• Lærerstreiken medførte ingen klar og umiddelbar fare for liv, personlig sikkerhet eller helse. Kunnskapsgrunnlaget som ble brukt fra regjeringenes side om de faktiske konsekvensene, var først og fremst basert på diffuse «bekymringer.»
  
  
• Lærerstreiken ble knyttet til en rekke problemer som ikke er lærernes ansvar, men et klart helsefaglig ansvar. Elever med helseutfordringer må få helsehjelp.
  
  
• Lærerstreiken førte til at kommunene sparte store lønnskostnader. De kunne ha brukt de innsparte midlene på tiltak overfor elevene for å dempe de negative effektene av lærerstreiken. Det skjedde bare i begrenset grad.
  
  
• ILO har flere ganger bedt Norge om å unngå et absolutt streikeforbud, men heller avhjelpe de negative konsekvensene av en streik med andre og mindre inngripende tiltak. Til tross for dette, valgte staten å gripe inn med tvungen lønnsnemnd i stedet for å etablere kompenserende tiltak og minimumstjenester.

Her kan du lese klagen i sin helhet

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er FNs organisasjon for arbeidslivet og arbeider for å sikre arbeideres rettigheter verden over. ILO arbeider for å sikre rettigheter i arbeidslivet, sosial rettferdighet og anstendige arbeidsforhold for alle. Organisasjonen er basert på en trepartsstruktur der samarbeid og sosial dialog mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter spiller en nøkkelrolle. ILO utvikler, overvåker og håndhever internasjonale arbeidsstandarder gjennom konvensjoner og anbefalinger.

Hvorfor vil Utdanningsforbundet sende denne klagen til ILO?

Utdanningsforbundet sender klage til ILO for å beskytte lærernes streikerett. Tvungen lønnsnemend griper inn i lærernes rett til å streike. Retten til streik er en grunnleggende menneskerettighet og er vårt viktigste kampmiddel for bedre arbeids- og lønnsvilkår for våre medlemmer.

Dersom Norge fortsetter å gripe inn i lærerstreiker med tvungen lønnsnemnd er det en fare for at KS kan unnlate å gå i reelle forhandlinger med Utdanningsforbundet, fordi de vet at streiken uansett vil bli stanset etter en viss periode.

Helt kort - hva er bakgrunnen for klagen?

Lærerne streiket i 2022 fordi Utdanningsforbundet ikke kunne akseptere at lærerne nok en gang ble lønnstapere under hovedoppgjøret i 2022.

27. september besluttet Regjeringen å stanse streiken ved bruk av tvungen lønnsnemnd. Stortinget vedtok senere lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom Utdanningsforbundet og KS. Det var derfor i prinsippet Rikslønnsnemnda som avgjorde hovedoppgjøret 2022 i kjennelse 17.02.23.

Hva er hovedpunktene i klagen?

Norske myndigheter hadde ikke adgang til å stoppe lærerstreiken 27. september 2022. Beslutningen om tvungen lønnsnemnd er i strid med lærernes streikerett som er beskyttet av følgende ILO-konvensjoner:

• Konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten
• Konvensjon nr. 98 om retten til å organisere seg til å føre kollektive forhandlinger
• Konvensjon nr. 151 om vern av organisasjonsretten og ordninger for fastsetting av arbeidsvilkår i offentlig tjeneste
• Konvensjon nr. 154 om fremme av kollektive forhandlinger

Hvorfor mener UDF at det ikke var greit at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd?

Vilkårene for å stanse en streik forelå ikke. Lærerstreiken i 2022 medførte ingen klar og umiddelbar fare for liv, personlig sikkerhet eller helse. Kunnskapsgrunnlaget som lå til grunn for Regjeringens beslutning om tvungen lønnsnemnd viser at streiken ble stanset uten kunnskap om de faktiske konsekvensene, men først og fremst basert på diffuse bekymringer. Lærerstreiken ble knyttet opp mot en rekke problemer som ikke er lærernes ansvar, men et klart helsefaglig ansvar.

Vi legger ikke skjul på at en lærerstreik får negative konsekvenser ved at mange elever mister undervisning. Men vi viser samtidig til at Utdanningsdirektoratet konkluderte i rapport 27.09.22 med at det fortsatt var tid for å kunne gi elevene et godt og tilstrekkelig faglig og sosialt utbytte dette skoleåret.

Hva burde myndighetene gjort i stedet for å bruke tvungen lønnsnemnd?

Myndighetene burde sett på andre og mindre inngripende måter for å dempe de negative konsekvensene av streiken.

Kommunene sparte store lønnskostnader for lærerne da de streiket. Norge burde krevd at kommunene brukte disse midlene på tiltak overfor elevene for å dempe de negative effektene av lærerstreiken. De elevene som hadde helseutfordringer, burde fått helsehjelp!

Hva skal til for å gripe inn med tvungen lønnsnemnd?

Det må foreligge en klar og umiddelbar fare for liv, personlig sikkerhet eller helse. Det finnes også en åpning der det foreligger en såkalt «state of emergency.»

På hvilken måte mener vi at det ikke var sammenheng mellom de helserelaterte episodene og skolens mandat?

I Regjeringens beslutningsgrunnlag som grunnlag for å avslutte streiken nevnes eksempler på en del helserelaterte episoder som knyttes til lærerstreiken. Dette er for eksempel forverret psykisk helsetilstand hos enkeltelever (eksemplifisert gjennom selvskading, emosjonelle forstyrrelser, vekttap, depresjon, angst og suicidale tanker). Dette er forhold som ligger utenfor det ansvaret lærere har etter opplæringsloven og læreplanverket og er i stedet et klart, helsefaglig ansvar. Elever som har slike utfordringer, må få helsehjelp!

Hvorfor mener Utdanningsforbundet at vi kan få medhold i denne saken?

Norges bruk av tvungen lønnsnemnd er omstridt og kritisert. Ved flere anledninger har Norge fått kritikk av ILO for å stanse streiker på et for svakt grunnlag og uten å møte de negative konsekvensene av en streik med andre og mindre inngripende tiltak enn tvungen lønnsnemnd. Lærerstreiken i 2022 ble stanset på et svakt grunnlag og uten at Regjeringen forsøkte å igangsette andre og mindre inngripende tiltak.

Hvorfor har det tatt så lang tid å lage klagen til ILO?

Det er mye arbeid knyttet til en slik klage. Aller først hadde vi en grundig politisk behandling i organisasjonen etter at loven om tvungen lønnsnemnd var til behandling i Stortinget 29.11.22 (første behandling) og 6.12.22 (andre behandling).

Etter at Rikslønnsnemnda avsa kjennelse i tariffoppgjøret 2022 den 17.02.23 startet vi opp arbeidet med å utarbeide en klage til ILO. Vi har i arbeidet knyttet til oss en juridisk ekspert på ILO-feltet, og har satt oss inn i avgjørelser fra ILO for å være sikker på at våre beste argumenter kommer frem. Dette arbeidet har vi brukt tid på slik at klagen blir best mulig.

Hva konkret kan vi få medhold i ved å ta dette til ILO?

Vi kan vise at Norges bruk av tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken 2022 var i strid med lærernes streikerett. På den måten setter vi søkelys på lærernes streikerett og kan arbeide mot at staten griper inn i fremtidige streiker.

Har vi støtte fra de andre lærerorganisasjonene i denne klagen?

Vi har tatt kontakt med de andre lærerorganisasjonene om klagen. Vi håper de vil støtte oss.

Er det andre som støtter oss?

Vi har støtte fra Unio, og i tillegg har vi støtte fra Education International (EI). EI er den globale hovedsammenslutningen for lærerfagforeninger. EI har rundt 400 medlemsorganisasjoner i 173 land. Unio har skrevet dette støtteskrivet

Hva er egentlig ILO?

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er FNs organisasjon for arbeidslivet og arbeider for å sikre arbeideres rettigheter verden over. ILO arbeider for å sikre rettigheter i arbeidslivet, sosial rettferdighet og anstendige arbeidsforhold for alle.

Organisasjonen er basert på en trepartsstruktur der samarbeid og sosial dialog mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter spiller en nøkkelrolle. ILO utvikler, overvåker og håndhever internasjonale arbeidsstandarder gjennom konvensjoner og anbefalinger.

Kan ILO dømme noen?

Klagen sendes til Organisasjonsfrihetskomiteen i ILO. Komiteen kan ikke dømme noen. Mandatet til Organisasjonsfrihetskomiteen består i å avgjøre om en gitt lovgivning eller praksis er i samsvar med prinsippene om organisasjonsfrihet og effektiv anerkjennelse av retten til kollektive forhandlinger. Formålet med prosedyrene er ikke å sanksjonere eventuelle brudd, men heller å delta i en konstruktiv trepartsdialog for å fremme respekt for prinsippene om organisasjonsfrihet.

Hva skjer hvis Organisasjonsfrihetskomiteen kommer til at tvungen lønnsnemnd i 2022 var i strid med streikeretten?

En eventuell kritikk av Norge fra ILO får ingen umiddelbare og direkte konsekvenser. Rikslønnsnemndas kjennelse fra hovedoppgjøret 2022 blir fortsatt stående. Kritikken kan vi bruke til å fremme streikeretten og sikre at Norge ikke bryter inn i fremtidige lærerstreiker.

Hvordan blir klagen behandlet og når kan vi forvente en avgjørelse?

Saksbehandlingen i ILO tar tid. Behandlingstiden varierer, men vi ser av lignende saker at det kan ta flere år før behandlingen ferdigstilles.

Hva skjer videre nå?

Organisasjonsfrihetskomiteen vil la norske myndigheter svare på vår klage. Vi følger tett opp behandlingen og resultatet av klagen, og vil oppdatere informasjon om dette på våre nettsider fortløpende.