Et stadig mer komplekst samfunn fører til en mer kompleks skole som har behov for lærere med mange former for kunnskap. De femårige lærerutdanningene viktige bidrag for å rigge profesjonen for fremtiden. Utdanningsforbundet har over mange år jobbet for å styrke profesjonen. Læreryrkets anseelse bygges både gjennom en yrkespraksis som gir anseelse i samfunnet, men også gjennom en utdanning som har god kvalitet og er attraktiv. Andre profesjonsutdanninger det er naturlig å sammenligne lærerutdanningene med lønnsmessig, har utdanning på masternivå. Antallet studenter med masterutdanning øker innenfor de fleste studieretninger.

Lærerprofesjonens samfunnsbyggende oppdrag stiller krav til kompetanse. Utdanningsforbundets kompetansestrategi har tre hovedelement: Bygge kompetanse, verdsette kompetanse og gi myndighet til kompetanse.

Utdanningsforbundet har gjennom mer enn ti år utviklet en profesjonsargumentasjon for å styrke lærernes mulighet til å ha innflytelse på egen arbeidshverdag. Gjennom forsterket kompetanse styrkes også lærernes autonomi. Behovet for målstyring av lærerhverdagen minsker når lærere driver opplæring og evaluering av egne opplegg som er basert på forskning og utviklingsarbeid.

En styrket kompetanse og et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag vil forsterke grunnlaget for profesjonens delaktighet i arbeid med utforming av utdanningssektoren. Dette vil styrke kvaliteten i opplæringen, og vil gi positiv effekt på samspillet med elevene.

Lektorutdanningen

I 2013 fikk vi rammeplan for den femårig integrert lektorutdanning for 8.-13. trinn. Formål er å etablere en lærerutdanning av høy faglig kvalitet og med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, fagstudier og praksis. Studentene uteksamineres som master i lektorutdanning og gir uttelling som lektor i kompetanselønnssystemet.

Studenter som gjennomfører lektorutdanningen for 8.-13. trinn vil etter endt utdanning ha 2 undervisningsfag. Masterfaget utgjør 160 studiepoeng og undervisningsfag II utgjør 60 studiepoeng. I tillegg utgjør profesjonsfaget 60 studiepoeng fordelt med minst 30 studiepoeng pedagogikk og minst 30 studiepoeng fagdidaktikk. Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår også vitenskapsteori og metode.

Grunnskolelærerutdanningene

Fra 2017 er grunnskolelærerutdanningen (GLU) forlenget med ett år. Undervisningsfagene og praksisopplæringen er blitt styrket og studentene uteksamineres som master i grunnskolelærerutdanning. Dette gir uttelling som lektor i kompetanselønnssystemet.

Strukturen på ny 5-årig GLU bygger i stor grad på samme modell som de 4-årige grunnskolelærerutdanningene. Grunnskolelærerutdanningene skal være integrert, profesjonsrettet, praksisorientert basert på forskning og erfaringskunnskap. I tillegg skal utdanningene gi mer faglig fordypning i masterfaget, større integrasjon av fagdidaktikk og en mer grundig praksis.

Studenter som gjennomfører grunnskolelærermasteren for 1.-7. trinn (GLU 1-7) vil etter endt utdanning ha 3-4 undervisningsfag som hver utgjør 30 eller 60 studiepoeng, og samt masterfaget på 90 studiepoeng. Norsk og matematikk er obligatoriske undervisningsfag i utdanningen, og begynneropplæring og klasseromsledelse vektlegges i studiet.

Studentene på grunnskolelærermasteren for 5.-10. trinn (GLU 5-10) vil etter endt utdanning ha 2-3 undervisningsfag som utgjør 30 eller 60 studiepoeng, og samt masterfaget på 90 studiepoeng. Alle undervisningsfag er valgfrie i denne utdanningen. I studiet vektlegges dybdekompetanse i undervisningsfagene.

Lærerne som har gjennomført GLU 1-7 har flere undervisningsfag i sin fagkrets enn lærere på andre lærerutdanninger. Lærere på barnetrinnet vil fortsatt kunne undervise en klasse i mange fag slik at elevene ikke vil møte nye lærere i hvert enkelt fag.

Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag

Fra høsten 2021 kan universiteter og høyskoler selv velge om de vil tilby den femårige lærerutdanningen i praktiske og estetiske fag (LUPE) eller dagens treårige Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Fra høsten 2023 må alle institusjoner som vil tilby lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, ta opp studenter til den femårige utdanningen.

Masterfaget i utdanningen (fag I er på 90 studiepoeng, FoU-oppgave på 10 studiepoeng + masteroppgave på 30-60 studiepoeng) skal være ett av følgende fag: (a) dans, (b) design, kunst og håndverk, (c) drama og teater, (d) kroppsøving og idrettsfag, (e) mat og helse eller (f) musikk. Fag II er på 60 studiepoeng og skal være undervisningsfag med læreplan i grunnopplæringen. Et eventuelt fag III er et undervisningsfag som fag II, eller spesialpedagogikk (to fag på 30 studiepoeng).

Studenter som gjennomfører Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for 1.-10. trinn vil etter endt utdanning ha 2 eller 3 undervisningsfag. I tillegg utgjør profesjonsfaget 60 studiepoeng. Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Profesjonsfaget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi kandidaten identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om barn og ungdoms utvikling og læring og om barne- og ungdomskultur.

Utdanningen skal gjøre lærerne uteksaminert fra denne lærerutdanningen mer attraktiv for ansettelse i skolen. Studentene uteksamineres som master i lærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Dette gir uttelling som lektor i kompetanselønnssystemet.

Bedre rustet til å takle utfordringer i yrket

Styrking av den faglige fordypningen i lærerutdanningene startet allerede med reformen som gav oss den fireårige allmennlærerutdanningen av 1992. Professor Gustav E. Karlsen skriver: «i et historisk perspektiv kan reformen (i allmennlærerutdanningen, vår presisering) avgjort betegnes som en fagsentrert reform med stor tro på styrking av lærernes faglige kompetanse, særlig i basisfag som norsk og matematikk».

Utdanningsforbundet har støttet større faglig fordypning og prinsippet om dybdelæring, noe som vil gi lærerne bedre muligheter for å drive helhetlig opplæring der elevene går i dybden og ser sammenhenger. Denne måten å arbeide på er farlig krevende. Læreren må ha solid faglig kunnskap på et rimelig høyt nivå, være fagdidaktisk og metodisk dyktig og ha god elevkunnskap.

Læreryrket er et av samfunnets viktigste kunnskapsyrker. Et bredere fundament, med lærerutdanninger som også er forskningsbasert, vil gi framtidige lærere bedre muligheter for å takle de krevende og komplekse utfordringene de vil møte i yrket. I de femårige lærerutdanningene vil studentene få faglig spesialisering med større faglig fordypning i ett undervisningsfag, pedagogikk, spesialpedagogikk, eller begynneropplæring, kombinert med en solid profesjonsretting og forskingsforankring. Lektorutdanningen skal være forskningsbasert og studentene får disiplinfaglig fordypning i undervisningsfagene kombinert med en profesjonsrettet pedagogikk og didaktikk.

Mastergradsutdanning har viktige kvaliteter som utdanning på lavere grads nivå ikke har. Kjernen i mastergraden ligger i muligheten til faglig fordyping, forskingsforankring og metoder for å kunne løse komplekse oppgaver i et samfunn i endring. En femårig masterutdanning vil gi studentene bedre vilkår for å få den faglige, pedagogiske og didaktiske trygghet de trenger i framtidens skole.