Et av de sikreste tegnene på at jula er rett rundt hjørnet er den årlige debatten om skoler og skolegudstjenester. Frontene er ofte lite forsonlige, men i bunn ligger et sett med føringer som det er greit å kjenne til. Vi hjelper deg med de viktigste, og starter med endringen i Opplæringsloven som fikk virkning fra august 2024. Her heter det nemlig at

«Opplæringa skal ikkje vere forkynnande.» (§ 14-5) I lovforslaget understreker samtidig departementet at «Forbodet gjeld alle delar av opplæringa.» Dette er nytt.

Kirken: Skolegudstjenesten er forkynnende

Når den norske kirke samtidig på sine nettsider skriver at «En skolegudstjeneste er per definisjon trosutøvende og forkynnende.», så er det svært lett å trekke konklusjonen at skolegudstjenester ikke lenger kan være tillatt. Skoler i blant annet Trondheim har kommet til den erkjennelsen, og valgte ikke å ha noen skolegudstjeneste i år.

Men, så lett skal det tydeligvis ikke være å forstå den nye formuleringen i Opplæringsloven. Kjapt kom nemlig både kunnskapsministeren og Utdanningsdirektoratet på banen:

Ministeren og Udir: Selvsagt tillatt

«Selvfølgelig skal elever kunne delta på julegudstjeneste», sa Kari Nessa Nordtun på egen Facebook-side og i en rekke leserinnlegg i slutten av november. «Å tilby elevene å delta i julegudstjenester, besøke en moské under Eid eller en humanetisk seremoni, handler ikke om å påtvinge noen en bestemt tro eller livssyn, men om å gi elevene en mulighet til å lære og oppleve egne og andres tradisjoner. Dette er ikke noe nytt. Slik har reglene vært lenge, både i den gamle opplæringsloven og i den nye.», skriver hun blant annet.

Avdelingsdirektør Cathrine Børnes i Utdanningsdirektoratet er enig med ministeren, og i saken «Skolegudstjenester er fortsatt tillatt» i Utdanning henviser hun blant annet til at da den nye opplæringsloven ble behandlet i Stortinget, så «slo flertallet i Utdannings- og forskningskomiteen fast at kommuner og fylkeskommuner avgjør deltakelse på skolegudstjenester.» Hun henviser også til direktoratets veileder, og sier at «I veilederen har vi lagt til grunn at deltakelse på gudstjeneste eller andre tradisjonelle feiringer av høytider kan være en del av dette.»

Human-Etisk forbund: Ulovlig

Andre, som Human-Etisk forbund, er dypt uenig med både Udir og kunnskapsministeren, og påpeker at loven er krystallklar når det står at «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande.» Forbundets leder, Christian Lomsdalen, minner også om at det som står i veilederen ikke kan trumfe lovteksten:

 «En veileder, uansett hvor velment, er kun en tolkningsuttalelse og kan ikke overstyre loven. Å bruke den som grunnlag for å tillate forkynnelse i skolen på tvers av en tydelig lovtekst er juridisk tvilsomt og undergraver lovens autoritet.», skriver Lomsdalen i Utdanning.

Å tilby et alternativt opplegg holder ikke når hovedarrangementet er ulovlig, påpeker han også i bladet: «Når opplæringsloven forbyr forkynnelse i all opplæring, må skolen sørge for at ingen av dens aktiviteter bryter med dette forbudet. Å tilby et alternativt pedagogisk opplegg løser ikke problemet, da selve arrangeringen av en forkynnende aktivitet innenfor skoletiden er ulovlig.» 

Uklart om det er juridisk vurdert

Så, hva blir konklusjonen da? Kan eller kan ikke skolene arrangere skolegudstjenester?

Vi har spurt både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet om det er foretatt en juridisk vurdering siden lovteksten synes så klar. Dette har Utdanningsforbundet ikke fått svar på, hverken fra Udir eller Kunnskapsdepartementet.   

Vi vil derfor ikke driste oss til å si hva skole og skoleeier, eller kommunene, bør gjøre i dette tilfellet, ei heller hva som er og ikke er tiltatt. Derimot:

OM din skole velger å avholde skolegudstjenester er det fortsatt svært klare regler som gjelder, og de er det svært viktig å etterfølge. For, uansett hva slags valg dere måtte ende opp med, så er dette et tema som engasjerer svært mange. Eventuelle aktiviteter bør derfor planlegges godt, behandles med varsomhet og diskuteres og formidles i god tid.

En måte dette kan håndteres på er slik tros- og livssynsutvalget i Oslo tidligere har foreslått, nemlig å flytte (skole-)gudstjenestene til etter skoletid. Utvalget ble i sin tid ledet av prost Trond Bakkevig, og han gjentok forslaget da han for noen år siden var på debatt i Lærernes hus om skolegudstjenester. Dette er det flere skoler, blant annet i Oslo, som har valgt å gjøre.

Podkasten Lærerrommet har diskutert skolegudstjenester. Du kan høre på den ved å klikke på denne lenken. (NB! Podkasten ble laget før endringene i 2024.)

Om skolene velger å avholde skolegudstjenester i skolens regi er det presisert i Udirs veileder at det er noen forutsetninger som må være på plass. Spesielt er punkt 1 under meget viktig, her får mange skoler ofte kritikk for at de ikke har arrangert et likeverdig, alternativt opplegg:

1. To likeverdige tilbud

Om skolen din velger å tilby skolegudstjeneste, MÅ den samtidig tilby et LIKEVERDIG alternativ til de som ikke ønsker å være med i kirken. «Skoler som tilbyr elevene å delta på en skolegudstjeneste, må også tilby et likeverdig alternativ for elever som ikke ønsker å delta på gudstjeneste.», heter det i veilederen.

Det poengteres også at det alternative opplegget skal være noe annet enn en gudstjeneste, og at «Det skal være et planlagt tilbud, og skolen skal gi god informasjon til elever og foreldre om hva det alternative tilbudet er.»

2. Informer godt om tilbudene i forkant

Det er viktig at elever og foresatte i god tid får vite hva slags tilbud skolen gir om det skal avholdes skolegudstjeneste og alternativt opplegg. Innholdet og gjennomføringen bør i forkant drøftes med foreldrene. «Skolen bør involvere foreldrene i dialog om deltakelse i og gjennomføring av skolegudstjenester og hva som kan være et alternativt tilbud.», poengteres det i veilederen.

Informasjonen om de to oppleggene skal også gis samtidig. «Skolen skal gi informasjon til alle elever/foreldre i god tid hvis skolen ønsker å tilby elevene å delta på skolegudstjeneste. Samtidig skal skolen gi informasjon om det alternative tilbudet til elevene som ikke ønsker å delta på gudstjeneste.», står det videre i veilederen.

3. Skolegudstjeneste skal ikke være avslutning

Det understrekes at en skolegudstjeneste ikke er egnet som skoleavslutning. Skoleavslutningen skal være en inkluderende aktivitet.

«Skolens juleavslutning, på skolen eller andre steder, med juletregang og nissefest er formidling av kultur og tradisjon i Norge. Skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta. Skolegudstjenesten bør derfor ikke være en skoleavslutning i seg selv.», heter det. 

4. Mulighet for fritak

Det er viktig at skolene viser respekt for elevenes religion og livssyn.

«Elever har rett til fritak fra aktiviteter i skolen som oppleves som utøvelse av en annen religion eller livssyn enn sitt eget. Det samme gjelder aktiviteter som på samme grunnlag oppleves støtende eller krenkende. Dette står i opplæringsloven § 14-6. Retten til fritak gjelder også for øving og andre forberedelser til skolegudstjenester og skoleavslutninger. Skolens undervisning og aktiviteter skal ikke være forkynning. Det står i opplæringsloven § 14-5.», poengteres det i veilederen, som tydelig understreker valgfriheten.

Merk også at elever som er fylt 15 år selv bestemmer hva de vil delta på, mens foresatte bestemmer for elever som er under 15 år – om de ikke mener barnet selv er i stand til å ta avgjørelsen.

Her kan du lese hele veilederen.

Det er ellers viktig å minne om at skolenes (jule-)gudstjenester hvert år har forårsaket noen meget følelsesladde diskusjoner, både lokalt og i riksmedia. Synet på skolegudstjenester spriker også i befolkningen:

Unge negative, eldre positive til skolegudstjenester

I Norge er synet på skole(jule-)gudstjenester altså delt. En undersøkelse Norstat foretok i 2014 viste at 52 prosent av befolkningen var positive til skolegudstjenester, mens 44 prosent sa de var negative. Mens eldre var de mest positive til skolegudstjenester, var de unge mest negative. Blant de under 30 år sa to av tre nei til skolegudstjenester.

Hyppige medieoppslag

Det er altså mange kriterier som må oppfylles om det skal holdes jule- eller andre gudstjenester i skoletiden, og det er viktig at alle bestreber seg på å etterfølge reglene. Erfaringsmessig vet vi at det hvert år blir flere medieoppslag om skolegudstjenester, spesielt i førjulstiden. I 2024 har det allerede vært en rekke oppslag, både i Utdanning og spesielt trønderavisene. Skoler som trår feil i håndteringen av gudstjenester ved juletider har opplevd betydelig medieoppmerksomhet, noe som ofte medfører mye ekstraarbeid og negativ omtale av skolen.  

Om skolene følger veilederen og tipsene over bør det være mulig å unngå de fleste problemene, så gjenstår det å se om det kommer noen juridisk konklusjon på det motsetningsforholdet som er nevnt innledningsvis i denne artikkelen.

Hvordan gjennomføres «et likeverdig opplegg»?

Det viktigste er nok likevel at skolen din er bevisst på at det arrangeres et likeverdig, alternativt opplegg OM skolen din velger å avholde skolegudstjeneste, og at foreldre og elever orienteres godt om innholdet samtidig som de får vite om skolegudstjenesten. En undersøkelse fra Kommunal Rapport i 2016 viste nemlig at bare en av fem skoler tilbyr et alternativt opplegg til skolegudstjenestene.

En årsak kan være at mange skoler er usikre på hvordan «likeverdige alternative tilbud» skal være. Vi håper derfor mange vil dele eksempler dere har på gode, alternative opplegg i kommentarfeltet på Facebook, slik at skoler som sliter med dette kan bli inspirert og få gode ideer de kan bruke!

PS! Mange vil dra kjensel på denne saken. Introduksjonen er ny som følge av endringene som ble innført i august 2024, men mange av de praktiske tipsene i saken har vi lagt ut på våre nettsider hver førjulstid de siste årene. I år er altså tipsene oppdatert med de nye formuleringene og anbefalingene i den oppdaterte veilederen.