Trygdeoppgjøret 2022 er ferdig: - Regjeringens argumentasjon er for tynn

Sjefsøkonom Erik Orskaug i Unio.
Sjefsøkonom Erik Orskaug er Unios representant i trygdeoppgjøret. Foto: Unio.

Trygdeoppgjøret ble avsluttet i dag. Regjeringen ved arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sto på enigheten Ap, Sp og Høyre har fra Stortinget om at etterreguleringen fra 2021 bare skal gjennomføres med halvparten av avviket på lønnsveksten i fjor.

Tekst Unio

Publisert 18.05.2022 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tekst Unio

Publisert 18.05.2022 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Trygdeoppgjøret 2022 er ferdig: - Regjeringens argumentasjon er for tynn

Trygdeoppgjøret ble avsluttet i dag. Regjeringen ved arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sto på enigheten Ap, Sp og Høyre har fra Stortinget om at etterreguleringen fra 2021 bare skal gjennomføres med halvparten av avviket på lønnsveksten i fjor.

Dette var samtlige organisasjoner uenig i, med litt forskjellig begrunnelse.

– Nå kan saken havne i budsjettsamtalene på Stortinget mellom regjeringspartiene og SV, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.

Unio overleverte 13. mai krav sammen med FFO, LO, Akademikerne, YS, Forsvarets seniorforbund og Senior Norge. De samme organisasjonene pluss LOP står sammen om en protokolltilførsel som argumenter for at det også skulle vært etterregulert for avviket på prisveksten i fjor.

Vil ikke etterregulere for prisvekst

Regjeringen sier rett ut i Prop. 41 L (2021–2022) at de «har ingen prinsipielle motforestillinger mot at avvik i prisveksten for 2021 hensyntas i 2022, men mener fortsatt at forenklingshensyn klart taler for å se bort fra dette i 2022».

– Denne argumentasjonen er for tynn. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at stortingsflertallet ikke vil etterregulere for prisveksten når Stortinget i fjor la om reguleringen av løpende pensjoner til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, sier Orskaug.

Reguleringen i år legger først anslagene i Revidert nasjonalbudsjett, disse er henholdsvis 3,7 prosent for lønnsvekst i 2022 og 3,4 prosent for prisvekst. Det innebærer at løpende pensjoner, før det tas hensyn til etterregulering for avvik for 2021, skal reguleres med 3,55 prosent på årsbasis.

I trygdeoppgjøret i fjor var bommen stor på både lønnsvekstanslaget og prisvekstanslaget. Lønnsveksten ble 1,1 prosentpoeng høyere enn anslått og prisveksten ble 0,7 prosent høyere. Begge avvik skal etter Unios syn regnes inn med 50 prosent vekt i det nye systemet slik at avviket for lønnsveksten blir 0,55 prosent og avviket for prisveksten 0,35 prosent. Regjeringen har nå bare tatt hensyn til det ene av disse avvikene.

Nytt grunnbeløp og nye reguleringssatser:

  • Grunnbeløpet reguleres med 4,84 prosent på årsbasis fra 2021 til 2022
  • Ny gjennomsnittlig G for 2022 blir 109.784 kroner
  • Ny G fra 1. mai 2022 blir 111.477 kroner, tilsvarende en økning på 4,77 prosent
  • Alderspensjon økes fra 1. mai 2022 med 3,53 prosent
  • Årlig vekst i alderspensjon fra 2021 til 2022 blir 4,12 prosent
  • Minste pensjonsnivå og garantipensjon øker med 3,53 prosent fra 1. mai 2022
  • Minstepensjon for enslig pensjonist (særskilt sats) blir 232 816 kroner fra 1. mai 2022
PensjonRelevante saker for pensjonistmedlemmerUnio