Publisert 15.02.2023Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lederjuss: Dette er rettigheter ved barns sykdom
Hva ligger bak såkalte «sykt barn»-dager? I denne artikkelen får du svar på retten til omsorgsdager og stønad ved barns sykdom.
Rett til fri ved sykdom er et tema som alltid er aktuelt, både ved egen, barns eller andre nærståendes sykdom. Retten til omsorgsdager ved barns sykdom reguleres i folketrygdloven kap. 9. Formålet med kapittelet, er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt når en arbeidstaker må være hjemme i forbindelse med barnets eller barnepassers sykdom, eller ved følge til nødvendig legebesøk selv om barnet ikke er sykt den aktuelle dagen.
Jobb og sammenheng
For å ha krav på omsorgsdager med påfølgende rett til omsorgspenger, er det flere vilkår som må være oppfylt: For det første må vedkommende arbeidstaker være medlem av folketrygden og ha omsorgen for barnet, altså at barnet bor fast hos arbeidstaker, eventuelt at barnet har fast delt bosted hos begge foreldre dersom de er skilt. For det andre må arbeidstaker ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før fraværet. Dette kalles opptjeningstid. For det tredje oppstiller loven et vilkår om tap av pensjonsgivende inntekt. Nærmere bestemt må det være sammenheng mellom fraværet fra arbeidet og barnets/barnepassers sykdom. Hvis vedkommende ikke taper inntekt ved fraværet, for eksempel på grunn av avspasering, er ikke dette vilkåret oppfylt.
Hvor mange omsorgsdager arbeidstaker har krav på, avhenger av samlivssituasjonen og antall barn. Arbeidstaker som har ett eller to barn under 12 år, har som hovedregel 10 omsorgsdager per kalenderår. Har arbeidstaker tre eller flere barn under 12 år, har vedkommende krav på fem ekstra dager, totalt 15 dager. Er arbeidstaker alene om omsorgen, dobles antallet dager. Med «alene om omsorgen» menes at personen er alene om den daglige omsorgen for barnet. Dette må imidlertid søkes om.
Ekstra dager?
En arbeidstaker kan også søke om å få innvilget ekstra dager dersom vedkommende har barn som er kronisk sykt eller har nedsatt funksjonsevne/funksjonshemming. Det samme gjelder dersom den andre forelderen eventuelt ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av sykdom, verneplikt eller fengselsopphold.
Når arbeidstaker tar ut omsorgsdager, skal dette meldes til arbeidsgiver. Det er opp til arbeidsgiver om omsorgsdager kan tas ut i kortere perioder enn hele dager. Spørsmålet må imidlertid drøftes med de tillitsvalgte.
Fraværet meldes i form av egenmelding de første tre kalenderdagene med fravær. Fra og med fjerde dag kan arbeidsgiver kreve at arbeidstaker fremlegger legeerklæring. Det er imidlertid ikke et vilkår om legeerklæring. Arbeidsgiver kan derfor la være å kreve det uten at dette påvirker arbeidstakers rett til omsorgspenger. Dette stiller seg imidlertid annerledes dersom arbeidstaker mottar omsorgspenger direkte fra folketrygden, da kreves det legeerklæring ved fravær utover tre dager.
Så lenge arbeidstaker oppfyller vilkårene for omsorgspenger, skal det utbetales lønn som vanlig. I tilfeller hvor arbeidstaker oppfyller vilkåret om opptjeningstid, men ikke har opptjent hele perioden hos nåværende arbeidsgiver, ytes omsorgspenger fra trygden.