– Jeg har store forventinger til at regjeringen følger opp det viktige arbeidet som ble uttrykt i Prøitz-utvalgets mandat og kunnskapsgrunnlag, og viser mot og politisk vilje til handling, forandring og forbedring, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.

Oppfølging av kvalitetsutviklingsutvalget

Utvalget for kvalitetsutvikling i skolen, som Handal viser til, er oppnevnt av regjeringen og har vurdert de ulike delene av kvalitetsvurderingssystemet der nasjonale prøver er en sentral komponent.

De leverte sin første delrapport allerede i januar i år. Her kom utvalget med viktige vurderinger av systemet. Det slås fast at kvalitetsvurderingssystemet er omfattende og svært ressurskrevende.

Videre peker utvalget på at en sannsynlig konsekvens er målforskyving, altså at de delene av skolens oppdrag som er gjenstand for testing prioriteres på bekostning av andre viktige oppgaver skolen har.

Samtidig viser utvalgets rapport til at elevenes resultater ikke har blitt bedre i løpet av de mer enn tjue årene vi har hatt nasjonale prøver.

– Det kunnskapsgrunnlaget Prøitz-utvalget leverte statsråden i januar, er egentlig en knusende dom over systemet vi har holdt oss med i lang tid, slår Handal fast. 

– Derfor er vedtaket vårt landsmøte nå har gjort, både svært viktig og riktig. Nasjonale prøver har hatt tjue år på å forsvare sin posisjon i norsk skole uten å lykkes. Tvert imot, det fungerer ikke etter hensikten, det bidrar til skolestress hos mange elever, og oppleves som lite nyttige for lærerne i deres arbeid med elevenes læring.

– Det eneste riktige å gjøre, er å avvikle systemet, sier Handal.

Hensynet til læring må komme først

Vedtaket om at nasjonale prøver må avvikles, må sees i lys av andre overordnede vedtak Utdanningsforbundets landsmøte gjorde på vurderingsfeltet.

Tilliten til lærernes profesjonskompetanse og faglighet, samt hensynet til barn og elevers læringsmotivasjon, var sentrale argumenter for forbundets nye vurderingspolitikk (se under).

– Det er hensynet til elevenes læring og utvikling som må være avgjørende for hvilke prøver og tester vi holder oss med, ikke politikernes rangeringsbehov, sier Handal. 

Usikker styringsinformasjon

Rangering av skoler, kommuner og fylker på bakgrunn av resultater på nasjonale prøver, har vært omdiskutert.

Forkjemperne for systemet har hevdet at testresultatene gir lokale og nasjonale myndigheter viktig styringsinformasjon slik at skolen kan utvikles til det bedre.

Kritikerne har pekt på at resultater ofte presenteres forenklet og at systemet fører til en konkurransetenking heller enn som driver for å hjelpe den enkelte elev i sin faglige utvikling.

Det er hensynet til elevenes læring som må veie tyngst når man velger vurderingsverktøy.

Steffen Handal

Den siste tiden har nasjonale prøvers verdi som styringsinformasjon blitt ytterligere aktualisert, da Frisch-senterets statistikere i sommer kom til andre konklusjoner om hvordan resultatene har utviklet seg enn det Utdanningsdirektoratet har presentert som resultatutviklingen siden 2014.

– I to tiår har vi sett sørgelige eksempler på politikere som feilaktig bruker minimale endringer i enkeltresultater som bevis for egen fortreffelighet eller motstandernes håpløshet, sier Handal.

– I seg selv er denne tendensiøse bruken av tallene et bevis for at verdien nasjonale prøver har for politiske myndigheter, er svært begrenset. I verste fall er det misvisende informasjon, fordi mangelfull forståelse for hva resultatene forteller og ikke, kan føre til at man setter inn lite treffende tiltak, fastslår Handal.

– Når det i tillegg viser seg at landets fremste statistikere ikke er enige om hva tallene faktisk viser, blir det åpenbart at testene ikke kan være viktig styringsinformasjon.

Behov for faglige-pedagogiske verktøy

I vedtaket der Utdanningsforbundet går inn for å avvikle nasjonale prøver, understrekes behovet for å erstatte dagens standardiserte tester med faglige-pedagogiske verktøy som kan brukes på elevenes og lærernes premisser. 

Endringen vil bedre kunne ivareta elevenes behov ved at vurderingssituasjoner vil styres av lærings- og utviklingshensyn, framfor å ivareta myndighetenes ønske om rangering og snever prestasjonsmåling.

– Som lærere blir vi av og til beskyldt for å være motstandere av testing. Det er fullstendig feil. Lærere har alltid drevet testing som en sentral del av vårt arbeid. Vi vet mye om hva slags prøver som virker, og hva som ikke virker, altså hva som bidrar til elevenes videre læring og utvikling. 

– Som landsmøtet vårt har slått fast, er det nettopp hensynet til elevenes læring som må veie tyngst når man velger vurderingsverktøy, presiserer Handal.

Et politisk spørsmål

Det er foreløpig ukjent om, og i hvilken grad, Prøitz-utvalget på mandag kommer til fremme anbefalinger til reduksjon i det totale prøve- og testnivået i skolen, slik utvalgets mandat innebærer.

Det eneste riktige å gjøre, er å avvikle systemet.

Steffen Handal

Men politisk ansvarliggjøring for situasjonen manglet det ikke på i Utdanningsforbundets landsmøtesal.

– Vi har all grunn til å forvente at sterke krefter vil jobbe med nebb og klør for å beholde hver eneste test i dagens system. Men dette er et politisk spørsmål, sier Handal.

– Testsystemet har vokst fram gradvis som resultat av ulike politisk initierte tiltak, og det kreves derfor også politiske beslutninger for å endre det til noe bedre.

Handal avslutter med en tydelig forventning til kunnskapsministeren:

– Dette er et system som elevene ikke ønsker, som lærerne ikke finner særlig verdi i, som bidrar til skolestress og press, og som åpenbart gir høyst usikker styringsinformasjon. Her kan Kari Nessa Nordtun gjøre noe svært viktig for alle elever i norsk skole.