Opptaksutvalget, nedsatt i april 2021, fikk i oppdrag å gjennomgå regelverket for opptak til høyere utdanning. Torsdag leverte utvalget, ledet av Marianne Aasen, sin innstilling. 

– Her var det mye spennende, og mye av det utvalget foreslår er ting vi har spilt inn til dem. 
 
– Forslaget styrker videregående opplærings rolle i å kvalifisere for studier. Det er gledelig. Utdanningsforbundet mener det er viktig at studenter kommer inn i høyere utdanning med en bred og god allmennutdanning, og støtter utvalget på dette punktet, sier Steffen Handal etter å ha fulgt presentasjonen av rapporten som Aasen i går overleverte til kunnskapsministeren.  

Her kan du lese hele NOU-en.

Fire av fem inn på vgo-karakterer 

80 prosent av studieplassene ved høyere utdanning er nemlig foreslått tildelt etter karakterer fra videregående. Utvalget foreslår at ordningen med førstegangsvitnemålskvote og ordinær kvote erstattes med én karakterkvote hvor alle konkurrerer med karakterene fra første gang fagene ble bestått. Karakterer fra videregående har sterk sammenheng med gjennomføring i høyere utdanning, og er en effektiv og enkel måte å rangere på, poengterer utvalget.  

De resterende 20 prosentene av plassene mener utvalget skal settes av til en opptaksprøvekvote, der søkerne kan ta en standardisert prøve. Dette er blant annet etter modell fra det svenske «högskoleprovet».  
 
– Utdanningsforbundet har vært skeptisk til bruk av standardiserte opptaksprøver, slik utvalget nå legger opp til.  
 
– Samtidig merker vi oss at utvalget legger opp til å bruke opptaksprøver i et nokså begrenset omfang, og at studiekompetanse fra videregående uansett vil være grunnlaget for å få ta prøven. Derfor mener vi dette forslaget fortjener grundig diskusjon og er noe vi må se nærmere på, sier Handal.  
 
Selv om Utdanningsforbundets leder er noe skeptisk til forslaget om å innføre en opptaksprøvekvote, gjentar han likevel hovedbudskapet. 
 
– Utvalgets modell lener seg tungt på karakterene fra videregående som rangering for opptak til studier, og det har vi lenge understreket må være den viktigste veien inn i høyere utdanning. 

Privatistordning på vei ut 

At privatistordningen langt på vei foreslås fjernes, ser han også lyst på. 
 
– Vi har lenge vært imot denne ordningen. Det er både svært samfunnsøkonomisk kostbart (utvalget antyder rundt to milliarder årlig) og i tillegg gjør den karakterkravene til høyere utdanning kunstig høye. Dette er det svært få som er tjent med.  
 
Likevel kan de foreslåtte endringene også føre til at karakterpresset på videregående øker, påpeker Utdanningsforbundets leder.  
 
– Den er litt todelt, den der. På den ene siden så blir det trolig mindre press på videregående fordi karakterkravene antagelig vil gå noe ned på inntak til høyere utdanning. Samtidig kan elevene oppleve mer press i og med at karakterene fra videregående blir mer avgjørende. Dette er selvfølgelig en utvikling vi må følge nøye med på, understreker Handal. 

Foreslår nye opptakskrav for lærerutdanningene 

En annen ting opptaksutvalget har foreslått, er å fjerne særskilte karakterkrav. Dette vil blant annet få konsekvenser for lærerutdanningen, hvor «alle» da har muligheten til å komme inn mens det frem til nå har vært særskilte krav for å kunne komme inn. 
 
– Også dette må vi tenke nøye gjennom. Her har vi tydelig politikk på at opptakskravet til grunnskolelærerutdanningen skal være minst 35 skolepoeng og minst karakteren 3 i norsk og matematikk, alternativt minst 40 skolepoeng og ingen krav knyttet til karakterer i fag. Likevel, vi må se nærmere på dette som en del av en det helthetlige forslaget fra Aasen-utvalget, sier Handal. 

Vil ta tid

Under torsdagens pressekonferanse ble det presisert fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe at han satte pris på at utvalget har foreslått en helhetlig modell med enklere kjøreregler, men at det vil ta tid før dette kan innføres.

– Det som er helt sikkert er at alle eventuelle endringer i opptaksregelverket skal varsles i god tid. Og det er ingen endringer som kommer over natten. Vi må også vurdere om det er behov for overgangsordninger. Dette vil vi komme tilbake til på vårparten når høringen er ferdig, sier Borten Moe på Kunnskapsdepartementets hjemmesider.