I 2017 kom det inn et nytt kapittel om elevenes skolemiljø inn i opplæringsloven. Blant annet ble det innført en skjerpet aktivitetsplikt for skolen, ved mistanke om at en som arbeider ved skolen, har krenket en elev.

Lærere opplevde at de i noen tilfeller ikke fikk lagt fram sin side av saken. I tiden etter 2017 fikk Utdanningsforbundet flere meldinger fra lærere som opplevde at deres rettsikkerhet var truet, etter anklage om å ha krenket en elev.

Grunnen var at elevens subjektive opplevelse av å ha blitt utsatt for en krenkelse, ble lagt til grunn uten videre. Lærere fikk ikke mulighet til å gi sin versjon av hendelsen. Noen saker førte til trussel om oppsigelse eller oppsigelse for læreren. I enkelte saker mente læreren at vedkommende kun hadde gjort jobben sin.

Jobbet for fornuftige endringer

Utdanningsforbundet har jobbet for å få til fornuftige endringer i loven. Nå ser det ut som om forarbeidene til ny opplæringslov kan gjøre det lettere å håndtere slike saker på en god måte.

Lærere har opplevd at uenighet om lærerens pedagogiske valg har ført til anklager om krenkelser fra elever. Anklager om krenkelser har også handlet om uenighet om karakter, vurderingsform, grensesetting og innholdet i undervisningen.

Derfor er det bra at det i forarbeidene til den nye opplæringsloven (Prop. 57 L (2022–2023) side 611 ) nå har foretatt en grundigere drøfting av krenkelsesbegrepet, enn det som var tilfellet i 2017. Det er presisert at krenkelsesbegrepet ikke er subjektivt, og at hva som er krenkende oppførsel avhenger av en konkret helhetsvurdering, ikke bare av opplevelsen til den enkelte elev. Faglig uenighet mellom en lærer og en elev, eller uenighet om hvordan en lærer har vurdert en elevprestasjon, vil ikke regnes som krenkelser. Det samme gjelder lærerens irettesettelse av elever.

Ikke krenkelse å bli motsagt

Det er heller ikke en krenkelse å bli motsagt, eller å få høre at andre mener noe annet enn deg. Klasserommene skal være trygge steder for å lufte og diskutere kontroversielle synspunkter, men også for å ombestemme seg og endre mening. Elevene må derfor kunne oppleve uenighet med lærere eller andre elever, uten at dette blir regnet som krenkende.

Kontroversielle standpunkt skal altså ikke uten videre regnes som krenkelser, selv om uttalelsen kan oppfattes fornærmende eller provoserende for enkelte elever. Elevene skal tåle uenighet, både fra andre elever og fra de som arbeider i skolen. Lovgiver mener at lærere skal ha stor frihet til å omtale kontroversielle og vanskelige synspunkter, uten at dette vil regnes som krenkelser.

Utdanningsforbundet håper at nyansering av krenkelsesbegrepet i opplæringsloven kan bidra til bedre praktisering av saker der lærere blir anklaget for krenkelser, men der læreren mener å ha gjort jobben sin. Samtidig er det viktig å understreke at loven også må ivareta elevens selvfølgelige rett til et godt læringsmiljø.

Dette innlegget stod på trykk i Bergens Tidende 27. juni.