Den 28. juni 2024 avsa Diskrimineringsnemnda en avgjørelse (sak 22/1516), som har fått en del oppmerksomhet. Avgjørelsen er en viktig påminner for styrere og skoleledere når det gjelder arbeidsgivers plikt til å forebygge og forhindre trakassering etter likestillings- og diskrimineringsloven.

Saken gjaldt en barnehageansatt som over flere måneder opplevde at hudfargen hennes ble kommentert nedlatende av flere av barna i barnehagen. Om dette skriver nemnda:

Det er enighet mellom partene om at A har opplevd at barn er utrygge på henne, og at noen barn har kalt henne «brun bæsj». Det er enighet om at det i starten av mai 2022 var tiltakende roping av «brun bæsj» og «A er en brun bæsj» rettet mot A fra barnas side. Noen barn skal også ha hatt utfordringer i relasjon til A, og noen barn hadde ved flere tilfeller ikke hørt på A sine beskjeder, tilsnakk og korrigeringer. Barnas oppførsel startet i februar/mars 2022, og det var andre ansatte til stede når dette skjedde.

Partene var uenige om tiltakene arbeidsgiver hadde iverksatt som følge av dette, herunder om tiltakene var egnede og i hvilken grad de ble løpende fulgt opp av styrer og andre ansatte i barnehagen. Styrer og de ansatte i avdelingen hadde først besluttet at barna skulle korrigeres når de brukte nedsettende kommentarer, noe klager opplevde at ikke ble fulgt opp i praksis. Styrer skal senere ha foreslått at man skulle møte barnas kommentarer med humor og ignorering.

Den ansatte ble til slutt sykemeldt ut den siste måneden av arbeidsavtalen hennes.

Om arbeidsgivers forebyggingsplikt

Klage ble tatt ut for Diskrimineringsnemnda, og det sentrale spørsmålet var om arbeidsgiver/barnehagen hadde oppfylt plikten til å forebygge og søke å hindre trakassering, jamfør likestillings- og diskrimineringsloven § 13 sjette ledd. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering.

Forebyggingsplikten oppstiller for det første krav til at arbeidsgiver har iverksatt generelle preventive tiltak, for eksempel utarbeidelse av retningslinjer for varsling av trakassering og opplæring av ansatte. For det andre stiller det krav til å følge opp konkrete situasjoner om påstått trakassering med egnede tiltak. Det kan ikke kreves at arbeidsgiver faktisk forhindrer trakassering, men det må kunne vises at det er gjort tilstrekkelige forsøk på å forhindre eller stanse den.

Bestemmelsen krever ikke at den som opplever seg trakassert, faktisk må bevise at trakassering har skjedd.

Brudd på forebyggingsplikten gir ikke grunnlag for erstatning, i motsetning til de fleste andre diskrimineringsbestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven.

Nemndas vurdering

Som sagt var det ikke nødvendig for nemnda å vurdere om trakassering på grunn av etnisitet faktisk hadde skjedd. Barnehagen hadde likevel uttalt seg kritisk til at ordet «trakassering» i det hele tatt ble brukt til å omtale barn på 5 år sine handlinger og kommentarer.

Nemnda påpekte likevel at lovens definisjon av trakassering også omfatter ytringer som oppleves å være krenkende, nedverdigende eller ydmykende. Det er ikke et krav om hensikt eller forsett hos den som trakasserer. Nemnda mente derfor det vil kunne være snakk om trakassering også der adferden kommer fra barn. Det ble også vist til at opplevelsen og virkningen av kommentarene eller adferden forsterkes hvis voksne er til stede uten å gripe inn.

Manglet opplæring og retningslinjer

Når det gjaldt den konkrete saken, viste nemnda til at barnehagen ikke hadde skriftlige retningslinjer som konkret handlet om trakassering av ansatte. De ansatte hadde heller ikke fått opplæring i hva trakassering er i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven.

Nemnda så dette i sammenheng med hvordan den konkrete trakasseringssituasjonen var fulgt opp i praksis. Når ansatte ikke var trygge på hva trakassering er, og det ikke var rutiner som viste hva som skulle gjøres ved tilfeller av mulig trakassering, fikk dette også konsekvenser for hvordan den konkrete situasjonen var fulgt opp. Selv om barnehagen hadde forsøkt forskjellige tiltak eller strategier, kunne de ikke dokumentere at de la en konkret og systematisk plan for tiltak og oppfølging av arbeidstaker, som så ble gjennomført.

Etter en konkret vurdering mente derfor nemnda at barnehagen manglet tilstrekkelig preventive tiltak og heller ikke at hadde gjort nok for å følge opp den konkrete situasjonen. Barnehagen hadde derfor brutt plikten til å søke å hindre trakassering av den ansatte, i strid med likestillings- og diskrimineringsloven § 13 sjette ledd.

Avgjørelsen i sin helhet kan leses her:

Vedtak av 28. juni 2024 fra Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsnemnda.no)