Unio har kommet til enighet med Oslo kommune. Oppgjøret har en økonomisk ramme som er på linje med det som er gitt i kommunesektoren ellers og i staten.
Publisert 25.05.2022Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lønnsoppgjøret: Løsning i Oslo
Unio har kommet til enighet med Oslo kommune. Oppgjøret har en økonomisk ramme som er på linje med det som er gitt i kommunesektoren ellers og i staten.
Løsningen kom over ett døgn på overtid. Fristen var opprinnelig midnatt natt til tirsdag 24. mai.
– Helheten gjør at vi ikke går til streik, sier forhandlingsleder Therese Thyness Fagerhaug i Unio Oslo kommune.
Før forhandlingene prioriterte Unio en høyere ramme enn 3,7 prosent som frontfaget anslo, og et høyt generelt tillegg. I meklerens forslag til løsning i Oslo er rammen 3,84 prosent. Og alle får et generelt tillegg på 3,71 prosent på lønnstabellen, minimum 18.800 kroner, med virkning fra 1.mai.
– Det er viktig for oss at oppgjøret ble bedre enn det som er avtalt i frontfaget. Det ble et akseptabelt lønnsmessig resultat for utdanningsgruppene. Dette gjelder ikke minst for lærerne, sier Thyness Fagerhaug.
Et annet krav fra Unio var ekstra lønnsmessige tiltak i skoleverket. Det ble delvis innfridd ved ekstra skoletillegg på de laveste ansiennitetstrinnene til lektorgruppene, økt kontaktlærertillegg og økt kontaktlærerressurs i både grunnskole og i videregående skole i Oslo kommune.
– Kontaktlærerne får nå mer tid til å følge opp elevene, noe det lenge har vært et stort behov for. De får også bedre betalt for denne viktige jobben. Kontaktlæreren er viktig for elevene, så dette er en riktig satsing fra Oslo kommune, sier forhandlingsleder Therese Thyness Fagerhaug i Unio.
Andre elementer i oppgjøret
Prosentvise helgetillegg ble ikke innfridd, men Unio har fått til økte helgetillegg. Dette har ikke er blitt gjort på ti år. Vi har i tillegg fått bedre formuleringer og bedre muligheter for lønnsmessig uttelling for kompetanse.
– Vi har fått et partsarbeid om arbeidstøy og det skal arbeides med bruken av profesjonskoder for å synliggjøre den ansattes kompetanse og utdanning. Dette er viktig for flere av Unios grupper, spesielt sykepleierne, fysioterapeutene, ergoterapeutene, bibliotekarene og barnehagelærerne, sier Therese Thyness Fagerhaug.
Unio krevde i år også særskilte lønnsmessige tiltak (justeringer) som skulle prioritere høyskole- og universitetsutdannede. Men dette ville ikke Oslo kommune innfri. Til gjengjeld blir det heller ikke lokale forhandlinger.