De fleste lærere ansatt i voksenopplæringen underviser:

• voksne innvandrere i norsk og samfunnskunnskap etter læreplan regulert av integreringsloven.
• elever etter læreplaner knyttet til opplæringsloven på grunnskole eller videregående skoles område. Opplæringsloven gir også en rett til spesialundervisning på grunnskolens område for voksne som har behov for dette.

Lærere som underviser voksne etter opplæringsloven eller integreringintroduksjonsloven i offentlig regi eller ved en privat utdanningsinstitusjon som har fått et oppdrag og dermed tilskudd fra det offentlige for å tilby rettighetsfestet undervisning, har krav på å lønnes som lærere i det ordinære skoleverket.

Lærerne innplasseres i vanlige stillingskoder for lærere og lønnes i tråd med relevante tariffavtaler som gjelder for lærere.

Dersom private tilbydere har fått i oppdrag av kommune eller fylkeskommune å tilby voksenopplæring til voksne elever som har rett til gratis opplæring etter introduksjons- eller opplæringsloven, kan det være slik at disse tilbyderne ikke har tariffavtaler med Utdanningsforbundet.

Likevel har oppdragsgiverne – kommune eller fylke - plikt til å stille krav om at tilbydere sørger for at lærerne som gir denne type undervisning får lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende offentlige relevante tariffavtaler for lærere.

Dette er hjemlet i «Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter» fra 2008. I § 1. Formål står følgende:

«Forskriften skal bidra til at ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler.» (Vår utheving)

Manglende sikring av rett til kontaktlærer for voksne 

I mange kommuner er det opprettet kontaktlærerordning for voksne elever som får opplæring etter opplæringsloven eller integreringsloven. I og med at ordningen ikke er lovfestet, er det dessverre flere offentlige skoleeiere som ikke har innført ordningen. Arbeidstidsavtalen for lærere i KS-området (SFS 2213) slår ellers fast at:

«Der det er opprettet lokale funksjoner for kontaktlærer, sosiallærer / rådgiver i voksenopplæringen, gis redusert undervisningstid etter reglene for det skoleslag det undervises i.»

Utdanningsforbundets tillitsvalgte i kommuner og fylker er aktive for å få en kontaktlærerordning for voksne elever på plass og bidra til at ordningen opprettholdes der den er innført. Mange steder har skoleeier sett verdien og viktigheten av at voksne også tildeles en kontaktlærer. Utdanningsforbundet arbeider for en rettighetsfesting av kontaktlærer for voksne elever som mottar undervisning etter introduksjonsloven og opplæringsloven.

Arbeidsårets utstrekning

Særavtalen som regulerer arbeidstiden for undervisningspersonalet i grunnskolen og videregående skole i KS-området (SFS 2213) gjelder også for voksenopplæringen. I Oslo kommune er lærerne i voksenopplæringen også omfattet av særavtalen om arbeidstid for undervisningspersonale.
For lærere som underviser i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere, og spesielt de som har elever knyttet til det helårlige introduksjonsprogrammet, kan det dukke opp spørsmål rundt arbeidsårets utstrekning.

For å imøtekomme behovet for en annen forlegning av årsverket enn i skolen for øvrig har Utdanningsforbundet og KS forplikta seg til å ta særlig hensyn til dette ved inngåelse av lokale avtaler. For Utdanningsforbundet sin del vil det si at vi anerkjenner at det kan være behov for at enkelte lærere underviser i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven i perioder som ellers er en del av skolens sommerferie. Samtidig vil vi understreke at dette må ordnes på en smidig måte. Erfaring har vist at denne problematikken i hovedsak har latt seg løse lokalt gjennom god ledelse, godt samarbeid, frivillige ordninger og fleksibilitet fra både kommunens og arbeidstakernes side. Som oftest finnes det en del lærere som selv ønsker å kunne ta ut ferie på andre tider av året enn om sommeren.

Det er likevel viktig å minne om at opplæring i norsk og samfunnskunnskap bare utgjør én del av introduksjonsprogrammet, og at andre deler av introduksjonsprogrammet med fordel kan legges til sommerferieperioden, der lærere tradisjonelt ikke underviser. Utdanningsforbundet advare mot en utvikling der opplæringen i norsk og samfunnskunnskap oppfattes som å utgjøre hele introduksjonsprogrammet, og der kommuner fraskriver seg helhetsansvaret for alt som ligger i dette programmet og skyver ansvaret over på utdanningsinstitusjonene.

Forliket mellom KS og Utdanningsforbundet

I forliket av 02.09.2022 mellom Utdanningsforbundet og KS, ble det avklart uenigheter mellom partene om hvilke tariffmessige rettigheter som gjelder for lærere som underviser etter integreringsloven.

Forliket slår fast:

•  SFS 2213 (arbeidstidsavtale skole) gjelder
•  Tidsressurspotten (byrdefull arbeidssituasjon) gjelder jamfør punkt7.2 b) i SFS 2213.
•  Årsrammen for Norsk og samfunnskunnskap er 664/885
•  Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet j.f. SFS 2213 pkt. 5.2.

For undervisning etter ordinære læreplaner gjelder årsrammene for det enkelte fag slik de framgår av vedlegg 1 til SFS 2213. Det skilles ikke mellom «betalingselever» eller rettighetselever, det er hvilke fag det undervises i som er avgjørende for lærers arbeidsvilkår.

Kveldstillegg

En del lærere i voksenopplæringen har undervisning etter kl. 17. Etter hovedtariffavtalen i KS skal lærerne ha et kveldstillegg som øvrige kommuneansatte som ikke går i turnus; minst 28 kroner per time. I noen kommuner er det inngått avtaler om høyere tillegg – ofte 30 prosent tillegg for undervisning etter kl. 17, slik det var på landsbasis før 2006.

Kveldstillegget på 30 prosent i voksenopplæringen er nedfelt i særavtalen mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune. I mange kommuner har Utdanningsforbundet arbeidet aktivt for å få gjeninnført kveldstillegget. Flere arbeidsgivere har innsett nødvendigheten av å betale et rimelig kveldstillegg for å få ansatt høyt kvalifiserte lærere i voksenopplæringen.