Norgeshistoriens lengste lærerstreik ble avsluttet med tvungen lønnsnemd 27. september. I dag, en drøy uke etter, la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Hverken tvungen lønnsnemnd eller budsjettforslaget ser ut til å ta inn over seg lærermangelen, den sviktende rekrutteringen til lærerutdanningene eller det store frafallet fra yrket, mener Utdanningsforbundet.

– Dette er et problem vi ikke kan skyve på lenger, sier Handal.

Regjeringen prioriterer i budsjettet gratis SFO til første trinn og lavere foreldrebetaling i barnehage, framfor å sikre barn i barnehage og elevene i skolen lærere med lærerutdanning, mener Utdanningsforbundet.

– Dette er å starte i feil ende. Vi må sikre elevene rett til lærerutdannede lærere i alle fag, samt en tidsplan for innfasing av dette. Vi registrerer at SV nettopp foreslo å lovfeste elevenes rett til lærerutdannede lærere i alle fag. Vi går ut ifra at de vil følge dette opp gjennom forhandlingene med regjeringen om dette budsjettet, sier Handal.

Desentralisert utdanning

I budsjettforslaget har regjeringen også lagt inn penger til mer desentralisert og samlingsbasert utdanning. Utdanningene tilbys utenfor universitetene og høyskolenes studiesteder og studentene samles jevnlig i løpet av studiet.

– Det er positivt, men det er fortsatt et stort behov for å jobbe med å rekruttere flere til lærerutdanninger og vi trenger flere midler til dette arbeidet, fastslår Handal.

Må innfri ambisjonene

Regjeringen har i Hurdalsplattformen vært tydelige på at den vil møte den varslede lærermangelen med en bred satsing på å rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere i skolen. Den har videre en klar ambisjon om å styrke pedagognormen ved å stille krav om at minst 50 prosent av de ansatte er barnehagelærere.

– Disse gode løftene krever bevilgninger gjennom statsbudsjettet. Det er på tide at vi ser disse ambisjonene materialisere seg gjennom konkrete satsinger, uttaler Handal.

Han peker også på at den foreslåtte økningen på 45 millioner kroner til flere barnehagelærere i levekårsutsatte områder, er positivt for disse stedene, men at det ikke er et krafttak for å nå målet om at 50 prosent av de ansatte skal være barnehagelærere i alle landets barnehager.

Utdanningsforbundet ser også positivt på forslaget om 50 millioner kroner til økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen. Utdanningsforbundet har i lang tid jobbet for mer penger til denne utdanningen. Barnehagelærerutdanningen er en tverrfaglig krevende utdanning og det er behov for å videreutvikle kunnskapsområdene og praksisopplæringen. For å nå målet om 50 prosent barnehagelærere må utdanningen bli mer attraktiv.

Etter- og videreutdanning videreføres

Den mangeårige satsingen på etter- og videreutdanning i skolen, videreføres i all hovedsak på samme nivå som tidligere.

– I dag er det alt for få barnehagelærere som får muligheten til å ta videreutdanning, mange barnehagelærere som ønsker det får ikke tatt videreutdanning. Det er derfor positivt at regjeringen foreslår mellom 400 og 600 flere videreutdanningsplasser for barnehagelærere, sier Handal.

Andre utdanningsrelaterte punkter fra budsjettet

• VGS-elever får økt stipend. Totalt foreslår regjeringen å øke potten for borteboerstipend med 57,3 millioner kroner og utstyrsstipend med 50,1 millioner kroner i 2023. For borteboerstipendet betyr det en økning på 660 kroner i måneden
• Høyere studielån: Regjeringen foreslår at det såkalte basislånet for studenter øker med 3600 kroner i året, opp fra 1500 kroner, som regjeringen egentlig hadde lagt opp til.
• Fjerner mer studiegjeld i Troms og Finnmark: Regjeringen ønsker at folk som bor her skal kunne få kuttet studiegjelden sin med 30.000 kroner i året fra neste år, opp fra 25.000 kroner i år.
• Gratis barnehageplasser til alle som bor i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. I tillegg blir maksprisen kuttet på landsbasis fra 3050 til 3000 kroner. I tillegg blir tredje barn i barnehagen samtidig gratis fra 1. januar.
• Regjeringen legger opp til at utenlandsstudenter heretter må betale for utdanningen i Norge. Ifølge tidligere anslag koster utenlandsstudentene om lag 3,5 milliarder kroner i året.
• Økt tilskudd til skolehelsetjenesten
• Regjeringen foreslår 15 millioner kroner til styrking av kvaliteten i praksisopplæringen i lærerutdanningene
• Forslag om 60 millioner kroner til veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere. Kommuner og private skoler skal kunne søke om tilskudd til å planlegge og gjennomføre selve veiledningen.