Hva er de viktigste forskjellene på tidligere avtale og den nye bestemmelsen vi har fått?

Kjennelsen fastslår at barnehagelærerne og pedagogiske ledere skal ha minst fire timer i uken til planlegging og for- og etterarbeid. Timene skal ikke lenger bare «avsettes», det står i kjennelsen at de skal «anvendes». Dette må styrer sørge for. Det betyr i praksis at styrer må sørge for at eventuelt tapte planleggingstimer må brukes på et senere tidspunkt.

Vi har fått vernet tiden bedre enn i den gamle avtalen. Det er barnehagelærerne selv som bestemmer hva de skal bruke de minst fire timene til – i tråd med målsettingene i loven og rammeplanen, den enkelte barnehages mål og enkeltbarn og barnegruppas behov. Det er nå bare selve organiseringen av tiden som skal fastsettes etter drøftinger med styrer.

Kjennelsen innebærer en større avgrensning av oppgavene: Mange av oppgavene som i den gamle avtalen lå i de fire timene er nå fjernet slik at bare planleggingsarbeidet og vurderingsarbeid gjenstår.

Har barnehagelærerne nå fått mer tid til planlegging?

Barnehagelærerne har fått en større trygghet for at de minst fire timene til for- og etterarbeid ikke blir spist opp av andre oppgaver. I praksis vil derfor mange kunne få mer tid til planlegging.

Det heter i nemndskjennelsen at det skal anvendes minst fire timer. Kan det være flere timer?

Ja, det kan være flere timer. Fire timer er et minimum. Vi vil oppfordre barnehagelærere og styrer til å komme fram til gode løsninger, der mer tid er en selvfølgelig mulighet.

Det står i nemndskjennelsen at de minst fire timene skal «anvendes» til planlegging, for- og etterarbeid. Tidligere sto det at det skulle «avsettes» minst fire timer. Er det noen forskjell på dette?
Det er blitt tydeligere at barnehagelærerne ikke bare skal ha «avsatt» minst fire timer i gjennomsnitt per uke i sin arbeidsplan. De skal også i praksis kunne anvende minst fire timer til planlegging og for- og etterarbeid. Styrer har blant annet ansvar for å lede arbeidet med barnehagens årsplan og utvikling av felles mål for hele barnehagen. Styrer har med dette et klart ansvar for å sørge for at eventuelt tapte planleggingstimer må brukes på et annet tidspunkt.

Hva sier nemndskjennelsen at tiden skal brukes til?

Tiden skal anvendes til planlegging, for- og etterarbeid.

Er det noen oppgaver som tidligere lå innenfor disse minst fire timene som nå er ryddet bort?

Med formuleringen om at tiden «skal anvendes til planlegging, for- og etterarbeid for pedagogiske ledere / barnehagelærere» er bestemmelsen tydeligere. Det står ikke lenger «faglig samarbeid, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende». «Og liknende» åpnet for at svært mye kunne legges inn i de minst fire timene tidligere.

Betyr nemndskjennelsen at faglig samarbeid ikke kan foregå i de minst fire timene?

Dersom barnehagelærerne i gitte situasjoner mener de har behov å samarbeide faglig, kan dette selvsagt foregå innenfor de minst fire timene. Faglig samarbeid innenfor de minst fire timene reguleres av barnehagelærerne / pedagogiske ledere selv etter deres behov. Noen ganger vil det være naturlig. Men barnehagelærerne kan ikke pålegges dette.

Utdanningsforbundet hadde også krav om to timer til samarbeid, i tillegg til de minst fire «individuelle» timene. Hvorfor er ikke det på plass?
Vi vant ikke helt fram denne gangen. Vi må arbeide videre for å sikre mer tid.

Er dette en god avtale sett med styrernes øyne?

Premissene i nemndas kjennelse legger stor vekt på barnehagestyrerens sentrale og viktige rolle.
Nemndskjennelsen sier at organiseringen av de minst fire timene til planlegging og for- og etterarbeid skal drøftes. Dette skaper forutsigbarhet for leder.

Er det KS eller Utdanningsforbundet som har fått størst gjennomslag i nemnda?

KS ønsket å prolongere avtalen, slik at den samme avtalen virket i to år til. Dette fikk ikke KS. Vi fikk heller ikke våre krav innfridd, men avtalen vi nå får, er et skritt i vår retning.

Når begynner nemndskjennelsen å gjelde, og hvor lenge skal den gjelde?
Nemndskjennelsen virker nå og gjelder fram til 31. desember 2017.

Vil styrerne i barnehagene nå lettere kunne skjerme planleggingstida for barnehagelærerne?

Styrerne har gjennom undersøkelser og ut fra våre erfaringer vist ønske om mer planleggingstid til barnehagelærere. Styrere står ofte i en skvis mellom faglige ambisjoner og for dårlige rammer. De har nå fått et tydeligere mandat til å verne om barnehagelæreres planleggingstid.

Har styreren fått mer styringsrett med denne nemndskjennelsen?

Nei, styrere har ikke fått mer styringsrett gjennom denne nemndskjennelsen.

Det står i kjennelsen av organiseringen av tiden skal «fastsettes etter drøftinger». Hva betyr det?

Det betyr at der det er en tillitsvalgt, skal den tillitsvalgte og styreren drøfte hvor og når tiden skal brukes. Der det ikke er en tillitsvalgt, må barnehagelærerne enkeltvis eller gjennom en representant, drøfte på samme måte. Hva innholdet i timene skal være, er opp til barnehagelærerne. Tiden må brukes i tråd med barnehageloven, barnehagens pedagogiske målsetninger og barnas behov.

Hva hvis jeg mangler en ordentlig kontorplass i barnehagen? Kan jeg da benytte tiden et annet sted?

Det er styrers ansvar å legge til rette for at planleggingsarbeidet kan utføres som forutsatt, både individuelt og sammen med andre, og at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende. Om de ikke er det, så må planleggingsarbeidet foregå et annet sted.

Hvorfor aksepterte Utdanningsforbundet kjennelsen når det kunne vært mulig å ta nemndskjennelsen inn i hovedoppgjøret og eventuelt streike?

KS ønsket i utgangspunktet en videreføring av den gamle avtalen. Dette er tredje gang på rad arbeidstidsavtalen havner i nemnd, og vi hadde et vanskelig utgangspunkt. Vi har vunnet fram på viktige punkt. Nemda har lyttet til oss og dratt kjennelsen i vår retning. Selv om vi ikke kom helt i mål, ser vi ikke at nemdas kjennelse kan forsvare en streik i barnehagen.