Så lite mener KS at lærerne bør få i årets oppgjør

Bilde av tabell. Den viser lønnsvekst i grunnlønnen i de forskjellige stillingsgruppene. — Tabellen viser lønnsvekst i grunnlønnen til de med høyest utdanning og lengst ansiennitet i de forskjellige stillingsgruppene. Jo lengre til høyre i tabellen du går, jo lengre ansiennitet, jo lenger ned, jo høyere utdanning.

Utdanningsforbundet sa altså nei til oppgjøret i kommunal sektor. I denne saken kan du se du hvorfor.

Tekst Osmund Gard Skjeggestad og Marius G. Vik.

Publisert 25.05.2022 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tekst Osmund Gard Skjeggestad og Marius G. Vik.

Publisert 25.05.2022 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Så lite mener KS at lærerne bør få i årets oppgjør

Utdanningsforbundet sa altså nei til oppgjøret i kommunal sektor. I denne saken kan du se du hvorfor.

Utdanningsforbundet har altså valgt å gå til streik i kommunal sektor i år. Mange lurer på hvorfor, siden rammen er på 3,84 prosent i KS, noe som hele Unio og også Utdanningsforbundet har akseptert i både tariffområde stat og tariffområde Oslo.

Problemet i KS er innretningen på oppgjøret, hvordan pengene er fordelt. Lærerne i skoleverket kommer nemlig svært dårlig ut i kommunal sektor i år. Igjen.

Dette er godt illustrert i bildet under. Bildet viser datolønnsvekst («datolønnsvekst» viser endring i lønn fra ett tidspunkt til et annet. I lønnsstatistikken til KS måles datolønnsveksten som forskjellen i månedslønnen per 1. desember den ene året og månedslønnen 1. desember året etter.) i grunnlønnen i de forskjellige stillingsgruppene i kapittel 4 (dette er ekskludert overheng og glidning, som du kan lese mer om her):

Stillingsgrupper	Grunnlønnsvekst stillingsgruppene kap. 4 (sentrale tillegg per 1. mai 2022)
Gruppe 1	0 år	2 år	4 år	6 år	8 år	10 år	16 år
Stillinger uten særskilte krav til utdanning	3,8 %	3,7 %	3,6 %	3,6 %	3,5 %	3,1 %	2,8 %
Fagarbeiderstillinger/tilsvarende fagarbeiderstillinger	6,7 %	4,6 %	3,7 %	3,6 %	3,5 %	3,2 %	3,1 %
Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning	5,9 %	4,3 %	3,5 %	3,5 %	3,3 %	3,1 %	3,0 %
Gruppe 2
Lærer og stillinger med krav om 3-årig u/h-utdanning	8,0 %	5,5 %	3,2 %	3,1 %	3,0 %	2,8 %	2,7 %
Adjunkter og stillinger med krav om 4-årig u/h-utdanning	7,6 %	5,2 %	3,0 %	2,9 %	2,8 %	2,9 %	2,9 %
Adjunkt med tilleggsutdanning og stilinger med krav om 5-årig u/h-utdanning	6,0 %	3,9 %	2,9 %	2,9 %	2,8 %	2,7 %	2,5 %
Lektor og stillinger med krav om mastergrad	5,8 %	3,9 %	2,8 %	2,8 %	2,7 %	2,6 %	2,3 %
Lektor med tilleggsutdanning	5,8 %	3,8 %	2,8 %	2,8 %	2,7 %	2,6 %	2,3 %

Tabellen viser datolønnsvekst i grunnlønnen i de forskjellige stillingsgruppene i kapittel 4. Ansienniteten i antall år mot høyre.

Mens den gjennomsnittlige lønnsveksten i gruppe 1 (de uten høyskole-/universitetsutdannelse) var på 3,2 prosent, var den på 2,9 prosent i Gruppe 2 (de med høyskole-/universitetsutdannelse, her hvor Utdanningsforbundets medlemmer befinner seg).

Det er altså ansatte med lang utdanning og lang ansiennitet som ikke er prioritert i årets oppgjør.

LES OGSÅ: Her ser du meklerens forslag i årets kommuneoppgjør

Dette er hva årets oppgjør ville betydd i grunnlønnsvekst for de ulike gruppene av våre medlemmer i kommunal sektor:

Barnehagelærerne

Ansatte med 3-årig universitets og høyskoleutdanning får med dette et tillegg som ligger på mellom 2,7 og 3,2 prosent – i tillegg får de nyutdannede eller de med kortest ansiennitet fra 5,5 til 8,0 prosent heving av grunnlønna. I denne gruppen finner vi i hovedsak sykepleiere, barnehagelærere og pedagogiske ledere. I tillegg ligger 3,7 prosent av lærerstillingene i denne gruppen.

Tallene for de fleste lærerne, med sine fire år eller lengre utdannelse, er dessverre helt annerledes. Spesielt for de med høyest utdanning.

Adjunktene

I stillingsgruppen med krav om 4-årig universitets og høyskoleutdanning hvor blant andre adjunktene (29 prosent av alle lærerstillinger) ligger, er grunnlønnsveksten riktignok på mellom 2,8 og 3,0 prosent.

For adjunkter uten ansiennitet er grunnlønnsveksten på 7,6 prosent, mens den for de med to års ansiennitet er på 5,2 prosent. Merk dog at fra 2021 så har nyutdannede skolelærere master, slik at særdeles få lærere vil være innplassert her.

De med lengst utdannelse

Dess lengre utdanning du har, dess svakere kommer du ut av årets oppgjør. Det er i disse gruppene hovedvekten av lærerne befinner seg, totalt 68 prosent av alle lærerstillinger.

I stillingsgruppen «Adjunkt med tillegg» og stillinger med krav om 5-årig universitets/høyskoleutdanning, er grunnlønnsøkningen på mellom 2,5 og 2,9 prosent.

For adjunkter med tillegg, uten ansiennitet, er grunnlønnsveksten på 6,0 prosent, mens for de med to års ansiennitet er den på 3,9 prosent. Merk igjen at fra 2021 så har altså nyutdannede lærere master, slik at særdeles få lærere heller ikke vil være innplassert her.

I gruppen «Adjunkt med tillegg», og i stillinger med krav om 5-årig universitets/høyskoleutdanning, er 99,7 prosent av stillingene lærere.

Lektorene

I stillingsgruppen «Lektor» og «Stillinger med krav om mastergrad», hvor 71 prosent av stillingene er lærere, er det gjennomsnittlige grunnlønnstillegget fra 2,3 til 2,8 prosent.

For lektorer uten ansiennitet er grunnlønnsveksten på 5,8 prosent, mens for de med to års ansiennitet er den på 3,9 prosent.

Det samme gjelder for «Lektorer med tillegg», hvor 100 prosent av stillingene er lærere, som også havner på et grunnlønnstillegg fra 2,3 til 2,8 prosent.

For lektorer med tillegg, og uten ansiennitet, er grunnlønnsveksten på 5,8 prosent, mens for de med to års ansiennitet er den på 3,8 prosent.

Lærerne kommer altså dårligere ut enn øvrige, kommunalt ansatte. Igjen.

Fem år med dårligere utvikling enn øvrige kommuneansatte

«Alle skal med» har vært et motto som er blitt gjentatt til det kjedsommelige i lang tid, men realiteten er altså helt annerledes. Det ser du spesielt på følgende utvikling i kommunal sektor de forgående, fem årene. Tabellen under viser årslønnsvekst fra året før i prosent for kommunalt ansatte: