Denne våren har Utdanningsforbundet rettet fokus på lærermangelen i norsk skole gjennom sin kampanje «Savnet lærer». Nesten hver femte lærer i skolen, eller 16.400 lærerårsverk, mangler lærerutdanning, men kalles lærere likevel.

Kampanjen har fått KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, til å hevde at lærerkrisen kan avblåses, ettersom det ikke er nødvendig med lærerutdanning for å kunne undervise.

Steffen Handal reagerer sterkt på dette.

– KS mener altså at den komplekse og sammensatte lærerkompetansen kan erstattes av personer som bare har deler av denne kompetansen. De signaliserer til norske kommuner, altså til skoleeiere, at det ikke er viktig å ha så høye ambisjoner på vegne av elevene, sier Handal.

Nå har han sendt brev til samtlige politiske partier på Stortinget for å be dem avklare sine standpunkt.

Sprik mellom ambisjoner og praksis

I Hurdalsplattformen slås det fast at det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte elev. Det er en gjennomgående enighet blant partiene at lærernes kompetanse har stor betydning for elevenes læring og utvikling.

– Det er selvsagt viktig, men vi opplever at det er et stort sprik mellom ambisjonene og den lokale praksisen ved tilsetting i skolen, sier Handal.

Handal forklarer at den viktigste årsaken til dette spriket er å finne i kompetanseforskriften. Der står det at alle som skal ansettes i en undervisningsstilling, må ha lærerutdanning eller «tilsvarende pedagogisk kompetanse». Det er denne unntaksbestemmelsen som er grunnlaget for diskusjonene mellom KS og Utdanningsforbundet.

Hva som godkjennes som «tilsvarende pedagogisk kompetanse» er til syvende og sist den ansettende myndighet som bestemmer.

– Det kan ikke være riktig at det er den enkelte arbeidsgiver, og ikke profesjonsutdanningen, som skal bestemme om en annen utdanning eller praksis er likeverdig med en lærerutdanning, sier Handal.

For å illustrere poenget trekker Handal fram psykologprofesjonen. Det er ikke kommunen eller arbeidsgiveren som har fullmakt til å avgjøre hvem som er psykologer, sier han. Den avgjørelsen ligger hos de institusjonene som utdanner psykologer. For lærere er denne faglige instansen lærerutdanningene.

– Det finnes i dag åtte ulike veier til godkjent lærerkompetanse. Det de har felles er at de representerer en kvalitetssikret lærerkompetanse, understreker han.

Denne bruken av unntaksbestemmelsen fører også til at personer som godkjennes som kvalifisert lærer av én arbeidsgiver, kan risikere å ikke bli vurdert som kvalifisert av en annen, ifølge Handal.

Store tallforskjeller

– Unntaksbestemmelsen er grunnen til at vi får så voldsomme forskjeller mellom statistikkene over lærermangel i skolen, sier Handal.

SSB-statistikken, som er koblet til Nasjonal Utdanningsdatabase, viser at henholdsvis 17,5 og 20,4 prosent av lærerårsverkene i grunnskolen og videregående skole mangler lærerutdanning. GSI-statistikken, som baserer seg på arbeidsgivernes egen vurdering av om lærere er kvalifiserte etter kompetanseforskriften, viser at om lag 4 prosent av lærerårsverk i grunnskolen ikke fyller kravene.

– Vi mener denne situasjonen er uholdbar. Når KS kan gå ut og si at lærerutdanning ikke er nødvendig for å undervise, bidrar det til en faktisk nedvurdering av de ulike lærerutdanningene vi har og den kompetansen de representerer, sier Handal.

– KS-styret er politisk valgt. De aller fleste partiene hevder at respekten for læreryrket må heves slik at flere søker seg til lærerutdanningen og yrket. Nå har de en mulighet til å gjøre noe med det.

– Vi håper virkelig at partiene ønsker å endre forskriften og fjerne dette unntaket, slik at lærerutdanning gjøres til en nødvendig forutsetning for å bli godkjent som lærer i framtiden.

Les brevet som er sendt til de politiske partiene her. (Dette er adressert til Miljøpartiet De Grønne. Tilsvarende brev har gått til alle partiene som er representert på Stortinget.)