Fagforeningsarbeid er på sitt beste når det blir understøttet av forskningsbasert kunnskap. I 2024 vedtok Education International, European Trade Union Committee for Education og Utdanningsforbundet hver sine forskningspolitiske dokumenter.
Funn fra PIAAC-undersøkelsen viser at voksne i Norge har gode ferdigheter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsning.
Dette faktaarket presenterer tall for hvor mange som har søkt seg til de ulike lærerutdanningene i 2024. Faktaarket inneholder også tall for tildelte studieplasser og antallet uteksaminerte kandidater.
Rekruttering til læreryrket og lærerutdanningene blir av regjeringen framhevet som en stor utfordring. For Utdanningsforbundet handler læreryrkets attraktivitet om blant annet lønn, arbeidsvilkår og godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet.
I 2024 er det 25 år siden Bolognaprosessen markerte starten på en reformering av høyere utdanning i Europa. Norge er aktivt med, og det norske systemet for kvalitetssikring av høyere utdanning bygger i all hovedsak på samarbeidet i Bolognaprosessen.
Statistikken for lærerutdanningene er viktig, blant annet for å følge utviklingen i rekrutteringen til læreryrket over tid. Oppmerksomheten rundt tallgrunnlaget er ofte preget av nasjonale gjennomsnittstall. Da kommer variasjonene i mindre grad fram.
Forskningsetikk er sentralt for tillit til forskningen. God forskningsetisk praksis skal bidra til at forskning foregår i tråd med samfunnets forventninger og krav, og til økt tillit til forskningsresultatet, enkeltforskere og forskersamfunnet.
«Målrettede samfunnsoppdrag» ble introdusert som et nytt virkemiddel i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Hva innebærer det?
Et stadig mer komplekst samfunn fører til en mer kompleks barnehage og skole som har behov for lærere med mange former for kunnskap.
I mars la regjeringen fram Utsynsmeldingen, som omhandler kompetansebehovet i Norge. Hva inneholder meldingen, og hva er Utdanningsforbundets syn på regjeringens mål?
