Arbeidstid i barnehagene: KS avviste Utdanningsforbundets krav
KS avviste Utdanningsforbundets krav i forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale for barnehagelærere. Dermed videreføres den gjeldende avtalen ut 2023.
Tekst Morten Solheim
Publisert 26.01.2022Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tekst Morten Solheim
Publisert 26.01.2022Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Arbeidstid i barnehagene: KS avviste Utdanningsforbundets krav
KS avviste Utdanningsforbundets krav i forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale for barnehagelærere. Dermed videreføres den gjeldende avtalen ut 2023.
Utdanningsforbundet fremmet krav om å sikre styrerressurs i den enkelte barnehage og assisterende styrer i store barnehager.
– Vi ble ikke møtt på dette kravet. KS viste ingen vilje til å forbedre avtalen ved å endre på punktet om styrere og ledere i arbeidstidsavtalen, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.
Dette er uholdbart i en situasjon der problemene tårner seg opp, mener Handal.
– Når KS ikke vil sørge for at kommunene kan bidra til å forbedre styrerressursene, velger de å skyve ansvaret for å løse problemene i sektoren vekk fra lokal barnehagemyndighet og over på staten. Våre medlemmer kan ikke bli brukt i et slik spill.
Handal vektlegger at utfallet er uheldig, og at utviklingen går i feil retning.
– Vi vet at KS er enige med oss i at god profesjonsledelse er nøkkelen til gode utdanningsinstitusjoner. Barnehagelærerrolleutvalget var tydelige på at de oppgavene styreren nå er tillagt, er mer enn en person kan makte. Tilbakemeldingen fra våre egne medlemmer er også klar: Styrerressursen er for knapp. Det er skuffende at KS ikke griper muligheten til å gjøre noe med denne situasjonen, sier Handal.
I barnehagelærerrollerapporten (Børhaug, 2018) kommer det frem at situasjonen bidrar til at styrerens oppgaver delegeres nedover.
Her er vi ved kjernen av problemet, mener Handal.
– Når barnehagelærere må gjøre styrerens oppgaver, får de mindre tid til barna og til planleggingsarbeid. Dette bidrar til å forverre bemanningskrisa i barnehagene, sier Handal.
Fester sin lit til regjeringen
Når Utdanningsforbundet ikke nådde frem med sitt krav om å styrke styrerressursen i arbeidstidsforhandlingene, blir det politiske påvirkningsarbeidet desto viktigere.
– Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen vist at de vil gjøre noe med bemanningssituasjonen i barnehagen, blant annet ved å sikre tilstedeværende styrer i barnehagen. Utdanningsforbundet vil jobbe hardt for at dette innfris. Vi trenger en tilstrekkelig styrerressurs i tillegg til at både bemannings- og barnehagelærernormen må styrkes, sier Handal.
Bemanning først
– Dette er viktig for meg å presisere: Den viktigste kampen for barnehagen nå, er å løse bemanningskrisa. Dette vil vi jobbe beinhardt med i tiden fremover. Vi er utålmodige og forventer at regjeringen leverer på sine løfter. Alle barn har krav på en innholdsrik hverdag i barnehagen. Vilkårene for å gi dem dette er blitt knappere de siste åra. Det trengs et skikkelig løft for kompetanse og bemanning i barnehagen. Det haster, fastslår Handal.
SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehage prolongeres for perioden 1.1.2022-31.12.2023.
Pkt. 4.3 Kompensasjon Kompensasjonen justeres opp til kr. 1.330,- pr. barn per måned med virkning fra 01.01.2022.
Til protokoll:
a) Kommentar til punkt 3.2:
«Minst 4 timer» forstås slik at det også vil være grunnlag for å anvende tid utover 4 timer når det er behov for det. Dette for å sikre fleksibilitet i anvendelsen av tiden barnehagelærer og pedagogisk leder har til planlegging, for- og etterarbeid.
Behovet for tid til planlegging, for- og etterarbeid kan variere i løpet av et år, men skal minst være 4 timer i gjennomsnitt pr. uke for den enkelte. Organiseringen av denne tiden fastsettes etter drøftinger/i samråd med det pedagogiske personalet. Dette innebærer at styrer har et overordnet ansvar og må vektlegge den enkelte pedagogiske leders/barnehagelærers behov for tid. Betydningen av at det pedagogiske personalet sikres medinnflytelse understrekes.
Partene påpeker betydningen av og behovet for planlegging, for- og etterarbeid for å sikre god oppfølging av det enkelte barn og av barnegruppen. Det er viktig at pedagogiske ledere og barnehagelærere får bruke timene til formålet. Dersom det skulle oppstå situasjoner i barnehagen som fører til tap av tid til planlegging, for- og etterarbeid, skal denne tiden erstattes på et senere tidspunkt.
b) Kommentar til punkt 3.5:
I de tilfeller partene har inngått avtale om lønnsreduksjon på 11 % for arbeidstakere som i barnehager/skolefritidsordninger/skole som følger skoleåret (dvs. 38 uker + 5 planleggingsdager) skal det tilsettes i den stillingsprosenten de faktisk jobber i utenom arbeidsfrie perioder, men med 11 % lønnstrekk.
c) Arbeidsgruppe
Det nedsettes en arbeidsgruppe som i avtaleperioden vurderer behovet for å utarbeide felles veiledning om praktisering av avtalen når det gjelder «det øvrige personalet» i skole og skolefritidsordninger. Aktuelle temaer i dette arbeidet er først og fremst arbeidstid og heltid.