Fredag offentligjorde Utdanningsdirektoratet (Udir) tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). De viser at det er blitt 490 flere undervisningsårsverk i norske grunnskoler sammenliknet med skoleåret 2022/2023 – en økning på 1 prosent.

Samtidig er det nå 6 prosent av de som jobber som lærere i grunnskolen som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting – mot 5,6 prosent i forrige skoleår. Dermed fortsetter økningen i andelen lærere uten godkjent utdanning. 

– Når ansatte i lærerstillinger ikke har lærerutdanning, rammer det først og fremst elevene. Undervisningen blir ikke så god som den burde og mange elever blir ikke fulgt godt nok opp. Vi vet at lærere som har lærerutdanning har en bedre verktøykasse for å kunne tilrettelegge og variere undervisningen, sier leder Steffen Handal.

Les faktaark: Nøkkeltall for grunnskolen

Han påpeker også at GSI-tallene tar utgangspunkt i en antatt situasjon.

– Den viser seg erfaringsmessig å rapportere lavere andel lærerutdanna enn SSB sin rapport, som er et øyeblikksbilde av den reelle situasjonen i skolen. Den faktiske lærerdekningen denne høsten frykter jeg har vært dårligere. 

Vil innføre kompetansekrav

Regjeringen varslet i høst at de vil innføre krav om lærerutdanning ved tilsetting i skolen. Dette er noe Utdanningsforbundet i lang tid har arbeidet for å få plass, som en løsning på utfordringene med å skaffe nok kvalifiserte lærere i norsk skole.  
 
Les også: Vil innføre krav om lærerutdanning (utdanningsforbundet.no)

Handal mener det er helt nødvendig for elevenes læring, læringsmiljøet og det faglige fellesskapet at lærerne har lærerutdanning. 

– Derfor er det utrolig viktig at vi nå får en innskjerping av lovverket slik at det blir et tydelige krav om lærerutdanning for å få fast ansettelse. Vi må håpe og tror at denne negative utvikling vil snu om kort tid.

Flere får spesialundervisning

Det er også en økning i andelen som mottar spesialundervisning, til tross for at det har vært iverksatt en rekke tiltak for å få ned denne andelen. Dette er bekymringsfult. 8,1 prosent av elevene i grunnskolen får spesialundervisning i 2023 (mot 7,8 prosent skoleåret før). Dette tilsvarer 51 000 elever.

Les mer: 8 prosent får spesialundervisning

Andelen med spesialundervisning øker utover i grunnskolen, fra 3,8 prosent på 1. trinn til 11,1 prosent på 10. trinn. 

Mange ukrainske barn mangler et opplæringstilbud

Det har kommet en rekke ukrainske barn til Norge i fjor og i år. I GSI er det registrert 8540 ukrainske fordrevne barn i grunnskolealder med rett til undervisningstilbud i Norge.

Av disse står 4 %, eller 324 barn, uten et fullverdig opplæringstilbud i norske kommuner i dag. Andelen er høyest i Nordland, hvor 13 % av de ukrainske fordrevne barna med rett til oppæring står uten noe tilbud.  

Kravet i opplæringsloven er at barn i skolepliktig alder skal få tilbud om skoleplass innen 1. måned etter registrert ankomst, men en midlertidig regelendring har gitt kommunene en utvidelse av denne fristen til tre måneder for ukrainske flyktninger.

Årsaken til regelendringen er det store antallet flyktninger fra Ukraina som har ankommet Norge på relativt kort tid. Utdanningsforbundet har uttrykt skepsis til denne regelendringen, blant annet grunnet hensynet til likebehandling av barn og ivaretakelse av barns rettigheter. Vi mener derfor at regjeringen snarest må oppheve unntaksbestemmelsen for ukrainske barn. 

Les også: Høring - Forslag om videreføring av midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (utdanningsforbundet.no)

Dette er en utfordring også i tiden fremover. I rapporten Scenarioer for antall flyktninger fra Ukraina i 2023 og 2024 anslår UDI at det i løpet av 2024 vil ankomme et sted mellom 1400 og 20 000 ukrainske fordrevne barn i skolepliktig alder som flyktninger til Norge.