Trygdeoppgjøret startet fredag 13. mai med overlevering av krav fra organisasjonene. Det er stor spenning knyttet til hvordan etterreguleringen for 2021 skal gjennomføres.
Publisert 16.05.2022Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Krav i trygdeoppgjøret
Trygdeoppgjøret startet fredag 13. mai med overlevering av krav fra organisasjonene. Det er stor spenning knyttet til hvordan etterreguleringen for 2021 skal gjennomføres.
– Blir vi ikke enige, kan saken havne i budsjettsamtalene som nå starter på Stortinget mellom regjeringspartiene og SV, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.
Organisasjonene viser til at Stortingsflertallet bestående av AP, Sp og Høyre i forbindelse med behandlingen av Innst. 194 L (2021–2022) til reguleringsproposisjonen (Prop. 41 L) står sammen om at avviket på lønn for 2021 skal vektes inn med halvparten, dvs. 0,55 prosent.
AP, Sp og Høyre vil derimot ikke etterregulere for avviket på prisveksten.
– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at stortingsflertallet ikke vil etterregulere for prisveksten når vi nå har lagt om reguleringen til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, sier Erik Orskaug.
– Regjeringen sier rett ut i den aktuelle lovproposisjonen at de «har ingen prinsipielle motforestillinger mot at avvik i prisveksten for 2021 hensyntas i 2022, men mener fortsatt at forenklingshensyn klart taler for å se bort fra dette i 2022». Denne argumentasjonen er for tynn, sier Orskaug.
Lønns- og prisvekst
Stortinget la i fjor om reguleringen av løpende pensjoner til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Her brukes anslagene i Revidert nasjonalbudsjett, disse er hhv. 3,7 pst for lønnsvekst i 2022 og 3,4 pst for prisvekst. Det innebærer at løpende pensjoner, før det tas hensyn til etterregulering for avvik for 2021, skal reguleres med 3,55 pst. på årsbasis.
I trygdeoppgjøret i fjor var bommen stor på både lønnsvekstanslaget og prisvekstanslaget. Unio og de seks andre organisasjonene krever at det i årets trygdeoppgjør skal tas hensyn til at lønnsveksten ble 1,1 prosentpoeng høyere enn anslått og at prisveksten ble 0,7 pst. høyere.
Begge avvik skal regnes inn med 50 pst vekt i det nye systemet slik at avviket for lønnsveksten blir 0,55 pst og avviket for prisveksten 0,35 pst. Samlet avvik er mao. 0,9 pst.