– Frontfagsmodellen har tjent nasjonen godt. Det er ikke noe tvil om det. Det kan den fortsatt gjøre, men praktiseringen av den må også ta hensyn til den kompetansemangelen som deler av offentlig sektor lider under.

– Sånn som den praktiseres i dag, skaper den store utfordringer for det norske velferdssystemet, sa Turid Buan Øfsti fra sentralstyret i sin innledning til saken.

Sentralstyret hadde lagt fram forslag til en helt ny tekst om frontfagsmodellen i dokumentet «Vi utdanner Norge». «Vi utdanner Norge» vedtas på landsmøtet, og inneholder Utdanningsforbundets politikk for de neste fire årene.

Landsmøtet støttet hovedlinjene i forslaget fra sentralstyret, selv om det kom inn flere mindre endringsforslag. Signalet fra landsmøtet var imidlertid klokkeklart: At praktiseringen av frontfaget må endres, og at intensjonene med modellen må etterleves.

Målet var å gjøre Utdanningsforbundets politikk om frontfagsmodellen tydeligere, i tråd med vedtaket fattet på Unio-kongressen i 2021. Unio har over år arbeidet for en annen praktisering av frontfagsmodellen, noe Utdanningsforbundet også har støttet.

Her kan du lese hele vedtaket:

Sak 7.2.5 Praktisering av frontfaget, og krav og forventingar til KS og andre arbeidsgjevarar (pdf)

Bidrar ikke til å løse bemanningskrisa

Buan Øfsti minnet i sin innledning om en tynnslitt tillit til frontfagsmodellen. Deler av privat sektor stikker av lønnsmessig, mens offentlig ansatte holdes stramt innenfor frontfagsrammen.

– Det har de siste årene ført til en mindrelønnsutvikling i offentlig sektor, særlig for skoleverket. Det er lærerstillingene som trekker snittet ned. Samtidig opplever vi en bemanningskrise i helsevesenet, utdanningssektoren og i andre deler av offentlig sektor.

Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først i lønnsoppgjørene, og resultatet blir førende for de andre oppgjørene. Et av problemene med modellen er at det bare er deler av oppgjøret i industrien som forhandler sentralt om våren og blir førende, mens resten forhandler lokalt på høsten. Ofte har disse forhandlingene endt høyere enn rammen. Dette har ført til at industrien over tid har fått en bedre lønnsutvikling enn offentlig ansatte.

Ett av tre mål med modellen innfris ikke: Den økonomiske rammen i offentlig sektor må være fleksibel nok til å sørge for flytting av arbeidskraft til velferdstjenester med store rekrutteringsutfordringer, med lønn som virkemiddel.

Turid Buan Øfsti, sentralstyremedlem

Det er også ny leder i Utdanningsforbundet fra nyttår, Geir Røsvoll, opptatt av.

– For at vilkårene skal bli bedre må frontfagsmodellen praktiseres i tråd med intensjonene, noe den ikke har blitt de senere årene. Resultatet er at utdanningsgruppene i offentlig sektor, og lærere i særdeleshet, har blitt hengende etter lønnsmessig. Det er ikke en bærekraftig utvikling for velferdsstaten, uttalte han da han ble valgt.

Forventninger til arbeidsgivere

Landsmøtet ønsket også å gjøre forventningene til arbeidsgiverne, og ikke minst KS, tydeligere. Ved å legge til et nytt avsnitt i «Vi utdanner Norge» presiserer Utdanningsforbundet sine forventninger om at arbeidsgivere må anerkjenne viktigheten av lærerutdanning og etterfølge lovfestede utdanningskrav.

Særlig er det avgjørende at KS og andre arbeidsgiverne anerkjenner at skoleverket ikke har hatt den samme lønnsutviklingen som andre i kommunale sektor, og at lønnsnivået til barnehagelærerne er for lavt.