Tariffavtalen for Oslo Kommune Del C: Etatsvise/enkelte gruppers særbestemmelser og særbestemmelser med de enkelte organisasjoner

Særbestemmelser mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet. Gjelder fram til 30.4.2026.

  • For å få hele teksten fram, velg "Åpne alle"
  • For å lukke alle paragrafer for en mer oversiktlig fremstilling, trykk på "Alle lukket".
  • For å søke i avtalen, trykk tastene Ctrl + F.
  • Bruk menyen til å komme direkte til enkeltbestemmelser
  • For å åpne enkeltavsnitt eller bestemmelser, trykk på "pil ned".

Dokument nr. 25 inneholder overenskomster for tariffperioden 1.5.2022 - 30.4.2024.

Endringer i fellesbestemmelsene samt de endringer som er foretatt i særbestemmelsene gjelder fra 1.5.2022 - dersom ikke annet fremkommer av avtalen.

Overenskomstsamlingen er delt inn i følgende hoveddeler:

  1. Fellesbestemmelser
  2. Generelle særbestemmelser
  3. Etatsvise/enkelte gruppers særbestemmelser og særbestemmelser med de enkelte organisasjoner

Overenskomstens del A - Fellesbestemmelser og del B - Generelle særbestemmelser er inngått mellom Oslo kommune på den ene side og de organisasjoner som er nevnt under KAH, Unio, Akademikerne-K og YS-K Oslo.

Overenskomstens del C - særbestemmelser er inngått mellom Oslo kommune på den ene side og vedkommende organisasjon på den annen side slik det framgår av hver enkelt særbestemmelse.

Fortolkningsspørsmål o.l. vedrørende dette dokument forelegges

Byrådsavdeling for finans.

Rådhuset

0037 OSLO

Tlf.: 02180

Oslo kommune

 

1. Barnehagen

2. Veiledningsavtale for rådgivere i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

3. Skoleverket (undervisningspersonalet og skoleledere)

3.1 Tilpasning til fellesbestemmelsene (del A)

3.1.1 Ad kapittel 2. Ansettelse m.v. og oppsigelsesfrister

3.1.2 Ad kapittel 3. Ferie

3.1.3 Ad kapittel 4 Lønn under sykefravær, svangerskap, omsorgspermisjon

3.1.4 Ad kapittel 5 Personalforsikringer

3.1.5 Ad kapittel 6 Lønn under verneplikt

3.1.6 Ad kapittel 7 Pensjon

3.1.7 Ad kapittel 8 Arbeidstid

3.1.8 Ad kapittel 9 Lønn

3.1.9 Ad kapittel 11 Overtid

3.2 Tilpasning til generelle særbestemmelser (del B)

3.3 Arbeidstid for undervisningspersonalet i Osloskolen

3.3.1 Formål

3.3.2 Årsverket

3.3.3 Undervisningstid

3.3.4 Fordeling av arbeidsoppgaver

3.3.5 Arbeidsplaner

3.3.6 Prosedyrer

3.3.7 Tvistebestemmelser

3.3.8 Årsrammer

3.4 Arbeidstid for skoleledere og ressursbestemmelser til skoleledelse

3.4.1 Arbeidstid for skoleledere

3.4.2 Ressursbestemmelser til skoleledelse

3.5 Lønn m.v. for skoleledere

3.5.1 Kriterietallet

3.5.2 Sikringsbestemmelser

3.5.3 Funksjonsoppgaver

3.5.4 Seniortillegg

3.6 Funksjonstillegg – pedagogisk personale

3.6.1 Generelt

3.6.2 Kontaktlærertjeneste

3.6.3 IKT-driftsansvarlig

3.6.4 Realistkompetanse

3.6.5 Samlingsstyrere

3.6.6 Fagkoordinator/fagansvarlig

3.6.7 Rådgiver/sosiallærer

3.6.8 Seniortillegg

3.7 Tidsressurser – pedagogisk personale (ikke skoleledere)

3.7.1 Kontaktlærertjeneste

3.7.2 Tidsressurs for byrdefull arbeidssituasjon

3.7.3 ”2-timers rammen” på ungdomstrinnet i grunnskolen

3.8 Særskilte lønns- og arbeidsvilkår i voksenopplæringen

3.8.1 Undervisning av voksne på grunnskolen og den videregående skolens område

3.8.2 Arbeidsmarkedsopplæring (yrkesopplæring for voksne)

3.8.3 Undervisning i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere og flyktninger

3.9 Bestemmelser, godtgjøringer m.m.

3.9.1 Reisebestemmelser

3.9.2 Bruk av private musikkinstrumenter i videregående skole

3.9.3 To klasser samtidig i yrkesfaglige studieretninger

3.9.4 Godtgjøring for timeplanlegging

3.9.5 Arbeidstøy

3.9.6 Undervisning i fengsler

3.9.7 Konferansetimetillegget

3.9.8 Godtgjøring for eksamensinspeksjon

3.9.9 Diverse andre avtaler/bestemmelser

1.1

Omfang

Disse bestemmelsene gjelder for styrer, barnehagelærere og pedagogisk leder ved kommunale

virksomheter hjemlet i lov om barnehager inklusive spesialinstitusjoner

1.2

Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer pr. uke hvorav 33,5 timer skal være bundet til institusjonen.

Inndeling av arbeidstiden fastsettes lokalt etter drøftinger med tillitsvalgte.

Den daglige arbeidstid er 7,5 timer innenfor tidsrommet kl. 07.00 – kl. 17.00. Spisepausen er inkludert under forutsetning av at ansatte er tilgjengelig for arbeidsgiver. Ansatte i barnehager med lenger/annen driftstid følger fellesbestemmelsene for øvrig.

Jul- og nyttårsaften er fridager uten trekk i lønn.

På dag før helgedag betales overtid etter 6 timers tjeneste.

For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av den bundne arbeidstid, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse. Ubunden arbeidstid gjelder ikke for styrer. Overtid foreliggere når det er utført arbeid lagt til institusjonen i mer enn 7,5 timer per dag eller 33,5 timer per uke. Avspasering tilsvarer det antall timer som er satt opp på vaktplanen.

I den utstrekning foreldremøter, personalmøter eller andre møter i regi av arbeidsgiver pålegges utenfor arbeidstiden, skal medgått tid enten avspaseres eller betales med overtidsbetaling.

Avspaseringen skjer time for time og overtidstillegget utbetales. Det samme gjelder dugnad som er godkjent av arbeidsgiver.

Ansatte som får et opphold på minst 2,1/2 time mellom ordinær tjeneste og møte/overtid gis et tillegg på kr. 50,- pr dag.

1.3

Barnehagelærere ved barnehager:

For de barnehagelærere som har gjennomgått 3-årig barnehagelærerutdanning med et mellomliggende praksisår, godkjennes også praksisåret i lønnsansienniteten.

1.4

1.4.1

Styrer av barnehage skal være sikret en lønn som ligger minst 3 lønnstrinn over hva vedkommende ville hatt som grunninnplassert i kode 237 Pedagogisk leder med 16 års ansiennitet.

1.4.2

Styrer ved spesialinstitusjon med 2-årig spesialpedagogisk tilleggsutdanning lønnes 2 lønnstrinn høyere enn det vedkommende ville hatt som barnehagelærer, dog minst 2 lønnstrinn høyere enn den høyest lønte barnehagelærer ved institusjonen.

Protokolltilførsler:

  1. Der barnehagene er stengt ut over lovens ferielengde, skal barnehagelærerne beholde full lønn. De kan i denne tid pålegges annet tilsvarende arbeid for kommunen. Hvis det gis fri med lønn, skal fritiden fordeles på de enkelte barnehagelærere så likt som mulig. Ved delvis belegg kan betjeningen reduseres tilsvarende. Barnehagelærere kan gis permisjon med hel eller delvis lønn etter arbeidsgivers vurdering i det enkelte tilfelle for å gjennomgå kurser m.v. med sikte på videre opplæring for yrket.
  2. Partene viser for øvrig til Lov av 17 .juni 2005 nr. 64  om barnehager med forskrifter, herunder forskrift om rammeplan for barnehager samt standardvedtekter for kommunale barnehager. Partene er enige om å komme tilbake til nye forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår dersom lov eller vedtekter gir grunnlag for dette.
Lenke til 1. Barnehagen

Veiledningsavtale for rådgivere i pedagogisk-psykologisk tjeneste

Pedagogisk-psykologisk rådgiver har rett til faglig veiledning. Veiledningen skal minst tilsvare 2 timer pr. uke gjennom 2 år (til sammen 160 timer).

Veiledningen skal konsentrere seg om å dyktiggjøre rådgiveren for arbeid innen den pedagogiskpsykologiske tjenesten. Spesielt skal veiledningen ta for seg bruken av de ulike arbeidsmetoder.

Veiledningen bør være individuell. Der hvor særlige hensyn tilsier det, kan det mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet, avtales gruppeveiledning med maksimalt 3 rådgivere i gruppen for inntil 1 år (80 timer).

For å bli kvalifisert til å være veileder, må vedkommende ha minst 5 års erfaring fra klientarbeid/pedagogisk-psykologisk tjeneste. Veileder må selv ha mottatt 2 års veiledning. Veileder skal godkjennes av arbeidsgiver, og gjennomgått veiledning skal attesteres av denne veileder.

Rådgiver som er kvalifisert til å gi veiledning, kan pålegges å gi veiledning til nyansatte rådgivere.

Dersom det ved kontoret ikke er tilsatt rådgiver som er kvalifisert til å gi veiledning, skal veiledningen søkes dekket på annen måte. Arbeidsgiver dekker utgifter som følger av slik veiledning. Tidspunkt for veiledning som må skje utenom eget kontor, avtales nærmere i hvert enkelt tilfelle med arbeidsgiver.

Rett til veiledning etter disse regler har rådgiver som ikke har mottatt veiledning i PP-tjenesten tidligere. Ansatte som har mottatt veiledning tidligere utenfor PP-tjenesten har også krav på veiledning, men bare begrenset til forhold som angår PP-tjenesten. Hvor mange timer dette skal utgjøre avtales nærmere.

Partene er enige om at Oslo kommune etter drøftelser mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet kan gi dispensasjoner fra de nevnte ordninger.

Lenke til 2. Veiledningsavtale for rådgivere i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

I stedet for § 2.1 gjelder følgende bestemmelser i forbindelse med ansettelse av undervisningspersonale:

3.1.1.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling

Ved ansettelse gjelder reglene i opplæringsloven kapittel 10.

For ansettelse i faste og midlertidige stillinger vises til opplæringslova § 10-6 og arbeidsmiljølovens kap 14 og kap. 15, samt personalreglementet for Oslo kommune.

Ansettelsesforhold regnes fra dato til dato, men likevel slik at et ansettelsesforhold som varer et skolehalvår regnes fra 01.08. til 31.12., henholdsvis 01.01. til 31.07. og et ansettelsesforhold som
varer et skoleår regnes fra 01.08. til 31.07., inklusive lovbestemt feriefritid.

3.1.1.2  Uoppsigelig tilsatt personell

Personell i grunnskolen som var tilsatt i uoppsigelig stilling da opplæringsloven trådte i kraft 1. august 1999, kan ikke sies opp. Det vises til opplæringsloven § 16-2.

Det personale i videregående skole som var tilsatt i uoppsigelig stilling da opplæringsloven trådte i kraft 1. august 1999, kan ikke sies opp, men har plikt til å gå over i annen stilling dersom en skole blir innskrenket, omorganisert eller nedlagt. Overføringen skal så vidt mulig skje til stilling som krever de samme faglige kvalifikasjoner. Vedkommende beholder lønnstrinn og de øvrige økonomiske rettigheter som er opparbeidet på overføringstidspunktet, men følger for øvrig de vilkår som gjelder for den nye stillingen.

Lenke til 3.1.1. Ad kap. 2. Ansettelse m.v. og oppsigelsesfrister

I stedet for kap 3 gjelder:

3.1.2.1.  Avvikling av ferie

Undervisningspersonale avvikler hele den lovbestemte feriefritid (4 uker + 1 dag) sammenhengende i juli måned med avslutning siste virkedag i måneden, dersom ikke annet er fastsatt etter drøftinger mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. De avtalefestede feriedagene tas ut uten at behovet for stillinger i skoleverket øker, og avvikles i de deler av året der det ikke foregår undervisning.

For arbeidstakere over 60 år er årsverket 1650 timer netto. For arbeidstakere over 60 år avvikles ekstraferie i samsvar med reglene i ferieloven.

Dersom ekstraferie for arbeidstakere over 60 år tas ut som fast reduksjon i årsverket, reduseres arbeidstiden med 2,2 %. Reduksjonen tas ut i den tiden arbeidstakerne har tilstedeværelsesplikt (herunder leseplikten).

3.1.2.2.  Ferieavvikling under sykefravær

Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Ferie erstattes fra første dag.

For øvrig gjelder ferieloven § 9 nr. 1.

3.1.2.3.  Utbetaling av feriepenger m.v.

3.1.2.3.1. Beregning m.v.

Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10 og utgjør 12,0 % (14,3% for arbeidstakere over 60 år).

Alt arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret, jf ferielovens § 10 - med unntak for sensorgodtgjøring - inngår i feriepengegrunnlaget.

3.1.2.3.2 Utbetaling

Feriepenger utbetales i juni måned i ferieåret. Dette gjelder også dersom deler av ferien forskotteres eller overføres.

Det utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår. Med dette menes 1. gangs tiltredelse i månedslønnet stilling i skoleverket uansett dato og at vedkommende er ansatt for minst ett
år i grunnskolen og for minst ett skolehalvår i videregående skole.

Merknad:

For arbeidstakere som har opptjent feriepenger fra annet arbeidsforhold med samme arbeidsgiver, utgjør ”full lønn i ferietiden” full lønn inklusive opptjente feriepenger.

3.1.2.3.3 Gjeninntreden i skoleverket

Ved gjeninntreden i skoleverket etter:

  • Ulønnet permisjon ved omsorg
  • Studiepermisjon med delvis lønn/alderstillegg
  • Studiepermisjon uten lønn
  • Uførepermisjon
  • Attføring som strekker seg utover de 52 ukene som er sykelønnsrettighetene.
  • Permisjoner der arbeidstakeren har rettskrav på lønn etter lov og tariffavtale,
    gir full opptjening av ferierettigheter

skal arbeidstakeren ha full lønn i ferietiden første sommer etter gjeninntreden som en sikring dersom opptjente feriepenger ville gitt en lavere utbetaling.

Lenke til 3.1.2. Ad. kap. 3. Ferie

3.1.3.1  Tillegg til § 4.6.1.

Dersom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker avtaler et bestemt antall undervisningstimer utover den opprinnelige deltidsstillingen, økes stillingsstørrelsen tilsvarende (inntil 100%). Den endrede stillingsstørrelsen legges til grunn ved utbetaling av lønn så lenge endringen skal vare.

Den tid det ikke er undervisning på sommeren regnes med i 6 av de 10 siste måneders forutgående tjeneste for å få lønn under svangerskaps- og fødselspermisjon.

3.1.3.2. Ad § 4.7.10

I stedet for § 4.7.10 1.ledd, siste setning, gjelder:

Det utbetales full eller forholdsmessig lønn etter § 4.6.1 i permisjonstiden.

3.1.3.3  Ad § 4.7.11

I tillegg til § 4.7.11 gjelder følgende:

Forutsatt rett til tjenestefri med lønn etter § 4.7, har foreldrene i tillegg rett til sammenlagt å ha inntil 3 års tjenestefri uten lønn, likevel slik at de samlet har krav på ett års permisjon uten lønn for hvert barn.  Tar ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorg utøves av en annen som tar omsorg for barnet.

Dersom en arbeidstaker gjør bruk av sin rett til tidskonto, skal den del av tidskontoperioden som går utover det tidsrom vedkommende har rett til tjenestefri med full lønn eller 80 % lønn etter
§ 4.7, gå til fradrag i de 3 årene foreldrene har rett til tjenestefri uten lønn etter denne bestemmelse.

Permisjonen(e) må tas før barnet fyller 12 år. En arbeidstaker kan ikke kreve å ta ut permisjon som deltid. Slik permisjon kan imidlertid gis dersom tjenesten tillater det.

Farens rett etter § 4.7.10 første ledd, kommer i tillegg.

Gjeninntreden kan skje i den tid det ikke er undervisning om sommeren, men ikke i feriefritiden. Tas ny ulønnet omsorgspermisjon etter slik gjeninntreden tidligere enn etter 4 måneder, begrenses lønnsrettighetene til den faktiske tjenestegjøring.

3.1.3.4  Ad § 4.7.13

I stedet for § 4.7.13, 1. og 2. ledd gjelder:

Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til permisjon inntil 10 dager (15 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) med lønn pr. kalenderår for nødvendig tilsyn av barnet når det er sykt, eller dersom den som har det daglige tilsynet med barnet er syk. Retten gjelder til og med det året barnet fyller 12 år.

Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn under 12 år, har rett til lønn i inntil 20 kalenderdager (30 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) pr. kalenderår for tilsyn av barnet når det er sykt.

Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem er langvarig avskåret fra tilsyn med barnet på grunn av egen funksjonshemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.

Lenke til 3.1.3 Ad kap 4. Lønn under sykefravær, svangerskap, omsorgspermisjon

3.1.4.1 Ad § 5.4 Kollektiv gruppelivsforsikring

5.4 (2) - Deltidsansatte - gjelder ikke  I stedet utbetales samme engangsbeløp som for heltidsansatte. Etterlatte, eventuelt dødsboet, etter arbeidstakere med flere ansettelsesforhold utbetales ikke mer enn ett fullt engangsbeløp.

3.1.4.2

I § 5.4 Kollektiv gruppelivsforsikring,  (3) siste avsnitt endres 1,5 G til 2 G

3.1.4.3

Ad § 5.1.4 Menerstatning

§ 5.1.4 (2) gjelder ikke.

3.1.4.4

I tillegg til fellesbestemmelsene § 5.1 Yrkesskade/yrkessykdom gjelder følgende:

Statens hovedtariffavtale § 24 nr. 3 pr. 30.04.2004.

Merknad fra Oslo kommune: I Oslo kommune er det byrådsavdeling med overordnet arbeidsgiveransvar som kan tilstå ytterligere tjenestefri med lønn, jf. statens hovedtariffavtale § 24 nr. 3 andre ledd.

3.1.4.5    

I stedet for § 5.2. Omplassering gjelder:

”Ved overgang til lavere lønnet stilling som følge av yrkesskade, beholder arbeidstakeren den tidligere stillings lønn, jfr. § 4.6.1.”

Lenke til 3.1.4 Ad kap. 5 Personalforsikringer

3.1.5.1 I stedet for § 6.2, første ledd gjelder:

Når tjenesten varer mer enn en uke (7 dager) fratrekkes godtgjørelser som utbetales kontant av de militære myndigheter i kommunens ytelser både for forsørgere og ikke-forsørgere. Dette gjelder også for vernepliktig og utskrevet befal.

3.1.5.2 I tillegg til §. 6 gjelder:

Undervisningspersonale som gjør tjeneste i feriefritiden eller i deler av feriefritiden, utbetales sivil lønn/feriepenger i tillegg til den militære lønn m.v. for denne tiden.

Lenke til 3.1.5. Ad kap. 6 Lønn under verneplikt

Gjelder ikke for skoleverket

Lenke til 3.1.6 Ad kap. 7 Pensjon

Gjelder ikke for skoleverket, med unntak av § 8.7 Delt dagsverk.

Rådgivere/sosiallærere med tiltredelse etter 31.07.2019 med 100 % rådgiver-/sosiallærerressurs følger Oslo kommunes normalarbeidstid med 37 timer og 30 minutter pr uke, og har rett til fleksitid i henhold til overenskomstens del B, pkt. 7.

Lenke til 3.1.7. Ad kap 8 Arbeidstid

3.1.8.1 I stedet for § 9.2, 1.ledd gjelder:

Dato for lønnsutbetaling er den 12. i hver måned.

3.1.8.2 I stedet for § 9.6.4 gjelder:

Lønn omfatter stillingens lønn etter hovedlønnstabellens og tilleggslønnstabellens satser dersom ikke annet er avtalt.

Månedslønn er årslønn etter nr. 1 dividert med 12. Med timelønn for ordinært arbeid utenom undervisning forstås årslønn dividert med 1 850 hvis ikke annet er avtalt. Timelønn for arbeidstakere som lønnes pr. time, beregnes ut fra årslønnen og arbeidstiden for tilsvarende heldagsstilling.

Timelønn for undervisning (t1) defineres slik:

Årslønn x (1687,5 t - (150 + 37,5))
_____________________________
Årsramme x 1687,5

Forenklet:

Årslønn x 1500
_____________
Årsramme x 1687,5

Timelønn for tilfeldige vikartimer - dvs. vikartimer inntil tre ukers varighet - (t2) defineres slik:

t1 x 80%

Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn for undervisning jf. definisjon av t1 og t2 ovenfor. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til deltidsstilling godtgjøres med timelønn for undervisning, jf. dog tilpasning til § 13 tredje ledd.

Om deltidstilsatte:

Dersom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker avtaler et bestemt antall undervisningstimer utover den opprinnelige deltidsstillingen (i motsetning til spredte timer i tillegg til deltidsstilling), økes stillingsstørrelsen tilsvarende (inntil 100%). jfr. reglene i avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i skoleverket.

Skoletid/fellestid utover undervisning godtgjøres slik (t3):

Årslønn
______
1850

3.1.8.3 Ad § 9.7.

I stedet for § 9.7. gjelder følgende:

For annet arbeid enn undervisningsarbeid gjelder følgende:

For ordinært arbeid som utføres i tidsrommet mellom kl. 2000 og kl. 0600, utbetales et tillegg på 45 % pr time.

For ordinært arbeid som utføres i tidsrommet mellom kl. 1700 og kl. 2000 og kl. 0600 og kl 0700, utbetales et tillegg på kr. 20,- pr. time.

For undervisning gjelder følgende:

Ordinær undervisning på søndager og i tidsrommet kl. 2200 - 0700 godtgjøres med et tillegg på 45 % pr. undervisningstime.

Det gis et tillegg i lønnen på 25 % for undervisning som foregår etter kl. 1700 for lærere i hel stilling. Tillegget gis også for timer som er påbegynt slik at minst halve timen faller etter klokken 17.

Voksenopplæring:

Ved undervisning spesielt for voksne, herunder kurs arrangert i samarbeid med arbeidskraftmyndighetene, skal undervisningspersonale (lærer i full post, timelærer og vikarer) gis et tillegg på 30 % av lønnen, for undervisningstimer etter kl. 17.00. Tillegget gis også for timer som er påbegynt slik at minst halve timen faller etter kl. 17.00.

Lenke til 3.1.8. Ad kap 9 Lønn

§ 11 i fellesbestemmelsene gjelder, med følgende tilpasninger:

Overtidstillegg beregnes ut fra t1, t2 og t3 (Jfr tilpasning til § 9.6.4).

Undervisningspersonale i hel stilling får overtidsgodtgjøring for pålagte spredte vikartimer utover de som framkommer av arbeidsplanen og/eller årsrammen for leseplikt.

Undervisningspersonale i deltidsstilling får overtidsgodtgjøring for pålagte spredte undervisningstimer som i den enkelte uke overstiger gjennomsnittlig ukentlig leseplikt for heltidsstilling.

Merknad:

Det vises til avtale om arbeidstid for undervisningspersonale i skoleverket.

Pålagt overtid ut over oppsatt arbeidsplan, eller arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring. Siste ledd gjelder også tilsatte på deltid.

Fast årlig overtid kan avtales ved at årsrammen for leseplikt økes, og overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen er økt med. Denne godtgjøringen kommer i tillegg til rettigheter fastsatt i foregående avsnitt.

For pålagt overtidsarbeid utbetales et tillegg til timelønnen på 50 % (overtidsgodtgjørelse). Tillegget økes til 100 % for overtidsarbeid mellom kl. 2000 og 0600 og for overtidsarbeid på lørdager, søn- og helgedager og etter kl. 1300 onsdag før skjærtorsdag, jul- og nyttårsaften (forhøyet overtidsgodtgjørelse).

Lenke til 3.1.9 Ad kap 11 Overtid

Pkt. 7 gjelder som hovedregel ikke.

Pkt. 7 kan likevel komme til anvendelse i den utstrekning det fastsettes i lokal avtale om arbeidstid i henhold til avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Osloskolen pkt. 7 lokal tilpasning.

Lenke til 3.2 Tilpasning til generelle særbestemmelser (Del B)

Hovedformålet med avtalen er å stimulere til skoleutvikling, samarbeid og selvstyre i Osloskolen. For å medvirke til dette erkjenner partene et behov for økt etterutdanning og kompetanseutvikling.

Avtalen har bl.a. til formål å:

  • Bedre kvaliteten på undervisningen
  • Gi den enkelte elev mer tilpasset opplæring
  • Gi økt lærertilgjengelighet og derav mulighet for bedre kontakt mellom lærere, elever og foresatte
  • Legge til rette for bedre samarbeid mellom lærerne og mellom lærerne og skoleledelsen
  • Skape mulighet for større fleksibilitet for den enkelte
  • Gi større muligheter for å fordele arbeidsoppgavene mellom lærerne, og derigjennom en god utnyttelse av den enkeltes kompetanse
  • Gi læreren et profesjonelt handlingsrom
  • Gi gode og forutsigbare arbeidsvilkår og en arbeidsbelastning tilpasset den
    enkelte lærers situasjon
  • Gi muligheter for å tilrettelegge arbeidssituasjonen for eldre lærere (seniortiltak)
  • Gi muligheter for å tilrettelegge for økt kompetanseheving av undervisningspersonalet
  • Å legge til rette for et bedre arbeidsmiljø som kan medvirke til redusert sykefravær i Osloskolen

Partene viser til at hovedformålet med avtalen er å gi en kvalitativ bedring av læringsmiljøet og å gi lærerne trygge, utviklende og forutsigbare arbeidsvilkår med en arbeidsbelastning tilpasset den enkelte lærers situasjon. Avtalen i seg selv gir ikke grunnlag for å redusere behovet for lærerstillinger

Lenke til 3.3.1 Formål

Undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. Tiden utenom elevenes skoleår nyttes til kompetanseutvikling og planlegging av skoleåret.

Utover dette fastsetter partene på skolenivå selv hvilke bestemmelser de vil ta inn i en lokal avtale. Slike bestemmelser kan regulere:

Arbeidsårets utstrekning, fordeling av tid til undervisning, for- og etterarbeid og kompetanseutvikling m.m

Lenke til 3.3.2 Årsverket

Innenfor de lærertimer som er til disposisjon på skolen, avtales hvilken undervisningstid den enkelte lærer skal ha. Det vises i den sammenheng også til punktet om fordeling av arbeidsoppgaver.

Lenke til 3.3.3 Undervisningstid

Ved fastsettelsen av antall undervisningstimer må det tas hensyn til de fag den enkelte skal undervise i.

Det skal videre legges vekt på:

  • Den enkelte lærers kompetanse, erfaring og alder
  • Gruppestørrelse og elevgrunnlag
  • Antall fag og elevgrupper den enkelte lærer har ansvar for
  • Kompleksiteten i fag, omfanget av vurderingsoppgaver og rettebyrden
  • Omfanget av faglig-administrative arbeidsoppgaver
  • Seniorpolitiske tiltak
  • Tid til kontaktlærertjeneste
  • Behov for teamledelse, seksjonsledelse og andre typer lokale funksjoner 

Det må settes av tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid.

Lenke til 3.3.4 Fordeling av arbeidsoppgaver

Det skal utarbeides arbeidsplaner i henhold til denne avtalen.  Prinsippene vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner, herunder prinsipper for arbeidsbelastning, når arbeidstiden er plassert, drøftes med organisasjonene på skolen med bakgrunn i denne avtalen.

Arbeidsåret kan deles inn i inntil 8 planperioder, hvor en forholdsmessig del av årsarbeidet skal utføres i den enkelte planperiode. Det kan avvikes fra dette ved enighet mellom rektor og den enkelte arbeidstaker.

Arbeidsgiver utarbeider individuelle arbeidsplaner for den enkelte planperiode. Utarbeidelsen av arbeidsplaner skjer etter samtale med arbeidstaker som kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Arbeidsplanen skal foreligge før starten på en planperiode.

Minst en gang pr. skoleår skal partene på skolenivå gjennomgå de fysiske arbeidsforholdene med hensyn til arbeidsplasser og nødvendige hjelpemidler. Med grunnlag i denne gjennomgangen kan det avtales generelle ordninger for hjemmearbeid.

Dersom de fysiske arbeidsforholdene for det pedagogiske personalet ikke er tilfredsstillende på skolen skal det inngås avtaler om at deler av arbeidstiden skal kunne utføres som hjemmearbeid.

I tillegg kan det mellom rektor og lærer avtales individuelle ordninger for hjemmearbeid

Arbeidsplanen kan endres med 2 ukers varsel med mindre partene på den enkelte skole blir enige om kortere frist

Lenke til 3.3.5 Arbeidsplaner

Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal legge til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til organiseringen av arbeidet på den enkelte skole. Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til alle oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene.

I tillegg til selve undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen.

Avtalen skal gjøre det mulig for den enkelte skole å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen.

Avtalene gjelder for ett skoleår (01.08 – 31.07), så sant en ikke blir enige om noe annet.

Lokal behandling

På den enkelte skole føres det forhandlinger med utgangspunkt i denne avtalen, den enkelte skoles pedagogiske plattform og den øvrige situasjonen ved skolen.

Før arbeidet med forhandlingene starter, skal partene drøfte og søke å komme fram til omforente utviklingsmål for skolen, prosesser for å nå disse og hvilke tiltak det er enighet om å iverksette for å stimulere til innsats for å nå målene. Det er viktig at denne prosessen bidrar til å utvikle samhandling og tillitsoppbygging mellom partene. Denne avtalen kan kun fungere tilfredsstillende der hvor tillit og likeverdighet preger samarbeidet. Det skal ikke legges press på partene på skolenivå som begrenser et reelt lokalt handlingsrom.

Arbeidet med den konkrete utformingen av de enkelte lokale avtaler fordrer et konstruktivt samarbeid mellom partene, basert på den enkelte skole. Det forutsettes at de lokale partene gjør sitt ytterste for å oppnå enighet.

Forhandlingene kan føre til at en blir enige om hele den sentrale avtalen, deler av avtalebestemmelsene i den sentrale avtalen eller en avtale bygget opp på annet grunnlag. Men for alle alternativ skal den lokale avtalen fastsettes med bakgrunn i felles utviklingsmål for skolen.

Hver av partene kan be om bistand fra partene i Utdanningsetaten. Ber en av partene om bistand, kan den andre parten gjøre det samme.

Forhandlingene skal være gjennomført senest innen 01.04.

Det settes opp referat fra forhandlingene. Referatet må blant annet inneholde hva en er enige om. Dersom det er uenighet, må referatet beskrive uenigheten med partenes begrunnelse.

Referatet sendes via Utdanningsetaten til Byrådsavdeling for finans og utvikling.

For de punktene der de lokale partene ikke kommer til enighet, gjelder aktuelle tvistebestemmelser i punkt 3.3.7.

Lenke til 3.3.6 Prosedyrer

3.3.7.1  Arbeidsårets utstrekning

Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 1 uke til kompetanseutvikling og planlegging mv.

Arbeidet skal utføres innenfor 45 fortløpende uker.

Den daglige arbeidstid skal ikke overstige 9 timer .

3.3.7.2  Inndeling av årsverket

Det avsettes 1300 timer på barnetrinnet, 1225 timer på ungdomstrinnet og 1150 timer i videregående opplæring til undervisning, for- og etterarbeid samarbeid m.m.

I denne tiden inngår en uke med 37,5 timer og tid til undervisning slik den framkommer av vedlagte tabell.

Undervisningspersonalet avvikler spisepauser innenfor arbeidsplanfestet tid.

Resten av årsverket disponeres av læreren til for- og etterarbeid.

3.3.7.3  Seniortiltak

Lærere over 57, 60 og 65 år har rett til å få en lette i sin undervisning tilsvarende hhv 5,8 %, 12,5 % og 15 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 57, 60 og 65 år. Den reduserte undervisningstiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon. Lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet.

Merknad til Dok. 25 for 2018-2020:

Endret innslagstidspunkt fra 55 til 57 år gjelder ikke for lærere som er ansatt før 01.05.2018 og som fyller 55 år i 2018. Endret innslagstidspunkt fra 55 til 57 år får heller ikke betydning for lærere som allerede har fått lette i undervisningen etter fylte 55 år.

3.3.7.4  Andre arbeidsoppgaver

Har lærere arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles dette på følgende måte:

  1. Arbeidet utføres i arbeidsplanfestet tid om ikke annet avtales.
  2. Reduksjon for å utføre kontaktlærertjeneste, kontaktlærer for elevrådet og andre funksjoner der reduksjonen samlet utgjør 15 % av årsrammen for undervisning eller mindre, medfører ingen endring i arbeidsplanfestet tid.
  3. Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 40 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsplanfestet tid økes inntil 1 462,5 timer.
  4. For arbeidsoppgaver der det gis reduksjon i årsrammen for undervisning som i størrelse ligger mellom b og c, fastsettes arbeidsplanfestet tid ned bakgrunn i bestemmelsene i b og c.
  5. Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, jf punkt 4, medfører ikke økning i arbeidsplanfestet tid.
  6. Der reduksjonene utgjør undervisning tilsvarende 70 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsåret økes inntil 40 uker.
  7. Til rådgivningstjeneste på ungdomstrinnet og i videregående opplæring nyttes en grunnressurs på 5 % av et årsverk + minimum 38 timer lærerårstimer pr. påbegynt 25. elev.
Lenke til 3.3.7 Tvistebestemmelser

Årsrammer oppgis både i 60 og 45 minutters rammer, slik det framkommer nedenfor.

Årsramme 635/847

Fag

Utd.program

Trinn

Kroppsøv.

Stud. spes

Vg1

Kroppsøv.

Stud. spes

Vg2

Kroppsøv.

Stud. spes

Vg3

Kroppsøv.

Yrkesfag

Vg1

Kroppsøv.

Yrkesfag

Vg2

FPF/PF

Naturbruk

Vg2

FPF/PF

Rest. Og mat

Vg2

FPF/PF

Rest. Og mat

Vg3

FPF/PF

Bygg og anl.

Vg2

FPF/PF

Bygg og anl.

Vg3

FPF/PF

Design og hå

Vg2

FPF/PF

Design og hå

Vg3

FPF/PF

Tekn/ind.prod.

Vg1

FPF/PF

Tekn./ind.prod.

Vg2

FPF/PF

Tekn./ind.prod.

Vg3

Årsramme 607,5/810

Fag

Utd.program

Trinn

FPF/PF Helse/sos Vg1
FPF/PF Helse/sos Vg2
FPF/PF Helse/sos Vg3
FPF/PF Elektrofrag Vg1
FPF/PF Naturbruk Vg3

Årsramme 583,5/778

Fag

Utd.proram

Trinn

FPF/PF Elektrofag Vg2
FPF/PF Elektrofag Vg3
FPF/PF Serv/samf Vg1
FPF/PF Med/komm Vg1
FPF/PF MDD Vg1

Årsramme 525/700

Fag

Utd.program

Trinn

Norsk* Stud.spes. Vg1
Norsk* Yrkesfag Vg1
Norsk* Yrkesfag Vg2
Norsk* Idrett Vg1
Norsk* MDD Vg1
Engelsk* Stud.spes Vg1
Engelsk* Yrkesfag Vg1
Engelsk* Yrkesfag Vg2
Matematikk* Stud.spes Vg1
Matematikk* Yrkesfag Vg1
Matematikk* Idrett Vg1
Matematikk* MDD Vg1
Engelsk* Idrett Vg1
Engelsk* MDD Vg1
Psykologi Stud.spes Vg2
Psykologi Stud.spes Vg3
Ant.spr. og ku, PF Stud.spes Vg2
Kultur/komm, PF Stud.spes Vg2
Kultur/Komm, PF Stud.spes Vg3
Reiseliv og språk Stud.spes Vg2
Reiseliv og språk Stud.spes Vg3
Ma/led, PF Stud.spes Vg2
Rettslære, PF Stud.spes Vg2
Samf.øk, PF Stud.spes Vg2
Samf.øk, PF Stud.spes Vg3
Info.tekn, PF Stud.spes Vg2
Info.tekn, PF Stud.spes Vg3
FPF/PF Idrett Vg2
FPF/PF Idrett Vg3
FPF/PF MDD Vg2
FPF/PF MDD Vg3
FPF/PF Formgiv Vg2
FPF/PF Formgiv Vg3
FPF/PF Med./komm Vg3

 

Årsramme 554/739

Fag

Utd.program

Trinn

Samf.fag* Yrkesfag Vg2
Samf.fag* Idrett Vg2
Samf.fag* MDD Vg2
Samf.fag* Stud.spes Vg1
Naturfag* Stud.spes Vg1
Naturfag* Yrkesfag Vg1
Naturfag* Yrkes/På Vg3
Naturfag* Idrett Vg1
Naturfag* MDD Vg1
2. fr.språk Stud.spes Vg1
2. fr.språk Idrett Vg1
2. fr.språk MDD Vg1
Historie Idrett Vg2
Historie MDD Vg2
Historie Stud.spes Vg2
Geografi Idrett Vg2
Geografi MDD Vg2
Geografi Stud.spes Vg1
Historie Yrkes/på Vg3
Historie Idrett Vg3
Historie MDD Vg3
Historie Stud.spes Vg3
FPF/PF Formgiv. Vg1
FPF/PF Idrett Vg1
FPF/PF Serv/samf Vg2
FPF/PF Serv/samf Vg3

 

Årsramme 642/856

Fag

Utd.program

Trinn

FPF/PF Rest. og mat Vg1
FPF/PF Bygg og an. Vg1
FPF/PF Design og hå. Vg1
FPF/PF Naturbruk Vg1

Årsramme 569/759

Fag

Utd.program

Trinn

Rel/etikk Idrett Vg3
Rel/etikk MDD Vg3
Rel/etikk Stud.spes Vg3

Årsramme 496/661

Fag

Utd.program

Trinn

Engelsk PF Stud.spes Vg2
Engelsk PF Stud.spes Vg3
2. fr.språk Stud.spes Vg2
2. fr.språk Yrkes/på Vg3
2. fr.språk Idrett Vg2
2. fr.språk MDD Vg2
Fremmedspråk Stud.spes Vg3
Fremmedspråk Idrett Vg3
Fremmedspråk MDD Vg3
Entr./bedriftsu. Stud.spes Vg2
Entr./bedriftsu. Stud.spes Vg3
Latin/Gresk PF Stud.spes Vg2
Latin/Gresk PF Stud.spes Vg3
Hist/filosofi PF Stud.spes Vg2
Hist/filosofi PF Stud.spes Vg3
Nær.øk. PF Stud.spes Vg2
Nær.øk. PF Stud.spes Vg3
Medie/info PF Stud.spes Vg2
Medie/info PF Stud.spes Vg3
Ma/led PF Stud.spes Vg3
Rettslære PF Stud.spes Vg3
Pol/samf PF Stud.spes Vg2
Pol/samf PF Stud.spes Vg3
Matematikk Stud.spes Vg2
Matematikk Yrkes/på Vg3
Matematikk Idrett Vg2
Matte PF MDD Vg2
Matte PF Stud.spes Vg3
Geofag 1/2 Stud.spes Vg2
Geofag 1/2 Stud.spes Vg3
Fysikk PF Stud.spes Vg2
Fysikk PF Stud.spes Vg3
Kjemi PF Stud.spes Vg2
Kjemi PF Stud.spes Vg3
Bio PF Stud.spes Vg2
Bio PF Stud.spes Vg3
Teknol/forsk Stud.spes Vg2
Teknol/forsk Stud.spes Vg3

 

Årsramme 466,5/622

Fag

Utd.program

Trinn

Norsk* Stud.spes Vg2
Norsk* Stud.spes Vg3
Samisk 1.språk Stud.spes Vg2
Samisk 1.språk Stud.spes Vg3
Samisk 2.språk Stud.spes Vg2
Samisk 2.språk Stud.spes Vg3
Norsk Yrkesf./På Vg3
Norsk Idrett Vg2
Norsk Idrett Vg3
Norsk MDD Vg2
Norsk MDD Vg3

*Når det faktiske antall elever i klassen er 1-15, økes årsrammen med 52,5/70 timer.

For lærere som har redusert undervisningstid p.g.a. funksjon som kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver m.fl., brukes 4,55% som verdien av en redusert undervisningstime på 45 min.

Årsrammer oppgis både i 60 og 45 minutters rammer, slik det framkommer nedenfor.

Årsrammer grunnskolen

Trinn

Fag

Årsramme

Barnetrinnet

Alle fag

741/988

Ungdomstrinnet

Norsk

Samisk som førstespråk

Tegnspråk som førstespråk

Norsk fordypning

Tegnspråk fordypning

606/808

Engelsk

Mat og helse

635/847

Øvrige fag

664/885

Kunst og håndverk
Kroppsøving

711/948

For lærere som har redusert undervisningstid p.g.a. funksjon som kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver m.fl., brukes årsrammene 741/988 på barnetrinnet og 664/885 på ungdomstrinnet.

Valgfag i ungdomsskolen (fra 01.08.2012) har årsramme som for ”øvrige fag”.

3.3.8.3  Undervisning av elever fra ulike utdanningsprogram/programfag og/eller opplæringsnivåer i samme undervisningstime

Dersom en lærer skal ha undervisning i forskjellige utdanningsprogram/­programfag og/eller opplæringsnivåer med ulike årsrammer for undervisning, skal laveste årsramme brukes.

3.3.8.4  Prosjekt til fordypning

Årsrammen for undervisning for prosjekt til fordypning er den samme som for felles programfag på gjeldende utdanningsprogram. Ved undervisning av en gruppe elever i prosjekt der målene i læreplanen er hentet fra flere utdanningsnivåer og/eller utdanningsprogram, gjelder laveste årsramme for undervisning.

(stillingskode 901,904, 953, 955 og 958)

Arbeidstid

Skoleledere som har minimum 60 % ledelsesressurs, følger Oslo kommunes normalarbeidstid med 37 timer og 30 minutter pr uke. Det vises til Oslo kommunes Overenskomst om lønns- og arbeidsvilkår del A. Skoleledere har rett til fleksitid i henhold til overenskomstens del B, pkt. 7.

Skoleledere som har inntil 60 % ledelsesressurs har et normalarbeidsår på 1687,5 timer netto med gjennomsnittlig 37,5 timer pr. uke i 45,0 uker pr. år. På grunnlag av den enkeltes ledelsesressurs fastsettes det antall uker utover 39 (gj.snittlig 37,5 timer) vedkommende skoleleder skal være til stede. Skoleledere skal være til stede minst 41 uker pr. år.  Skoleledere kan, etter avtale med arbeidsgiver, avspasere inntil 6 dager pr. arbeidsår som kompensasjon for møtevirksomhet utenom ordinær arbeidstid i tilknytning til skolens virksomhet.

Arbeidsgiver plikter å legge til rette for at skoleledere med undervisning skal gjennomføre sitt for- og etterarbeid til undervisningen, kompetanseheving mv. innenfor normalarbeidstiden.

Protokolltilførsel:

Partene viser til at fjernarbeid er innført som en arbeidsform i Oslo kommune, jf. byrådssak 1316/03. Dette er en generell ordning i kommunen som etter forholdene også kan omfatte skoleledere. Partene forutsetter at fjernarbeidsordninger for skoleledere evt. vurderes på ordinær måte.

Lenke til 3.4.1 Arbeidstid for skoleledere

3.4.2.1  Samlet ressurs til skolens ledelse – organisering

Ressurser til rektor (inkl. administrasjon av skolefritidsordninger, spesialundervisning m.m.), assisterende rektor, undervisningsinspektør, avdelingsleder og rådgiver/sosiallærer/kontaktlærertjeneste for elevråd ses som en samlet ressurs til skolen.

3.4.2.2

Innenfor den tildelte ressursramme legger skolen frem forslag til bruk av ressursene, herunder bruk av lederstillinger, for kommunen til endelig godkjenning. Dette innebærer at man lokalt velger hvordan oppgavene skal organiseres, tilpasset skolens behov.

3.4.2.3

Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevråd får redusert leseplikt:

Barnetrinnet:

Fådelte skoler: 1/2 time  pr. uke

6 - 20 klasser: 1 time  pr. uke

21 klasser eller mer: 2 timer pr. uke

Ungdomstrinnet :

Til og med 20 klasser: 1 time  pr. uke

 21 klasser og mer: 2 timer pr. uke

Denne ressursen tas av “ 2-timers rammen “ på ungdomstrinnet, jf  punkt 9.3.

3.4.2.4

Lærere ved spesialskoler som blir pålagt rådgivningsarbeid for elever på ungdomstrinnet gis nedsatt lesetid med inntil 2 timer pr. uke pr. 6 elever.

3.4.2.5

Ved spesialskoler får lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevråd redusert leseplikt:

Til og med 5 klasser/grupper: 1/2 time  pr. uke

6 - 20 klasser/grupper: 1 time  pr. uke

21 klasser/grupper eller mer: 2 timer pr. uke

Klasser/grupper regnes pr. påbegynt 6 elever.

Protokolltilførsel:

”Partene har forenklet arbeidstidsavtalen for skoleledere m.h.t. minste ressursnivå. Partene er enige om at skolelederne må ha tilstrekkelig tid til lederoppgaver slik at skolens ledelse gjøres i stand til å utføre et tilfredsstillende arbeid

De som pr 30.04.2008 er hovedlærere, beholder sine vilkår så lenge de er tilsatt som hovedlærere”.

Lenke til 3.4.2 Ressursbestemmelser til skoleledelse

Det er kriterietallet (elevtallet) pr. 01.10 i skoleåret som er utgangspunkt for lønnsfastsettelse ved tiltredelsestidspunktet.

Tabellene i punkt 3.5.1.1-3.5.1.3 brukes ved første gangs innplassering. Første gangs innplassering vil være pr. 01.05.2018 eller ved nyansettelse. Eventuell økning eller reduksjon av elevtallet etter første gangs innplassering endrer ikke lønnsplasseringen.

For nye skoler /ved vesentlig utvidelse vil antall elever når skolen er ferdig utbygd/utvidet være kriterietallet.

3.5.1.1 Kriterietall for grunnskoler og videregående skoler

Elevtall

Ltr. Rektor

Ltr. ass. rektor

Ltr. uinsp/avd.leder

0 – 550

62

54

52

551 – 700

63

56

52

701 - 900

65

58

52

901 -

67

59

52

3.5.1.2 Kriterietall for spesialskolene (grunnskoler og videregående skoler)

Antall elever/opp til antall årsverk

Ltr. Rektor

Ltr. ass. rektor

Ltr. uinsp./avd.leder

0 – 550 elever = opp til 100 årsverk

62

54

52

551 -  elever = over 100 årsverk

63

56

52

Elevtall er omregnet til årskullselever.

3.5.1.3 Kriterietall for voksenopplæringssentrene

Elevtall

Ltr. Rektor

Ltr. ass. rektor

Ltr. uinsp/avd.leder

0 – 550 = opp til 70 årsverk

62

54

52

551 – 700 = opp til 100 årsverk

63

56

52

701 - 1100 = 101-150 årsverk

65

58

52

1101- /over 150 årsverk

67

59

52

 

Skoleledere skal lønnes minst 4 lønnstrinn høyere enn det lønnstrinn vedkommende ville hatt i undervisningsstilling etter kompetanse og tjenesteansiennitet.

Videregående skoler innplasseres minimum i kriteriet: 401-550

Skoleledere i videregående skole med 4 eller flere studieprogram og i voksenopplæringen med 4 eller flere studieprogram, lønnes minst 2 lønnstrinn høyere enn kriterietallet tilsier. Det samme gjelder skoleledere i 8-13 skoler.

Lenke til 3.5.2 Sikringsbestemmelser

Skoleledere gis funksjonsavlønning som for undervisningspersonale, dersom ikke annet fremkommer i punkt 3.6.

Lenke til 3.5.3 Funksjonsoppgaver

Seniortillegg defineres som et funksjonstillegg.

Rektor, assisterende rektor og undervisningsinspektør gis fra den måned de fyller 62 år opprykk på lønnsrammen omregnet fra 40 T-trinn (avrundet oppover) på den aktuelle lønnsrammen.

Rektor, assisterende rektor og undervisningsinspektør gis fra den måned de fyller 65 år ytterligere opprykk på lønnsrammen omregnet fra 40 T-trinn (avrundet oppover) på den aktuelle lønnsrammen.

Lenke til 3.5.4 Seniortillegg

Funksjonstillegg gis som T-trinns tillegg og skal, med unntak av punkt 3.6.2 Kontaktlærertjeneste og punkt 3.6.4 Realistkompetanse, minimum tilsvare verdien av to lønnstrinns tillegg til det lønnstrinnet vedkommende pr. 01.10. hvert år er lønnet etter på hovedlønnstabellen, dog minimum 40 T-trinn.

Funksjonstillegg utbetales fullt ut for hver funksjon og uavhengig av stillingsprosent, men tillegget inngår ikke i grunnlaget for overtidsbetaling.

Funksjonstillegg er tidsbegrenset for den tid man innehar funksjonen, og utbetales sammen med månedslønn som tillegg til denne. Dersom en ny arbeidstaker overtar den samme funksjonsoppgaven, tilstås også den nye arbeidstakeren funksjonstillegget.

Funksjonstillegg er pensjonsgivende.

Lenke til 3.6.1 Generelt

3.6.2.1

Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er kr 5000 pluss kr 840 pr. elev man er kontaktlærer for.

3.6.2.2

Det forhandles om regulering av godtgjøringen ved hvert hovedtariffoppgjør. Partene er enige om at godtgjøringen over tid skal ha en utvikling som muliggjør videreføring av kontaktlærertjenesten på samme nivå, og at det blant annet bør ses hen til omfanget av de øvrige lønnsreguleringer som avtales mellom partene i Oslo kommune.

3.6.2.3

Partene i Utdanningsetaten kan ytterligere regulere godtgjøringen gjennom lokale forhandlinger, innenfor rammen av de retningslinjer for lokale forhandlinger som til enhver tid er fastsatt mellom de sentrale parter i Oslo kommune.

Lenke til 3.6.2 Kontaktlærertjeneste

I grunnskolen og den videregående skolen gis funksjonstillegg etter pkt. 3.6.1 Generelt for driftsansvarlig for EDB/IKT.

I tillegg gis IKT- driftsansvarlig i full stilling i videregående opplæring og voksenopplæring 40 T-trinn. Dersom driftsansvaret bare er deler av full stilling, reduseres tillegget tilsvarende stillingsstørrelsen, avrundet oppover til nærmeste T-trinn. Tillegget følger funksjonen.

Lenke til 3.6.3 IKT – driftsansvarlig

Undervisningspersonale i undervisningsstilling med 20 vekttall eller mer innen realfag gis 1 alternativ opprykk. Undervisningspersonale i undervisningsstilling med 40 vekttall eller mer innen realfag gis ytterligere 1 alternativ opprykk.

Med realfag menes:

  • Matematikk
  • Fysikk
  • Kjemi
  • Biologi
  • IKT

Tillegget gis til undervisningspersonale på følgende stillingskoder:

  • 960 Morsmålslærer
  • 961 Lærer
  • 962 Adjunkt
  • 963 Adjunkt med opprykk
  • 965 Lektor
  • 966 Lektor med opprykk
  • 902 Rådgiver/sosiallærer
  • 903 Seniorlærer

Vekttallene kan være knyttet til ett eller flere av fagene.

Fra 01.08.04 er det en forutsetning at det undervises minimum 4 timer pr. uke i realfag.

Kompetansen skal være dokumentert, og den enkelte lærer har selv ansvar for å legge frem dokumentasjon for administrasjonen ved den enkelte skole. Rektor har ansvar for å informere lærene om ordningen.

Lenke til 3.6.4 Realistkompetanse

Samlingsstyrere (der samlinger er eller blir opprettet) gis funksjonstillegg som T-trinn. 

Ved opprettelse av ny eller endring av eksisterende samling, fastsettes avlønning etter drøftinger.  Til grunn for lønnsfastsettelsen skal ligge ansvarsomfang, størrelse, kompleksitet, hyppighet av bruk og eventuell oppbygging/utviding.

Vurderes samlingsstyrerfunksjonen delt på flere, skal det opptas drøftinger om hvilken T-trinnsavlønning den enkelte samlingsstyrer skal ha.

Funksjonstillegget utbetales fullt ut for hver samling og uavhengig av stillingsprosent til den som innehar funksjonen, men tillegget inngår ikke i grunnlaget for overtidsbetaling.

Funksjonstillegget er tidsbegrenset for den tid man innehar funksjonen, og utbetales sammen med månedslønn som tillegg til denne.

Funksjonstillegget er pensjonsgivende.

Lenke til 3.6.5 Samlingsstyrere

For fagkoordinator/fagansvarlig i videregående opplæring med tidsressurs på 5 % eller mer opprettes en funksjon som fagkoordinator

For fagkoordinator/fagansvarlig i voksenopplæringen med tidsressurs på 1 time eller mer opprettes en funksjon som fagkoordinator.

Lenke til 3.6.6 Fagkoordinator/fagansvarlig

3.6.7.1

Rådgiver/sosiallærer som er innplassert i stillingskode 902 tilstås et individuelt tillegg slik at de minimum har 3 alternativer mer enn de ville hatt etter kompetanse og ansiennitet i undervisningsstilling  pr. 01.09.02.

Fra 01.08.2018 gjelder følgende:

Rådgiver/sosiallærer som er innplassert i stillingskode 902 lønnsplasseres slik at de til enhver tid har minimum 3 alternativer mer enn de ville hatt etter kompetanse og ansiennitet i undervisningsstilling (grunninnplassering).

3.6.7.2

Rådgivere i den videregående skolen og rådgiver/sosiallærer i grunnskolen samt ved skoler innen

voksenopplæring og spesialundervisning (hvor det faktisk er opprettet slike funksjoner) som ikke er

innplassert i stillingskode 902, gis funksjonstillegg etter pkt. 3.6.1 Generelt.

3.6.7.3

Lærere i grunnskolen som innehar sosiallærer- og/eller rådgiverfunksjon gis ytterligere trinn 40 T-trinn.

Lærere i videregående skole og voksenopplæringen som innehar rådgiverfunksjon, med unntak av lærere i stillingskode 923 og 924, gis ytterligere 40 T-trinn.

Tillegget gis til undervisningspersonale på følgende stillingskoder:

  • 960 Morsmålslærer
  • 961 Lærer
  • 962 Adjunkt
  • 963 Adjunkt med opprykk
  • 965 Lektor
  • 966 Lektor med opprykk
  • 903 Seniorlærer
Lenke til 3.6.7 Rådgiver/sosiallærer

Undervisningspersonale i undervisningsstilling gis fra den måned de fyller 62 år opprykk på lønnsrammen omregnet fra 80 T-trinn (avrundet oppover) på den aktuelle lønnsrammen.

Undervisningspersonale i undervisningsstilling gis fra den måned de fyller 65 år ytterligere opprykk på lønnsrammen omregnet fra 40 T-trinn (avrundet oppover) på den aktuelle lønnsrammen.

Tillegget omfatter følgende stillingskoder:

  • 960 Morsmålslærer
  • 961 Lærer
  • 962 Adjunkt
  • 963 Adjunkt med opprykk
  • 965 Lektor
  • 966 Lektor med opprykk
  • 902 Rådgiver/sosiallærer
  • 903 Seniorlærer
Lenke til 3.6.8 Seniortillegg

3.7.1.1 Generelt om kontaktlærertjeneste

Fordeling av tidsressursen til kontaktlærertjeneste skal drøftes.

Den samlede tidsressursen til kontaktlærere ved den enkelte skole beregnes i henhold til punktene 3.7.1.2 – 3.7.1.5.

3.7.1.2 Kontaktlærerressurs - grunnskolen

Til kontaktlærertjeneste konverteres én leseplikttime pr. klasse. Lærere som er kontaktlærer for 21 elever eller flere, får ytterligere konvertert én leseplikttime. Ved partsenighet kan den økte ressursen fordeles på en annen måte. Tidsressursen til kontaktlærertjeneste skal ikke timeplanfestes, men det er en forutsetning at klassestyreren er tilgjengelig til bestemte tider, bl.a. av hensyn til elevenes foresatte.

Denne ordningen gjelder også klasser/grupper for spesialundervisning pr. 6 elever.

Merknad: Endringene i punkt 3.7.1.2 og 3.7.1.3 trer i kraft 01.08.2023.

3.7.1.3 Kontaktlærerressurs – videregående skole og teknisk fagskole

Til klassestyrertjenesten beregnes en ressurs på 1,0 % av én full stilling pr. klasse, pluss et tillegg på

0,18 % pr. elev i klassen. Tidsressursen til klassestyrertjenesten skal ikke time­plan­­festes, men det er en forutsetning at klassestyreren er tilgjengelig til bestemte tider, bl.a. av hensyn til elevenes foresatte.

Ved kurstilbud som er en videreføring av de tidligere fagskolene i landbruk, skal klassestyrer ha en ressurs på 5 % av full stilling pr. klasse.

Merknad: Endringene i punkt 3.7.1.2 og 3.7.1.3 trer i kraft 01.08.2023.

3.7.1.4 Kontaktlærerressurs ved spesialklasser, yrkesfaglige studieretninger

Ved beregning av tidsressurs til klassestyrer i spesialklasser skal brukes beregnet elevtall, og ikke faktisk elevtall i klassene.

Dette innebærer at klassestyrerressursen i spesialklasser med 4- eller 8-grupper skal beregnes som for full normalklasse, dvs. 15 elever i yrkesfaglige studieretninger.

3.7.1.5 Kontaktlærerressurs – voksenopplæringen (der det er opprettet)

Til klassestyrertjenesten konverteres 1 leseplikttime pr. klasse.

Lenke til 3.7.1 Kontaktlærertjeneste

3.7.2.1

Ressurs til lærere med byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2 årsrammetimer pr. elev ved den enkelte grunnskole — og 2 årsrammetimer pr. elev ved den enkelte skole i videregående opplæring beregnet for hele Oslo kommune, grunnskolen og videregående skole hver for seg.

3.7.2.2

Fordeling av ressursen til den enkelte skole gjøres av Utdanningsetaten i Oslo kommune etter drøftinger med Utdanningsforbundet. Partene legger til grunn for drøftingene de sosiodemografiske tildelingsmodellene i Oslo kommune og formålet med ressursbestemmelsene.

3.7.2.3

Ved den enkelte skole/enhet fordeles tidsressursen til lærere med byrdefull arbeidssituasjon etter drøftinger med de tillitsvalgte.

3.7.2.4

Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens arbeidssituasjon ved reduksjon av antall undervisningstimer eller ved partsenighet på den enkelte skole å øke lærertettheten og dermed tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver.

Lenke til 3.7.2 Tidsressurs for byrdefull arbeidssituasjon

Det avsettes 2 timer pr. uke pr. klasse på ungdomstrinnet til arbeidsoppgaver utenom undervisning.

“2-timersrammen “ benyttes på den enkelte skoles ungdomstrinn til arbeidsoppgaver utenom undervisning, som f.eks.:

fagrettledning, seksjonsledelse, sosialpedagogisk tjeneste

Fordeling til de ulike arbeidsoppgaver på den enkelte skoles ungdomstrinn reguleres i henhold til Medbestemmelsesavtalen for grunnskolen § 12.

Beregnet minsteressurs for sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning og kontaktlærertjeneste skal tas av "2-timersrammen", jf Avtale om arbeidstid og  ressursbestemmelser for skoleledere i grunnskolen pkt. 2 og vedlegget ("administrative og pedagogiske ledelses­ressurser i grunnskolen - beregningsregler") til denne avtale. Det kan gis ytterligere ressurs til slike funksjoner innenfor "2-timersrammen".

For øvrig kan det gis ytterligere ressurs for sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning og kontakt­­lærertjeneste innenfor de samlede ressurser til skolens ledelse, jf Avtale om arbeidstid og ressursbestemmelser for skoleledere i grunnskolen pkt. 2 og 4.

Lenke til 3.7.3 “ 2-timers rammen “ på ungdomstrinnet i grunnskolen

3.8.1.1  Årsrammer

Lærer som tilsettes  i hel eller delvis stilling i voksenopplæringen skal ha samme årsrammer som for det skoleslag og de fag det undervises i. Ved kursopplegg i videregående skole som dekker både grunnkurs og videregående kurs, gjelder laveste årsramme.

I arbeidsmarkedsopplæringen, jf. pkt. 2.1, og ved undervisning av voksne flyktninger og innvandrere i norsk/samfunnslære, jf pkt. 3.1, gjelder enkelte særlige årsrammer.

3.8.1.2 Den enkelte skoles administrasjon

Det vises til Avtale om arbeidstid og ressursbestemmelser for skoleledere i grunnskolen og Avtale om arbeidstid og ressursbestemmelser for skoleledere i den videregående skolen.

3.8.1.3. Lønn og godtgjøring

3.8.1.3.1  Overtidstimer

Lærere i full stilling i skoleverket får overskytende timer til voksenopplæring beregnet etter reglene om overtidstimer, jf. Avtale om tilpasning til hovedtariffavtalens fellesbestemmelser og ferieloven for skoleverket pkt. 1.

3.8.1.4 Kompensasjon for kveldsundervisning

Det vises til punkt 3.1.8.3 ”Ad § 9.7” siste avsnitt.

Lenke til 3.8.1 Undervisning av voksne på grunnskolens og den videregående skolens område

3.8.2.1 Enkelte særlige årsrammer

I arbeidsmarkedsopplæringen gjelder særlige leseplikter i følgende kurs:

Kurs Gjennomsnittlige årsrammer (60 og 45 minutters ramme)
DAK (Data assistert konstruksjon)

525/700

EDB (Elektronisk Databehandling)

525/700

CNC (Computer numeric control)

525/700

PLS (Programmerbare logiske styringer)

525/700

Installasjon i eksplosjonsfarlig område

496/661

Paragraf 20 - kurs for automatikere

 496/661

Paragraf 20 - kurs for håndverksfag-maler-tømrer

 496/661

Instrumentering

496/661

Øvrige elektroblokker i h.t. F-2161 554/739
Teknisk tegning, fagtegning, innføringskurs 671/894
Teknisk tegning, fagtegning, påbygningskurs 555/740

3.8.2.2  Regulering av satsene

Satsene reguleres framtidig som for særlige lønnstillegg.

Administrasjonsressurs for AMO-sentrene:

På grunnlag av drøftinger mellom departementet og lærerorganisasjonene kan det  beregnes en tidsressurs på 0,4 % pr. kursuke til  den stedlige administrasjon av de AMO-sentrene hvor det er opprettet midlertidig stilling/stillinger som undervisningsinspektør, jf. rundskriv F-139/80.

Ut fra en samlet vurdering av arbeidsbyrden fastsettes leseplikten/årsrammen for denne undervisningen til årsramme 606/808.

Vikartimer som tas innenfor skoletiden/fellestiden og som ikke har inngått i den oppsatte arbeidsplanen, og ikke kommer til fratrekk i årsrammen for undervisning, medfører ingen endring av skoletiden/fellestiden. Det forutsettes at opprinnelig arbeid i aktuelt tidsrom utføres utenfor skoletid/fellestid.

Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelsen og det antall dager fraværet (utfra formel: årslønn/261). For kortere fravær trekkes ordinær timelønn innenfor den skoletid/fellestid som ligger i arbeidsplanen til den enkelte (utfra formel: årslønn/1850).

Lenke til 3.8.3 Undervisning i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere og flyktninger

3.9.1.1  Avtale for medfølgende lærer ved reise til/fra og opphold på bemannet leirskole med varighet på minst ett døgn.

3.9.1.1.1  Godskriving skoletid/fellestid

Med bemannet leirskole menes sted som har fast pedagogisk personale og personale som forestår matlaging og rengjøring av fellesrom.

Medfølgende lærer godskrives 9 timer skoletid/fellestid pr. døgn. I skoletiden/fellestiden inkluderes det gjennomsnittlige daglige antall undervisningstimer som medfølgende lærer ville hatt i ordinær undervisningssituasjon, dog slik at medfølgende lærer får godskrevet som et minimum det antall undervisningstimer han/hun ville hatt etter allerede oppsatt arbeidsplan.

I tillegg gis en daggodtgjøring til medfølgende lærer for eventuelt arbeid utover ovennevnte skoletid/fellestid (overtid), ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet. Daggodtgjøringen kan erstattes av avspasering.

Medfølgende lærer har rett til kostgodtgjørelse etter reiseregulativet i Oslo kommune under reisen til og fra leirskole, og for eventuell diett som ikke blir dekket på leirskolen.

3.9.1.1.2  Daggodtgjøring

Lærere som har ansvar for elever til og fra bemannet leirskole og som deltar sammen med elevene under leirskoleoppholdet, tilstås følgende godtgjøring pr. døgn/del av døgn på 3 timer eller mer regnet fra fremreisens start til hjemreisens slutt:

Ordinære hverdager (mandag - fredag): 900 kr.

Lørdager, søndager, helligdager og offentlige fridager: 1100 kr.

Med døgn menes tidsrommet kl. 00.00 til 24.00.

3.9.1.1.3  Avspasering

I stedet for daggodtgjøring i henhold til punkt 2, kan det på den enkelte skole avtales avspasering. Dette forutsetter enighet mellom skolens rektor og den enkelte lærer som har krav på godtgjøring i henhold til punkt 2.

Protokolltilførsel:

Bestemmelsene regulerer arbeidstid og godtgjøring for reise til/fra og opphold ved bemannet leirskole for grunnskolen etter opplæringsloven.

Det kan ikke kreves godtgjøring etter andre tariffbestemmelser for denne type reise og opphold.

3.9.1.2

Punkt 3.9.1.1 gjelder tilsvarende for lærere på andre turer som læreplanene krever. I tillegg godtgjøres de med kr. 500 pr. dag.

3.9.1.3 Kompensasjon for reiser

3.9.1.3.1 Særavtale for reiser innenlands

Partene er enige om at Oslo kommunes regulativ for reiser innenlands skal gjelde for undervisningspersonalet.

3.9.1.3.2 Kompensasjon for reiser med elever innenlands

Der arbeidstakeren reiser sammen med, og har ansvar for, elev/elever følges bestemmelsene i særavtale om arbeidstid for undervisningspersonale i skoleverket, dog slik at man ved reiser sammen med elever har rettigheter etter reiseregulativet i staten.

Det kan dog inngås lokale avtaler mellom Utdanningsforbundet og arbeidsgivers representant på skolenivå i forkant av reisen.

Dersom enighet ikke oppnås, gjelder de sentrale bestemmelser, alternativt at reisen ikke finner sted.

3.9.1.3.3 Kompensasjon for reiser med elever utenlands

Partene er enige om at Utdanningsforbundet og arbeidsgivers representant på skolenivå kan inngå lokale avtaler om dette i forkant av reisen.

Dersom enighet ikke oppnås, finner ikke reisen sted.

3.9.1.3.4 Kompensasjon for tjenestereiser uten elever innen-/utenlands

Partene er enige om at undervisningspersonalet blir omfattet av Dok. nr. 25, del B, Generelle særbestemmelser, pkt. 4 Arbeidstid på tjenestereiser, dvs. 37,5 timer pr. uke, dog slik at gjennomsnittlig skoletid/fellestid – herunder undervisningsplikt – pr. dag går til fradrag.  Bestemmelsene gjelder også for pålagte tjenestereiser utenlands med mindre annet er avtalt, jfr. også regulativet for reiser i utlandet.

Lenke til 3.9.1 Reisebestemmelser

Partene er, under bestemte forutsetninger, enige om at slik godtgjøring fastsettes lokalt etter avtale mellom rektor og Utdanningsforbundet. Ved uenighet på skolen følges ordinær tvisteløsning med hhv. forhandlinger i Utdanningsetaten og evt. sentralt i kommunen. Dersom sentrale forhandlinger ikke fører frem kan hver av partene bringe saken inn for ankenemnd.

Lenke til 3.9.2 Bruk av private musikkinstrumenter i videregående skole

Dersom en lærer grunnet annen lærers sykdom eller fravær av annen grunn for en enkelt time eller i rent spesielle tilfelle for kortere tid må ha 2 klasser sammen, betales en ekstra godtgjørelse på kr. 40,-.

Lenke til 3.9.3 To klasser samtidig i yrkesfaglige studieretninger

Partene er, under bestemte forutsetninger, enige om at godtgjøring for timeplanlegging fastsettes lokalt etter avtale mellom rektor og Utdanningsforbundet. Ved uenighet på skolen følges ordinær tvisteløsning med forhandlinger hhv. i Utdanningsetaten og evt. sentralt i kommunen. Dersom sentrale forhandlinger ikke fører frem kan hver av partene bringe saken inn for ankenemnd

Lenke til 3.9.4 Godtgjøring for timeplanlegging

3.9.5.1 Grunnskolens 1. klassetrinn.

Lærere som skal undervise minst 40 % av hel stilling (årsramme) på grunnskolens 1. klassetrinn, gis ett sett arbeidstøy pr. år. Arbeidsgiver kan i stedet velge å utbetale kr. 500.  Lærere som skal undervise
10 – 40 % av hel stilling (årsramme), får utbetalt godtgjøring forholdsmessig.

3.9.5.2 Grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole

Lærer i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole som skal undervise minst 40 % av hel stilling (årsramme) i skoleverksted, laboratorium, skolekjøkken, gymnastikksal eller andre øvingsrom/steder, gis ett sett arbeidstøy pr. år. Arbeidsgiver kan i stedet velge å utbetale kr. 500,- pr. år som kompensasjon for bruk av arbeidstøy.

Lærer i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole som skal undervise 10 – 40 % av hel stilling (årsramme ) i skoleverksted, laboratorium, skolekjøkken, gymnastikksal eller andre øvingsrom/steder, får utbetalt godtgjørelse forholdsmessig.

Videregående skole

Punkt 5.2 omfatter følgende studieretninger i videregående skole: Helse- og sosialfag, Form­givningsfag,

Kjemi- og prosessfag, Mekaniske fag, Elektrofag, Hotell- og næringsmiddelfag, Tekniske byggfag,

Byggefag, Trearbeidsfag og Naturbruk, samt i fagene fysikk, kjemi, biologi i VK I og VK II ved

studieretning for allmenne fag, økonomiske fag og administrative fag. Det omfatter også Teknisk fagskole og AMO-sentrene.

Punkt 5.2 omfatter også lærere som underviser i kroppsøving, idrettsfag eller dans i alle studieretninger

Grunnskolen

Punkt 5.2 omfatter lærere som underviser i fagområdene kroppsøving, forming/kunst og håndverk og heimkunnskap på ungdomstrinnet.

Lenke til 3.9.5 Arbeidstøy

Ansatte i undervisningsstilling og skoleledere som underviser innsatte i eller utenfor fengslene har krav på fengselstillegg.  Tilsvarende gjelder for skoleledere og rådgivere/sosiallærere for den tid de faktisk er i arbeid med innsatte, frigangsfanger og fanger i organisert ettervern.

Det gis et kronetillegg på kr. 23,50 pr. undervisningstime/arbeidet time.

Lenke til 3.9.6 Undervisning i fengsler

Partene er enige om at avtalen om konferansetimetillegget videreføres uendret som en personlig ordning.

Lenke til 3.9.7 Konferansetimetillegget

Partene er, under bestemte forutsetninger, enige om at slik godtgjøring fastsettes lokalt ved avtale med rektor. Ved uenighet på skolen følges ordinær tvisteløsning med hhv. forhandlinger i Utdanningsetaten og evt. sentralt i kommunen. Dersom sentrale forhandlinger ikke fører frem kan hver av partene bringe saken inn for ankenemnd.

Satsene er eksklusive feriegodtgjøring og skal derfor inngå i feriepengegrunnlaget.

Lenke til 3.9.8 Godtgjøring for eksamensinspeksjon

3.9.9.1 Eksamens- og lesedager

3.9.9.1.1   

Det gis permisjon med lønn på eksamensdager selv om eksamen foregår i fritiden. Slik permisjon gis for eksamen og deleksamen for arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning etter virksomhetens behov.

3.9.9.1.2  

Det gis også permisjon med lønn ved hjemme-/gruppeeksamen selv om eksamen foregår i fritiden. Permisjonens lengde settes tilsvarende lengden av en ordinær eksamen i vedkommende fag. Der det ikke avholdes skoleeksamen eller vedkommende ikke selv kan velge mellom skoleeksamen og hjemme- /gruppeeksamen, gis permisjon til hjemmeeksamen i inntil 5 dager.

3.9.9.1.3   

Det gis permisjon med lønn 2 lesedager (arbeidsdager) for hver eksamensdag hvis eksamen har færre enn 30 studiepoeng. For eksamen som har 30 studiepoeng eller mer, gis 3 lesedager for hver eksamensdag. Lesedagene gis i umiddelbar tilknytning til eksamen

3.9.9.1.4   

Permisjon etter bestemmelsen her skal gis selv om utdanningen/eksamen ikke er direkte til nytte for stillingen/arbeidet vedkommende arbeidstaker har eller for kommunen i sin alminnelighet.

3.9.9.1.5   

Antall eksamensdager under pkt. 3.9.10.1.1 og 2 er begrenset til 4 pr. år for arbeidstakere som
tar etter- og videreutdanning som har liten eller ingen betydning for virksomheten.

3.9.9.1.6   

Bestemmelsen gjelder også for midlertidig tilsatte som skal gjøre tjeneste av noen varighet.

3.9.9.2  Reiser innenfor tjenestestedet

Medregning av arbeidstid på reiser som knytter seg til den daglige, rutinemessige utføring av tjenesten gjennom hele skoleåret, innføres for undervisningsstillinger i skoleverket etter
følgende regler:

3.9.9.2.1 Tjenesten art.

  1. Reiser mellom 2 eller flere tjenestesteder (skoler, elevers hjem, sosial eller medisinsk   institusjon og retur) for å undervise.
  2. Reisetid fra bosted til den skole/det arbeidssted som ligger lengst vekk fra hjemmet og   retur, fratrukket reisetid fra bosted til skole/det arbeidssted som ligger nærmest hjemmet.
  3. Reisetid fra skole/tjenestested til utplasseringssted og retur når ettervernsoppgaver/yrkestilvenningstiltak og alternative opplæringsoppgaver er tillagt posten.

3.9.9.2.2 Omfang

Avtalen omfatter ikke administrative personale (rektor, undervisningsinspektør og i videregående skole studieinspektør) i forbindelse med administrativt arbeid, og heller ikke reiselærer, (jf. Ellers fellesbestemmelsenes §21, punkt 6). Personale tilsatt i flere tilsettingsforhold som derved underviser ved flere tjenestesteder, kommer ikke inn under avtalen ved reiser mellom disse tjenestestedene.

3.9.9.2.3 Avstand.

Minsteavstand mellom tjenestestedene må tilsvare minst 10 minutters gangtid.

3.9.9.2.4 Beregning.

Rein reisetid beregnes fullt ut som arbeidstid målt i klokketimer.

For- og etterarbeid m.v. knyttet til leseplikten, samt ventetid på kommunikasjonsmiddel, regnes ikke med.

3.9.9.2.5 Kompensasjon.

Kompensasjon finner sted i form av konvertert leseplikt. Ved beregningen måles ukentlig reisetid i prosent av en normal 40 timers uke.

3.9.9.2.6 Tillegg.

Søndagstillegg og tillegg for ettermiddagstjeneste kan ikke beregnes for reisetid av denne art.

3.9.9.3 Prosedyre ved krav om nye eller endrede leseplikter.

3.9.9.3.1 Nye fag og linjer

Lesepliktene fastsettes her etter forhandlinger mellom partene.

Det skilles her mellom en foreløpig avtale knyttet til en forsøksperiode og den endelige avtale. Denne må forhandles ferdig før linjen/faget gjøres til ordinært tilbud.

3.9.9.3.2 Vesentlige endringer i fagplaner

Eventuelle endrede leseplikter fastsettes som i punkt a før fagplanene tas i bruk.

3.9.9.3.3 Mindre justeringer eller ajourhold av fagplaner

Slike endringer medfører som regel ikke endringer i leseplikten. Dersom det oppstår uenighet mellom partene hvorvidt en endring faller inn under punkt b eller c, opptas det forhandlinger om dette.

Det forutsettes at de faglige rådene holder organisasjonene orientert om de fagplanendringer som er under arbeid. Det er departementet som er ansvarlig for at det finner sted forhandlinger når forholdene krever det.

3.9.9.3.4 Andre endringer av leseplikter.

For andre endringer av leseplikter henvises til overenskomstens bestemmelser.

Lenke til 3.9.9 Diverse andre avtaler/bestemmelser