GSI-tallene: – Fortsatt ikke i mål, tross sterk vekst i lærerårsverk

Fredag offentligjorde Utdanningsdirektoratet (Udir) tallene fra Grunnskolens informasjonssystem. Mange av funnene er positive, men fortsatt er det mangler.

Hvert år presenterer Udir tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) rett før jul, et system for registrering av opplysninger om grunnskolen i Norge. Fredag kom tallene for skoleåret 2022/23, med mye interessant.

Inneværende skoleår er det fire år siden minstenorm for lærertetthet ble innført i grunnskolen. Forløperen til lærenormen, var blant annet statlig satsing gjennom øremerkede midler til økt lærertetthet på 1.–4. trinn. Siden 2014 har det blitt 5700 flere årsverk til undervisning i grunnskolen. Bare siden forrige skoleår er det nærmere 500 flere årsverk til undervisning. Lærertettheten har også vært relativt stabil de siste tre årene etter en økning i årene etter innføringen av norm for lærertetthet, spesielt på 1.–4. trinn.

– Dette er svært gledelige tall, og viser at lærernormen fungerer, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.

Skolelederne mener lærernormen fungerer

Åtte av ti skoleledere melder om at lærernormen har fungert, og at normen gjør at lærerne får mer tid til den enkelte elev, og at den legger til rette for bedre tverrfaglig samhandling og profesjonsutvikling blant lærerne. Likevel melder flere at normen kan være noe rigid, spesielt i å fordele lærerressurser mellom trinn. Overgangen fra fjerde til femte trinn oppleves spesielt vanskelig og flere skoleledere ønsker seg et strengere normkrav også på 5. trinn Flere skoleledere peker på at de ofte må bruke mer ressurser på 5.–7. trinn enn det normen krever.

– Det er viktig at vi hele tiden understreker at normen stiller et minimumskrav til ressurser og at skolene og kommunene må vurdere hva som er behovet for tilleggsressurser.

– Normen er et gulv, ikke et tak. Samtidig må vi hele tiden se på om praktiseringen av normen fører til utilsiktede konsekvenser, sier Steffen Handal.

13 prosent oppfyller ikke normen

Selv om det er et tydelig krav til lærertetthet i lovverket, er det fortsatt 13 prosent av grunnskolene som ikke oppfyller lærenormen. Det er behov for omtrent 320 ekstra lærerårsverk for at alle offentlige grunnskoler skal oppfylle normen. Ofte er det bare under et halvt årsverk som mangler.

– Skolene og kommunene har lagt ned en solid innsats med å ansette lærere for å oppfylle lærernormen. Nå er det på tide at kommunene prioriterer å ansette det tilstrekkelige antall lærerårsverk, slik at alle skolene følger lovkravet, sier Handal.

Selv om det har vært en betydelig bedring de siste fem årene, er det på 1.–4. trinn det er flest skoler som ikke oppfyller minstenormen. Sammenlignet med forrige skoleår, er det i tillegg en reduksjon i andel skoler på dette hovedtrinnet som oppfyller normen.

– Evalueringen av seksårsreformen som ble presentert tidligere denne måneden  viste at den ikke har fungert etter intensjonen. Barna møter faglige krav tidligere, og får mindre tid til lek og vennskap. Kontrasten til barnehagen er svært stor, og for at denne overgangen ikke skal bli for stor, er det svært viktig med høy lærertetthet i det første året på skolen, mener Handal.

Ulike bilder av kompetansen til lærere i skolen

Både Udir og SSB publiserer statistikk over lærere i grunnskolen.
Mens Utdanningsdirektoratets data fra GSI viser at 5,3 prosent av lærerne i skoleåret 2021–2022 ikke oppfylte kravene for tilsetting, rapporterer SSB at andelen lærere i grunnskolen uten lærerutdanning var 24,8 prosent(*) i 2021. I årets publisering av GSI-tallene, gjør Utdanningsdirektoratet rede for forskjellene i disse to statistikkildene.

– Tallene fra SSB er de vi ofte henviser til når vi i Utdanningsforbundet prater om andel ansatte i lærerstillinger uten lærerutdanning, da dette er de reelle tallene.

– Andelen ansatte i lærerstillinger uten lærerutdanning er urovekkende høy, men det er svært gledelig at Udir nå har adressert forskjellen mellom GSI-tallene og SSB-tallene, sier Handal.

Les hele rapporten her.

(*) Oppdatert informasjon 20. desember: Disse tallene er det Udir som bruker i sin GSI-rapport. Den observante leser vil se at tallet er høyere enn det Utdanningsforbundet tidligere har operert med. Det er fordi Udirs tall baseres på antall ansatte, og ikke på årsverk.

Sitert

Avbildet: Steffen Handal
Steffen Handal

leder av Utdanningsforbundet