Før påske la regjeringen frem sitt forslag til ny opplæringslov. Lovforslaget skal behandles i Stortinget 1. juni. Torsdag 20. april deltok Utdanningsforbundet i høring i Utdannings- og forskningskomiteen. 

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal pekte på to ankepunkter ved lovforslaget, som Utdanningsforbundet mener det er helt avgjørende at politikerne endrer:

• Elevenes rett til å bli undervist av en kvalifisert lærer må lovfestes 
• Læreren må ha det faglige ansvaret for opplæringen

– Må tette to hull i loven

Den viktigste faktoren vi har for å sikre elevenes helhetlige opplæringstilbud er lærere med lærerutdanning. Derfor må politikerne tette disse to hullene i opplæringsloven, sa Handal.

– Uten disse to grepene kan mye annet i lovproposisjonen være forgjeves – fordi loven i så fall ikke slår fast at de som skal gjøre regelverket til god praksis har kompetanse til å gjøre jobben.

Handal understreket at det er læreren som er broen mellom læreplanen og opplæringsloven, og at disse to dokumentene må sees i sammenheng.

– Læreplanen uttrykker hvilke mål vi har for skolen og hva vi som samfunn mener god opplæring er. Opplæringsloven uttrykker hvilke rettigheter, plikter og reguleringer som trengs for at vi skal kunne nå målene i læreplanen. Det er bare lærerne som kan sørge for at målene i læreplanen kan nås, sa Handal.

Bør sikre krav om lærerutdanning 

Regjeringen har varslet at de skal jobbe videre med kompetansekravet for tilsetting. Nesten 1 av 5 som underviser i norske klasserom mangler i dag lærerutdanning, og

Kunnskapsdepartementet selv skriver i proposisjonen at det viktigste for læringen, mestringen og trivselen til elevene er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte eleven.

Nå må vi en gang for alle sikre at det stilles krav om at de som skal tilsettes i lærerstilling, har lærerutdanning, understreker Handal.

– Nå har vi innført lærerutdanningsmodeller som innebærer at de aller fleste utdanner seg til mastergrad. Vi har også brukt milliarder på etter- og videreutdanning, innført kvalifikasjonskrav til lærerutdanning og fagspesifikke kompetansekrav for undervisning, sa han. 

Les også: – Bør lukke bakdøra til klasserommet

Alt dette har blitt innført fordi lærernes kompetanse er viktig for elevene, påpekte Handal.

– Men dere forvalter i dag et regelverk som sier at det er greit at hvem som helst kan praktisere som lærer. Det henger ikke på greip, sa Handal til stortingspolitikerne.

– Dere må sikre at loven slår fast at det er en lærer som skal ha det faglige ansvaret for elevenes opplæring. Det ble foreslått av Opplæringslovsutvalget, men er tatt ut i regjeringens forslag. Det må inn igjen! 

I sitt innspill til Stortinget uttrykker Utdanningsforbundet også bekymring for atregjeringens lovforslag gir kommunene og fylkeskommunene for vid adgang til å bestemme at elevene skal få opplæring som fjernundervisning.

Positive til krav om lærertetthet

Handal understreket imidlertid at Utdanningsforbundet er positive til at Kunnskapsdepartementet foreslår å videreføre reglene som fastsetter krav til lærertetthet på skolenivå.

I evalueringen av lærernormen blir det særlig framhevet at gruppestørrelsen i grunnskolen har blitt redusert på grunn av normen og at dette har vært viktig for lærernes klasseledelse.

– Vi er veldige glade for at regjeringen legger opp til å videreføre normen, sa Handal.

Les Utdanningsforbundets høringinnspill i sin helhet