Hvem og hva er FAS?

Faglig og administrativt støttesystem forkortes FAS og er en av Utdanningsforbundets fem medlemsgrupper.

Med cirka 6200 medlemmer er FAS den nest minste og mest sammensatte medlemsgruppen i Utdanningsforbundet. Her finnes blant annet de som jobber i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten), statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped), hos Statsforvalteren, i NAV, ved sykehus, i barnevernet, i barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), i kommunal- og fylkeskommunal administrasjon, i Utdanningsdirektoratet og i departementene. De ulike gruppene er spredt på forskjellige tariffområder, med KS, staten og Spekter som de mest sentrale.

De andre medlemsgruppene i Utdanningsforbundet er barnehage, grunnskole, videregående utdanning/fagskole og universitet og høgskole. Totalt har forbundet over 190.000 medlemmer.

Hver medlemsgruppe i Utdanningsforbundet har et kontaktforum som ledes av et sentralstyremedlem, og som for øvrig består av en representant fra hvert fylkeslag. Kontaktforaene er en del av Utdanningsforbundets sentrale struktur, og fylkesrepresentantene er samtidig kontaktpersoner for sine medlemsgrupper i fylkene.

Kontaktinformasjon og annen informasjon om kontaktforum FAS.

Kontaktforum FAS ledes av sentralstyremedlem Ida Næss Hjetland, og møtes fire ganger i året for å diskutere saker som er særlig relevante for medlemsgruppen. For å sikre nødvendig faglig bredde, er kontaktforum FAS supplert med sentrale hovedtillitsvalgte i Statped og Bufetat, samt sentral tillitsvalgt for Unio NAV.

– En sentral del av Utdanningsforbundets politikk er at vi alle deltar i profesjonsfellesskapet som utgjør laget rundt barn, unge og voksne i utdanning. Et viktig mål for arbeidet vårt i kontaktforum FAS, er derfor å synliggjøre og fremme vårt saksfelt i organisasjonen. Sammen utgjør vi en bred og allsidig, men samtidig spesialisert kompetanse, som utfyller kompetansen vi finner i de øvrige medlemsgruppene, sier Hjetland.

– Et annet viktig mål er å rekruttere og beholde medlemmer fra det faglige og administrative støttesystemet (FAS) i vår organisasjon. Vi står nå overfor potensielt store endringer på flere områder, særlig i PP-tjenesten og i Statped, og det er avgjørende at vi i denne prosessen særlig jobber for ivaretakelse av våre medlemmer.

 

Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha en PP-tjeneste. Opplæringsloven understreker at PP-tjenesten har to oppgaver: Tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering når loven krever det, og skal bistå i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn og unge med særlige behov. Tjenesten skal være organisert slik at saker kan utredes innen rimelig tid, og at oppgaver kan utføres på en forsvarlig måte. Det er likevel ingen krav til antall fagstillinger i tjenesten eller til saksbehandlingstiden fra tilmelding til sakkyndig vurdering foreligger. Det er finnes heller ingen kompetansekrav til stillinger i PP-tjenesten.

Vi utdanner Norge (2020-2023), vedtatt i landsmøtet 2019, beskriver at vi skal arbeide for «En styrket faglig uavhengig og tilgjengelig PP-tjeneste med gode ordninger for kompetanseutvikling, bidrar til å styrke opplæringen og det psykososiale miljøet i barnehagen og skolen.»

Videre skal vi arbeide for at «Støttesystemet på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå skal være godt bemannet av høyt kvalifiserte profesjonsutøvere. Ansatte i støttesystemene må ha tilstrekkelig med tid og ressurser til sitt arbeid slik at barn, unge og voksne får den hjelp de har behov for.» Vi skal stille krav til kompetansenorm for PP-tjenesten.

Høsten 2019 la regjeringen frem Meld. St. 6 om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Denne meldingen fulgte blant annet opp rapporten om inkluderende fellesskap for barn og unge (Nordahl m.fl., 2018), hvor PP-tjenestens rolle ble drøftet. Det foregår nå et kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende opplæring, der hjelpen skal komme tettere på barn og elever. Støttesystemet er i endring, dette vil medføre konsekvenser for PPT og Statped. Det foregår samtidig et arbeid med å lage en ny opplæringslov. Utdanningsforbundet jobber aktivt med å følge opp blant annet vedtak om bemanningsnorm og kompetansekrav i disse prosessene.

Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Statped har som overordnet oppdrag å gi veiledning og støtte til kommuner og fylkeskommuner, og skal bidra til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging – i nært samarbeid med PP-tjenesten.

Statped skal ha spisskompetanse innenfor spesialpedagogiske fagområder, og bidra aktivt til kunnskaps- og kompetansespredning på disse områdene. Videre skal Statped ha en strategi for prioritering av områder for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) og være en samarbeidspart for universiteter og høgskoler.

I 2018 kom to ulike rapporter som begge foreslo en desentralisering eller avvikling av Statped: Rapporten om regionreformen og desentralisering av oppgaver fra stat til fylkeskommune, og rapporten om inkluderende fellesskap for barn og unge. Utdanningsforbundet var i sine høringssvar til begge rapportene kritisk til dette. I oppfølgingen av Meld. St. 6 (2019-20) om tidlig innsats og inkluderende fellesskap, jobberl Utdanningsforbundet for fortsatt statlig spisskompetanse innen fagområdene syn, hørsel, sammensatte lærevansker, språk/tale, kombinerte sansetap og døvblindhet og ervervet hjerneskade. Også oppgavene til Samisk spesialpedagogisk tjeneste bør videreføres på statlig nivå.

Les mer om Statped her

Samisk spesialpedagogisk støtte

Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) er et nasjonalt samisk tjenesteytende system som bistår kommuner og fylkeskommuner med å legge til rette for en kvalitativt god opplæring for samiske barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging.

Utdanningsforbundet har medlemmer som arbeider på ulike områder innen spesialisthelsetjenesten, for eksempel innen BUP og barnehabilitering som spesialpedagoger og spesialister i klinisk pedagogikk, og som logopeder og miljøarbeidere.

BUP, eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, er et poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern for barn og unge. Deres hovedoppgaver er å hjelpe barn fra 0-18 år og deres familier i form av utredning, behandling, rådgivning og tilrettelegging knyttet til psykiske vansker, atferdsvansker og læringsvansker.

Les mer om BUP på Helsedirektoratet.no

Barnehabiliteringen er en tverrfaglig tjeneste for funksjonshemmede barn og unge mellom 0-18 år. Tjenesten gir et tilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne, der dette skyldes medfødte eller tidlig ervervede tilstander eller skader i nervesystem eller bevegelsesapparat. Barnehabiliteringen har et nært samarbeid med det lokale hjelpeapparatet, som barnehage, skole og PP-tjeneste, og andre institusjoner som BUP, hjelpemiddelsentralen, regionsenteret for døvblinde og autismeenheten i de aktuelle helseregionene.

Statsforvaltaren utfører forvaltningsoppgaver på vegne av departementene, overvåker kommunenes virksomhet og er klageinstans for mange typer kommunale vedtak. Innenfor området barnehage og opplæring, er det Statsforvaltarens oppgave å informere og veilede brukere og eiere av barnehager og skoler etter barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven med tilhørende forskrifter. Statsforvaltaren fører tilsyn med at lokale barnehage- og skolemyndigheter, samt private barnehage- og skoleeiere, drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Statsforvaltaren har videre ansvaret for at eksamen i grunnskole og videregående skole, nasjonale prøver og elektroniske kartleggingsprøver blir gjennomført etter gjeldende lover og regler.

Som klageinstans for enkeltvedtak etter bestemmelser i nevnte lovverk, står Statsforvaltaren for den endelige behandlingen av en klage. Klagen på et enkeltvedtak sendes først til den instansen som har truffet vedtaket. Dersom denne instansen ikke gir medhold i klagen, eller avviser saken, skal den oversendes Statsforvaltaren.

Retten til opplæring og utdanning er den samme for innsatte i fengsel som for øvrige borgere i Norge. Her har Statsforvaltaren i Vestland det nasjonale ansvaret for all opplæring innen kriminalomsorgen, mens fylkeskommunene er faglig og administrativt ansvarlige for utdanningen i fengslene og lokale videregående skoler har det praktiske ansvaret for opplæringen.

Elever på godkjente, norske friskoler i utlandet skal ha tilgang på en PP-tjeneste på samme måte som friskoler i Norge. Det er Statsforvaltaren i Oslo og Viken som har nasjonalt ansvar for drift av en PP-tjeneste for elever på norske friskoler i utlandet, også kalt PPT utland.

Mer informasjon om Statsforvaltaren finnes på Kunnskapsdepartementet.

NAV, eller Arbeids- og velferdsforvaltningen, har rundt 19 000 medarbeidere, hvor 14 000 er ansatt i staten og 5 000 i kommunene. På NAV-kontorene arbeider statlig og kommunalt ansatte sammen om å finne gode løsninger for brukerne. Kommunene og NAV har avtalt hvilke kommunale tjenester kontoret skal tilby, derfor vil tjenesteinnholdet variere fra kommune til kommune.

I tillegg til NAV-kontorene finnes over hundre spesialenheter, deriblant 60 ressurs- og kompetansesentra som ved behov bistår NAV-kontor og brukere. Det er viktig at det finnes spesialpedagogisk spisskompetanse på områder som det kommunale NAV-kontoret ikke kan forventes å ha. For eksempel har NAV Hjelpemiddelsentral et overordnet og koordinerende fylkeskommunalt ansvar for hjelpemidler til barn, unge og voksne med ulike tilretteleggingsbehov. Dette innebærer også å være et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvar for å tilrettelegge for og besørge hjelpemidler til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Utdanningsforbundet er opptatt av at NAV skal ha en god faglig kvalitet i møte med bruker, og at tjenesten mestrer og utfører oppgavene som ligger til tjenesten.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for det statlige barne- og familievernet. Bufetat er styrt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), et fagorgan underlagt Barne- og likestillingsdepartementet. Tjenesten er regulert av Lov om barnevernstjenester og Lov om familievernkontorer.

Bufetat er organisert i fem regioner med cirka 5000 medarbeidere, som har ansvaret for statlige barne- og familieverntjenester. Hovedoppgaven er å drive etatens institusjoner og familievernkontorer, og gi spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet. I tillegg har Bufetat ansvaret for fosterhjemsrekruttering, opplæring og veiledning av fosterforeldre. Etaten skal bistå barnevernet med å finne det riktige tiltaket og tilbudet til barn som har behov for plassering utenfor hjemmet. Bufetat har videre ansvar for godkjenning av private og kommunale barnevernsinstitusjoner. Regionene har ansvar for behandling av adopsjonssaker i sin region og enkelte andre tiltak rettet inn mot kommunene.

Utdanningsforbundet er opptatt av flerfaglig kompetanse og samarbeid på alle nivå, og at barn, unge og deres familier skal få den hjelpen de har behov for – uansett hvor i landet de befinner seg. For å ivareta utviklingen til barn og unge som bor på institusjon på en best mulig måte, trengs det blant annet både sosial- og barnevernfaglig og pedagogisk kompetanse. Barn og unge har også rett på en skoleansvarlig som kan følge opp leksearbeid, ha kontakt med skolen og aktuelle hjelpeinstanser som for eksempel PP-tjenesten.

Les mer om Bufdir og Bufetat her

Utdanningsforbundet har medlemmer i ulike virksomheter, også utenfor hovedstrukturen i forbundet. Dette gjelder medlemmer som:

  • Er ansatt i administrasjon i kommune, fylkeskommune eller hos Statsforvaltaren
  • Er ansatt i statlige eller regionale virksomheter
  • Er ansatt på arbeidsplasser for å sørge for opplæring knyttet til en virksomhet

Disse medlemmene har de samme rettighetene som andre medlemmer til hjelp og støtte fra Utdanningsforbundet, for eksempel når det gjelder juridisk bistand eller hjelp knyttet til tariffspørsmål.

Utdanningsforbundet har medlemmer spredt blant flere ulike statlige og kommunale etater som skal samarbeide om hjelp og støtte til barn, unge og deres foreldre.

Utdanningsforbundet er opptatt av at det skal være et godt samarbeid i tjenestetilbudene rundt barn og unge som har behov for hjelp og støtte, og mener det er et stort forbedringspotensial på dette området. Utdanningsforbundet mener det må legges til rette for bedre samarbeidsrutiner og trekkes tydelige grenser mellom pedagogiske oppgaver og oppgaver som må håndteres av andre tjenester i kommunen. Dette krever flerfaglig kompetanse og tverretatlig samarbeid i et helhetlig pedagogisk støttesystem.

Barnevernet

Barnevernet skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien der barnet på grunn av forhold i hjemmet har særlige behov for hjelp. Vanlige hjelpetiltak er for eksempel støttekontakt, avlastning i hjemmet og barnehageplass. Barnevernet kan også formidle plass i fosterhjem eller institusjon.

Barnevernsmyndighetenes ansvar og oppgaver er regulert i lov om barnevernstjenester og gir barnevernet plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere i enkeltsaker. Både personalet i skoler og i barnehager har opplysningsplikt til barnevernet etter respektive lover.

Helse- og omsorgstjenester

For barn og unge er følgende tjenester aktuelle: helsestasjon og skolehelsetjenesten, fastlegeordningen, rusarbeid og psykisk helsevern, pleie og omsorgstjenesten, habilitering og rehabilitering i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Kliniske pedagoger, spesialpedagoger og logopeder er medlemsgrupper som kan være knyttet til disse arbeidsplassene.