Forventer solid reallønnsvekst i år
Publisert 14.02.2025
KS: Bruk av lærere uten godkjent lærerutdanning
Altfor mange jobber i skolen uten godkjent lærerutdanning: Over 15 prosent av lærerne i grunnskolen og over 20 prosent av lærerne i videregående, sier SSB-rapport bestilt av partssammensatt utvalg.
KS: Bruk av lærere uten godkjent lærerutdanning
Altfor mange jobber i skolen uten godkjent lærerutdanning: Over 15 prosent av lærerne i grunnskolen og over 20 prosent av lærerne i videregående, sier SSB-rapport bestilt av partssammensatt utvalg.
Ukvalifiserte, ufaglærte eller ansatte i lærerstillinger uten lærerutdanning: Det brukes ulike begrep om disse «lærerne» som altfor mange elever møter altfor ofte. At alle elever skal ha lærerutdannede lærere i alle fag og i alle timer, er blant forbundets viktigste kampsaker.
Men hvor mange uten lærerutdanning jobber egentlig i lærerstillinger i norske skoler i dag? Her opereres det med ulike tall – og KS har lenge hatt et annet syn på situasjonen enn lærerorganisasjonene. Derfor var det partssammensatte utvalget Utdanningsforbundet fikk gjennomslag for etter meklingen i 2019 viktig for oss: Sammen med KS skulle lærerorganisasjonene skaffe bedre kunnskap om bruken av undervisningspersonale uten godkjent lærerutdanning. Utvalget skulle vurdere årsakene til rekrutteringsproblemene og foreslå tarifftiltak som kunne bidra til å redusere bruken av ukvalifiserte.
KS trakk seg fra rapporten
Statistisk Sentralbyrå (SSB) fikk oppgaven med å utarbeide tallgrunnlaget, og Utdanningsforbundet hadde store forhåpninger til arbeidet. Tallene fra SSB viste at situasjonen var langt verre enn fryktet: Over 15 prosent av lærerne i grunnskolen og over 20 prosent av lærerne i videregående mangler godkjent lærerutdanning, ifølge SSB-rapporten.
Dessverre klarte ikke partene å bli enige om et felles standpunkt for veien videre. Tallene til tross: KS anerkjenner ikke at skolene har et alvorlig rekrutteringsproblem, og ville ikke være med på en rapport som tok utgangspunkt i tallgrunnlaget utarbeidet av SSB. Dermed ble det bare konstatert at partene ikke ble enige om en omforent rapport. De fire hovedorganisasjonene som organiserer lærere og ledere i skoleverket – LO, YS, Akademikerne og Unio – utarbeidet imidlertid en felles situasjonsbeskrivelse, og overleverte KS en fullstendig rapport som en særmerknad til arbeidet. KS har så langt ikke forholdt seg til denne særmerknaden.
Nytt partssammensatt utvalg
Protokollen etter meklingen i fjor slår igjen fast at det skal nedsettes et partssammensatt utvalg. Dette utvalget skal drøfte og beskrive endringer i tariffbestemmelser som kan øke andelen undervisningspersonale med godkjent utdanning. Arbeidet skal settes i gang i august 2021 etter at Utdanningsdirektoratet har analysert ulike statistikkilder for bruk av ukvalifiserte i skolen, og arbeidet skal ferdigstilles innen 15. desember 2021.
GSI
Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) samler inn opplysninger om grunnskolene i Norge. I GSI registreres situasjonen ved skolene per 1. oktober hvert år, men baseres på arbeidsgivers vurdering av ansattes kvalifikasjoner, og har ikke individopplysninger. I GSI registreres ikke vikar.
SSB
Tallene SSB legger til grunn bygger på alle lønnsmottakere per tredje uke i november. Dette inkluderer for eksempel en lærer som er ute i fødselspermisjon og vikaren som fyller stillingen. Tallene for lærere etter kompetanse og pedagogisk utdanning bygger på høyeste fullførte utdanning etter hvor personen har tatt pedagogisk utdanning eller hvilken pedagogisk utdanning vedkommende har.
