Utdanningsforbundet har arbeidet for at avtalen skal bidra til bedre lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår, samt trygge arbeidsplasser for våre medlemmer. Her har vi spesielt jobbet for at finansieringen av pensjon skal bli bedre og at tilskuddene til private barnehager i større grad skal tilpasses til at ulike barnehager har ulike behov.

Utdanningsforbundet har vært i tett kontakt med partiene på Stortinget og kommet med mange ulike innspill. Disse har blant annet handlet om at driftstilskuddet utelukkende skal brukes til drift av barnehagen, at det er behov for nasjonale føringer for å ivareta barn med særskilte behov, at bemanningen må styrkes i form av flere heltidsansatte i faste stillinger, at små, ideelle og frittstående private barnehager må få en særskilt økonomisk sikring. Vi har også arbeidet for at insentiver til å kutte i kommunale barnehager, for å redusere tilskuddene til private barnehager, må reduseres.

I avtalen legges det til grunn at grunnprinsippene for finansiering av private barnehager skal videreføres. Dette innebærer at finansieringen av private barnehager fremover vil være lik dagens ordning, men med noen justeringer. Avtalen inkluderer ikke endringer i form av økte midler til private barnehager eller midler til økt bemanning.

Avtalen legger ikke opp til at det totalt sett skal brukes mer penger på private eller kommunale barnehager. Men de ulike endringene kan medføre at noen private barnehager får mer og andre vil kunne få mindre.

Tilskudd til private barnehager skal fortsatt baseres på kostnadene i kommunale barnehager, med et tilskudd per barn. En endring fra dagens ordning er at kommunene kan gi ekstra tilskudd til private barnehager med visse betingelser, som for eksempel høyere bemanning enn minimumskravene, men de er ikke forpliktet til dette.

Kommunene får heller ingen ekstra midler, men er forpliktet til å finansiere tilleggskravene i de private barnehagene. Kommunen kan også, etter visse kriterier som særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen, holde utgifter i kommunale barnehager utenfor grunntilskuddet. Dersom dette gjøres, skal også private barnehager med samme kriterier få ekstra grunntilskudd. Dette kan for eksempel gjøres ved at kommunene kan gi økte tilskudd til små kommunale og private barnehager uten at øvrige barnehager får krav på dette. Hvis kommunene ikke overholder nasjonale normer, skal private barnehager fortsatt finansieres slik at de kan oppfylle nasjonale normer, og kommunene skal kunne redusere tilskudd dersom lovpålagte krav ikke oppfylles.

Avtalen inneholder ingen økte midler til bemanning i barnehagene, men legger opp til en tydeliggjøring av hvordan regelverket for bemanning skal forstås og hva som er forsvarlig bemanning.

Selv om det fremheves viktigheten av å redusere sykefraværet, styrke rekrutteringen, nye løsninger som mer støttepersonell og bedre vikarordninger, mangler konkrete tiltak og midler. Kommuner kan tildele tilleggstilskudd som kan føre til økt bemanning i noen barnehager, men dette er helt opp til den enkelte kommune og er ikke pålagt.

Avtalen mangler en enighet om pensjonsfinansiering, men foreslår to modeller til høring. Det første alternativet baserer seg på lønnskostnadene i den private barnehagen og kostnadene i ulike pensjonsavtaler. Det vil være et makstak, for å bidra til kostnadskontroll for kommunene. De ansatte i private barnehager skal sikres pensjonsordninger som er like gode som ansatte i kommunale barnehager.

Andre alternativ er en videreutvikling av dagens variant der alle barnehager får en fast 10 prosent sats for barnehager med tariffavtale, 6 prosent for de uten, og justeringer i søknadsordningen for barnehager som har høyere kostnader.

Rekkefølgen på de to overnevnte modellene er endret i denne artikkelen 28.11. slik at det er i tråd med høringen som nå er ute.

Det blir ingen store endringer i barnehageopptaket eller prioritering av barn. I avtalen omtales det at det skal komme noen endringer for barn med spesielle behov, men det omtales ikke konkret hva dette betyr.

Det åpnes ikke opp for at kommunene på noen måte skal kunne endre antallet plasser en privat barnehage er godkjent for. I avtalen understrekes det at private barnehager og kommunen skal samarbeide, men dette åpner ikke opp for at kommunen kan overstyre antall plasser en privat barnehage har. Dette betyr at kommunene kun kan endre antall plasser i kommunale barnehager, slik som i dag.

Fremover skal det komme en lovfestet definisjon av hvilke krav man skal oppfylle for å være en ideell barnehage. Det er ikke endelig avtalt hvordan en slik definisjon skal være, men det vil ikke være lov å ta overskudd ut fra barnehagene, og det skal heller ikke være lov å bruke midler på annen type ideell virksomhet enn barnehagedrift.

Det åpnes også opp for at kommunen skal kunne prioritere ideelle barnehager når nye barnehager skal etableres, men dette vil være opp til hver enkelt kommune. Eksisterende godkjente barnehager vil ikke bli påvirkes av dette.

Det kommer ingen vesentlige endringer i kravene til bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Dette betyr at barnehageeiere, så lenge de oppfyller noen krav i barnehageloven, fortsatt står fritt til å ta ut overskudd fra barnehagen.

Det vil komme et nytt krav om at kostnader bare skal ha et rimelig omfang i forhold til barnehagens behov. Det gjenstår å se hvor strengt dette kravet vil bli utformet.

Det nåværende systemet for kapitaltilskudd til barnehageeiendom innebærer ulike satser per barn basert på barnehagens alder. Dette vil bli erstattet av et flatt tilskudd der alle barnehager mottar samme beløp per barn. Dette vil resultere i at noen barnehager vil motta mer, mens andre vil få mindre, men totalt sett vil det samlede tilskuddet til eiendom være uendret.

Treffsikkerheten til det nye eiendomstilskuddet skal vurderes når man har fått mer erfaring med hvordan det fungerer.

De siste årene har flere barnehageeiere valgt å skille driften fra eiendommene og solgt barnehagebyggene. Dette har skapt bekymringer for økte kostnader.

Avtalen inneholder ikke konkrete forslag for å begrense slike salg av barnehagebygg, men det skal vurderes om det er behov for en egen regel som regulerer eiendomskostnader. Regelen som skal sikre at kostnader bare skal ha et rimelig omfang i forhold til barnehagens behov, inkluderer også husleie.