kvalifiserte yrkesfaglærere.
Satsing på studieforberedende
De siste årene har vi arbeidet spesielt med saker som er viktige for lærere og lektorer i studieforberedende utdanningsprogram. Utdanningsforbundet setter nå i gang forsøk med fagnettverk.
– Vi har også jobbet for at Kunnskapsdepartementet skulle opprette et nasjonalt råd for studieforberedende utdanningsprogram. Dette er nå på plass. Rådet skal være et rådgivende organ for statlige myndigheter, og blir en viktig arena for å dele kunnskap og gi nasjonale utdanningsmyndigheter råd og støtte, tror Jambak.
Han trekker også fram eksamen som en viktig sak for videregående opplæring.
I utviklingen av nye eksamensformer har Utdanningsforbundet hatt en klar og faglig stemme. Uten tilbakemeldingen fra våre tillitsvalgte i fylker og på de videregående skolene hadde vi ikke klart å påvirke i så stor grad vi har gjort. Thom Jambak, sentralstyremedlem
Han har tro på at medlemsveksten vil fortsette.
– Utdanningsforbundet er den klart største lærerorganisasjonen i videregående opplæring. Vi er størst enten det dreier seg om lektorer, adjunkter, yrkesfaglærere, lærere i voksenopplæring eller rådgivere. Det gir oss en unik posisjon til å se hele videregåendefeltet i sammenheng, understreker han.
Størrelse gir styrke
Samtidig mener han at størrelsen gir oss styrke, både i lokalt og nasjonalt, på de enkelte arbeidsplassene, i skolepolitikken og ikke minst i arbeidet med å sikre lærere og lektorer bedre lønn og arbeidsforhold.
Han minner om at vi gjennom lønnsoffensiven for lærere og lønnskravene i KS-området de siste årene har prioritert lærere og lektorer med lengst utdanning og ansiennitet.
– Vi har gått gjennom to streiker i KS-området fordi lærere med lengst utdanning og ansiennitet har blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Mange av disse lærerne jobber i videregående opplæring. Jeg tror at medlemmene våre har sett at vi jobber for dem, sier Jambak.
Medlem i sentralstyret