Hver femte barnehage i Norge har minst én barnehagelærer med mastergrad blant sine ansatte. Både politikere og styrere er klare på at de ønsker å få flere barnehagelærere med masterutdanning inn i barnehagen. Samtidig gjøres det svært lite for at dette ønsket skal kunne oppfylles.

Dette går frem i en ny rapport, som OsloMet har utarbeidet på oppdrag for Utdanningsforbundet.

Les rapporten: Barnehagelærere med masterutdanning – omfang, rekruttering og tilrettelegging i barnehagen

– Kompetansen til de ansatte er avgjørende for at alle barn skal få et godt og likeverdig barnehagetilbud. Derfor er det gledelig at en av fem barnehager har ansatt en barnehagelærer med mastergrad. Samtidig er det urovekkende i hvor liten grad barnehagene ser ut til å nyttiggjøre seg av kompetansen deres, sier nestleder i Utdanningsforbundet Hege Valås.

Alle vil ha dem, men ingen gjør noe for det

Både den forrige og den sittende regjeringen har uttrykt ønsker om å øke andelen barnehagelærere med mastergrad. Nå kommer det også frem gjennom surveyen som er sendt ut til landets barnehager at dette ønsket deles av barnehagens styrere.

58 prosent av styrerne svarer at de ønsker å ha barnehagelærere med master. Samtidig har kun to prosent av styrerne faktisk lyst ut stillinger der slik kompetanse kreves for tilsetting. 

– Det er, som på så mange områder når det gjelder barnehagen, ikke ønskene eller ambisjonene det står på. Snarere skorter det på viljen til å bruke ressurser på å videreutvikle den norske barnehagen, sier Valås.

Hvordan benyttes mastergradskompetansen i barnehagen?

I om lag halvparten av barnehagene som har ansatt barnehagelærere med mastergrad, er det styreren som innehar denne kompetansen. Master i barnehageledelse er da også en av de tre vanligste masterutdanningene som er representert. De to andre er barnehagefaglig master og master i spesialpedagogikk.

Når det gjelder egne arbeidsoppgaver for barnehagelærere med mastergrad, er det kun femten prosent av styrerne som svarer at deres barnehagelærere med masterkompetanse har slike. Blant disse er det i hovedsak ansvar for veiledning, oppfølging av barn med særskilte behov og faglig utviklingsarbeid, som gjør seg gjeldende.

Disse oppgavene er ikke nye, påpeker Valås, men kunnskap og kompetanse spiller en viktig rolle for hvordan oppgavene blir ivaretatt.

– Barnehagelærere med mastergrad har tilegnet seg ny kunnskap og forskningsorientering, og denne kompetansen må brukes til å styrke profesjonsfellesskapet, sier hun. Faglig samarbeid krever tid og møteplasser. Kanskje er den knappe tiden man har i barnehagen, grunnen til at ikke flere styrere klarer å gjøre bruk av kompetansen til de masterutdanna barnehagelærerne, sier hun.  

Manglende verdsetting av kompetanse?

Forskerne konkluderer med at barnehagelærere med mastergrad i svært begrenset grad har blitt tildelt eller fått utviklet egne arbeidsoppgaver. I tillegg er det nesten en tredjedel av disse barnehagelærerne som ikke får noen form for lønnsmessig kompensasjon.

– Det er åpenbart at den verdien mastergradskompetansen tilfører barnehagefellesskapet ikke verdsettes, understreker Valås.

Blant de som faktisk får uttelling i form av økt lønn, er det vanligste lønnstillegget 20.000 kroner i året. Kommunale barnehager gir lønnstillegg sjeldnere enn de private barnehagene, men størrelsen på lønnstillegget varierer lite avhengig av eierskap.  

Mangler oversikt og en tydelig strategi

Forskerne bak rapporten etterspør en tydeligere politisk strategi for å nå målet om at flere barnehagelærere med mastergrad skal arbeide i landets barnehager. Blant annet etterlyser de en konkretisering av hvor mange med slik kompetanse barnehagene skal ha som målsetting.

Per dags dato vet vi faktisk ikke hvor mange barnehagelærere med mastergrad som finnes i Norge, og vi vet heller ikke hvor mange av disse som arbeider i barnehagen. De nyeste tallene vi har er ti år gamle. Da fantes det 1947 barnehagelærere med mastergradskompetanse, men kun 338 av disse (17,1 prosent) arbeidet i barnehage.

–  Det er godt å se at regjeringen i sin reviderte kompetansestrategi sier de vil innhente mer kunnskap og samarbeide med partene for å beholde masterkompetansen i barnehagen, sier Valås.

Samtidig må fokus også rettes mot tiltak som virker rekrutterende. Regjeringen har en gyllen mulighet til å adressere dette i sin nye nasjonale barnehagestrategi, som de har varslet at de vil legge frem i løpet av høsten, understreker Valås.

–  Når én av fem barnehager i Norge allerede har barnehagelærere med masterkompetanse og det bare de siste par årene har blitt uteksaminert nærmere 200 kandidater fra landets tretten barnehagefaglige studieprogrammer på masternivå, er tiden åpenbart moden for mer forpliktende målsettinger og at disse følges opp med reelle tiltak.