I februar 2025 signerte partene i arbeidslivet en ny avtale om inkluderende 
arbeidsliv, IA-avtalen. 

Les avtalen: IA-avtalen (regjeringen.no) 

Partene slår fast i den nye avtalen at den forrige IA-avtalen ikke ga nok resultater. Ambisjonene må derfor opprettholdes og det må kraftigere tiltak til i arbeidet. 

Det kommer frem av avtalen at partene vil:

• forsterke den forebyggende arbeidsmiljøinnsatsen,
• bedre sykefraværsoppfølgingen og
• bidra til forsterket innsats på den enkelte arbeidsplass.

Et tillegg til arbeidsmiljøloven

Det er viktig å være oppmerksom på samspillet mellom IA-avtalen og de allerede lovbestemte kravene til arbeidsmiljøet og oppfølging av sykemeldte. 

IA-avtalen handler om innsats for redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Arbeidsgivere har fra før ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og for å forebygge belastninger og skader som kan føre til sykefravær. Arbeidsgiver har dessuten et stort ansvar i å følge opp ansatte som er syke.

IA-avtalen kommer som et tillegg til disse allerede fastsatte pliktene. IA-avtalens klare intensjoner forplikter med andre ord partene til forsterket innsats på områdene.

Les mer: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (lovdata.no)

Ledere har en nøkkelrolle

Som sagt, forebyggende arbeidsmiljøarbeid og sykefraværsoppfølging er en viktig oppgave for ledere!

Det har derfor stor betydning at ledere setter seg inn i relevant regelverk og følger opp intensjonene i IA-avtalen. 

Arbeidsgivere må sette forsterket innsats etter den nye IA-avtalen på dagsorden. Her har ledere både et stort ansvar og en nøkkelrolle. 

Bedre sykefraværsoppfølging

Sykefraværet i det norske arbeidslivet har økt og om lag en tredjedel av fraværet skyldes arbeidsrelaterte forhold. Det er bekymringsfullt.

Det følger av IA-avtalen at partene vil bedre sykefraværsoppfølgingen. Partene vil blant annet øke kunnskapen om fravær og mulige tiltak til å få dette ned. Partene vil også øke etterlevelsen av gjeldende regelverk knyttet til sykefravær. 

Partene i arbeidslivet og myndighetene vil og skal bidra, men IA-avtalen fastslår at overordnede tiltak har begrenset verdi om de ikke følges opp på arbeidsplassen. Ledere, tillitsvalgte, verneombud og de ansatte på arbeidsplassen må gjøre dette arbeidet. 

Selv om det er arbeidsgivere som har det overordnede ansvaret, opplever mange ledere at det å involvere tillitsvalgte og verneombud i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet er en suksessfaktor! Et godt tiltak vil i den forbindelse være er å etablere HMS-grupper på alle arbeidsplasser, som består av ledere, verneombud og tillitsvalgte.

I sykefraværsoppfølgingen er det viktig med god dialog med den sykmeldte, samt evne og vilje til nødvendig tilrettelegging. Dette betyr å sette seg godt inn i regelverket, der man ikke allerede kjenner det, og sørge for en forbedret innsats. Myndighetene og partene i arbeidslivet kan og skal bidra med kunnskap og nødvendige ressurser. 

Et IA-verktøy som kan være til hjelp er arbeidsmiljøportalen. Den finner du her:

Arbeidsmiljøportalen (arbeidsmiljøportalen.no)

Det er naturlig å minne om at arbeidsmiljølovens § 4-6 (1) bestemmer at arbeidsgiver der arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne grunnet ulykke, sykdom ellers slitasje, så langt det er mulig skal iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde et passende arbeid.

Arbeidsgiver har videre omfattende plikter i anledning utarbeidelse av oppfølgingsplan som skal fremme tilbakekomst til arbeidet for syke arbeidstakere. Dialog er et nøkkelord her og ansatte har en lovbestemt plikt til å delta i dialogmøter knyttet til individuell sykefraværsoppfølging. Partene i IA-avtalen er enige om at arbeidsgivers forebyggingsansvar og tilretteleggingsplikt må tydeliggjøres. Det samme gjelder arbeidstakers medvirknings- og aktivitetsplikt.

Sykelønnsordningen var tidligere en del av IA-avtalen. Slik er det ikke lenger, men det står at:

Partene er opptatt av god trepartsdialog og viser til at endringer i sentrale velferdsordninger baseres på brede forlik.

Hva med egenmeldinger?

I Utdanningsforbundet får vi en del spørsmål knyttet til egenmeldinger ved sykefravær.

Når det gjelder sykefravær bestemmer folketrygdloven at ansatte kan benytte egenmelding i tre dager og at arbeidsgiver etter dette kan kreve legemelding. Egenmeldingsretten gjelder bare for arbeidsgiverperioden som er 16 dager.

Tidligere IA-avtaler, som ble inngått i den enkelte virksomhet, hadde bestemmelser om utvidet rett til bruk av egenmelding i 8 dager innenfor arbeidsgiverperioden og til sammen 24 dager pr år for IA-virksomheter.

I dagens IA-avtale regnes alle arbeidsplasser som IA-virksomheter og denne bestemmelsen er borte fra avtalen. Derfor er det er viktig å merke seg at bestemmelsen i folketrygdloven angir et minimum for arbeidstakers rett til å bruke egenmelding. Derfor kan arbeidsgiver fremdeles praktisere utvidet egenmeldingsrett innenfor arbeidsgiverperioden for sykepenger, noe som kan være en god og hensiktsmessig ordning. 

Følgende er presisert med tanke på forståelsen av folketrygdloven:

Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Innenfor arbeidsgiverperioden kan arbeidsgiveren likevel gi rett til å bruke egenmelding utover tre kalenderdager. Arbeidsgiveren har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis utvidet rett til å bruke egenmelding.

Den forebyggende arbeidsmiljøinnsatsen

IA-avtalen fastslår at et godt arbeidsmiljø er viktig for å inkludere flere i arbeidslivet og forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver omfattende ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjennom et systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid, noe som innebærer ansvar for både kartlegging og forebygging. Vernetjenesten og de ansatte har plikt til å medvirke i arbeidet. Denne forebyggende arbeidsmiljøinnsatsen skal forsterkes i henhold til IA-avtalen.

Det har vært en tydelig økning i psykiske helseplager i arbeidslivet og det er derfor nødvendig å jobbe godt med det psykososiale arbeidsmiljøet. IA-avtalen sier at god forebygging og tilrettelegging som tar hensyn til både livsfase, alder og helse også kan bidra til reduksjon i sykefravær som ikke er arbeidsrelatert.

Det å ta tak i utfordringer i praksis kan oppleves overveldende.

Et godt startsted vil være en kartlegging og evaluering sammen med vernetjenesten og tillitsvalgte.

• Hvor står vi hos oss og hva kan vi gjøre?
• Hvilke arbeidsmiljøutfordringer og hvilke utfordringer med hensyn til sykefravær har vi?

I dette arbeidet vil det være nyttig hjelp å få hos partene i arbeidslivet og myndighetene og for eksempel gjennom den nevnte arbeidsmiljøportalen.