Dette er våre overordnede krav i årets tarifforhandlinger
Dette er våre overordnede krav i årets tarifforhandlinger
I 2022 er det hovedoppgjør. – Vi forventer at arbeidsgiver KS gjør noe med den mindrelønnsutviklingen lærerne har hatt de siste årene, sier Steffen Handal.
Tekst Nina Hulthin og Marius G. Vik
Publisert 15.03.2022Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tekst Nina Hulthin og Marius G. Vik
Publisert 15.03.2022Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er våre overordnede krav i årets tarifforhandlinger
I 2022 er det hovedoppgjør. – Vi forventer at arbeidsgiver KS gjør noe med den mindrelønnsutviklingen lærerne har hatt de siste årene, sier Steffen Handal.
Tariffoppgjøret 2022 er et hovedoppgjør. Det kan forhandles om alle elementene i hovedtariffavtalen, men det er likevel lønn som det utvilsomt er knyttet størst interesse til i det kommende oppgjøret.
Utdanningsforbundets krav, hovedtariffoppgjøret i 2022
Sentralstyret vedtok nylig sine overordnede krav for hele tariffperioden. De er som følger:
Reallønnsvekst til alle gjennom et sentralt prosentvis generelt tillegg og at mindrelønnsutviklingen for lærere i skolen må stoppes.
Sentral lønnsdannelse skal være bærebjelken ved fastsetting av lønn. Dersom lokale lønnsforhandlinger avtales, skal de lokale lønnstilleggene baseres på objektive kriterier som oppfattes som rettferdige, forutsigbare, legitime og etterprøvbare.
Tariffbestemmelser som stiller strengere krav til kommuner om at de skal tilsette lærere med lærerutdanning.
Sterkere og tydeligere sentrale bestemmelser om lokale lønnstillegg for tilleggskompetanse, herunder tvisteløsning ved lokal uenighet.
Lederlønn skal baseres på lederansvaret, kompetanse og størrelsen på den virksomheten man leder, og ikke på resultatbasert måloppnåelse. Ledere skal lønnes høyere enn dem man er satt til å lede.
– Dette er offensive krav. ALLE våre medlemmer, fra lærerne i barnehagene til de som jobber ved universitet/høyskoler, skal ha en reallønnsvekst. Rammen i offentlig sektor må videre være høyere enn i privat sektor. Det vil treffe våre medlemsgrupper godt.
– Samtidig krever vi i år noe ekstra til de lærerne i skolen som har lengst utdanning. Det er fordi disse gruppene har hatt den svakeste lønnsveksten av våre grupper de siste årene, minner Steffen Handal om.
Handal: – KS sitt ansvar
Kravene som er utformet er kommet etter en grundig prosess. Et viktig bakteppe har vært den svake lønnsutviklingen lærerne har hatt de siste årene.
– Vi forventer at KS bruker lønn for å rekruttere til yrkene i kommunene der det kreves høyere utdanning, og at de gjør noe med den mindrelønnsutviklingen lærerne har hatt de siste årene. Dette er KS sitt ansvar. Nå har de muligheten til å vise at de har ambisjoner på vegne av Kommune-Norge!
– Det er altfor mange som får lov til å stå i klasserommene og undervise selv om de ikke har lærerutdanning. Søkertallene til lærerstudier går ned. 30 prosent av barnehagene oppfyller ikke pedagognormen. Dette må KS ta innover seg, og som arbeidsgiver er det de som nå må ta grep slik at læreryrket blir attraktivt nok til at norske barnehagebarn og skoleelever får de lærerne, undervisningen og den oppfølgingen de fortjener. Det aller viktigste NÅ for å gjøre yrkene mer attraktivt er ved å heve lønna, understreker Steffen Handal.
Grundig prosess
At økt lønn og bedret kjøpekraft er det sentralstyret i Utdanningsforbundet har valgt å prioritere i årets tariffoppgjør er altså resultatet av en lang og grundig prosess:
Til grunn for sentralstyrets prioriteringer og strategiske valg ligger vedtatt politikk i landsmøtesaken «Vi utdanner Norge», den lønnspolitiske offensiven vedtatt i «Strategisk plan for perioden mars 21 - august 22», og innspill fra den organisasjonsmessige behandlingen til hovedtariffoppgjøret. Dette er tilsvarende prosedyre som er fulgt ved tidligere hovedoppgjør. Som forberedelse til årets oppgjør har det videre vært gjennomført regionale tariffkurs for lokallag og fylkeslag.
Representantskapsmøtet sluttet seg i mars også til de overordnende kravene.
Nå går prosessen videre i Unio for de aller fleste av våre tariffområder. Unntakene er PBL, FUS og NHO/Abelia, hvor Utdanningsforbundet forhandler direkte med arbeidsgiver.
Kravene fra de ulike forbundene i Unio danner grunnlag for endelig utarbeidelse av krav i Unios ulike forhandlingsutvalg for de enkelte tariffområdene for hovedoppgjøret 2022. Forhandlingsutvalgene skal tilpasse disse etter utfordringer og muligheter i de respektive tariffområdene. Innspill fra den organisasjonsmessige behandlingen og de regionale kursene er kjent for Utdanningsforbundet sine representanter i de ulike forhandlingsutvalgene.