Yrkesskadeforsikring

Arbeidsgiver plikter å tegne yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte. Dette er bestemt i lov om yrkesskadeforsikring. Staten har egen ordning.

Yrkesskadeforsikring er en forsikring som skal dekke tap, utgifter og eventuell erstatning i forbindelse med sykdom eller skade, påført i arbeidssammenheng.

Forsikringen gjelder for eksempel skade eller sykdom som er:

  • forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade)
  • likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven
  • forårsaket av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser

Belastningsskader regnes ikke som en yrkesskade.

På konstateringstidspunktet er forsikringsselskapet ansvarlig for skadeomkostninger/erstatning. Med konstateringstidspunkt menes det tidspunktet da vedkommende første gang oppsøkte medisinsk hjelp for sykdommen eller skaden, eller første gang meldte krav til forsikringsgiveren. Hvis den skadede/syke ikke lenger er i arbeid, er forsikringsselskapet til siste arbeidsgiver ansvarlig.

Foreldelsesfristen mot forsikringsgiveren er 3 år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderåret da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om forholdet som begrunner kravet.

Erstatningsutmåling

Yrkesskadeforsikringen kan gi krav på betydelige utbetalinger i tillegg til det arbeidstakeren har krav på etter folketrygdloven. Aktuelle krav er:

  • Påførte og fremtidige utgifter, for eksempel til medisinsk behandling og hjelp i hjemmet.
  • Inntekt som allerede er tapt og tap i fremtidige inntekter på grunn av skaden/sykdommen. Inntekt som allerede ville vært inntjent uten skaden beregnes konkret, mens tap i forhold til fremtidig inntekter beregnes etter standardregler.
  • Erstatning for varige mèn.
  • Erstatning til visse etterlatte ved dødsfall der det er ektefelle eller samboer (2 år eller felles barn og bolig) eventuell partner. Dette gjelder også når man har barn under 20 år og eventuelt andre som ble forsørget.

Loven gjelder ikke oppreisning for skade av ikke-økonomisk art. Ved grov uaktsom opptreden fra arbeidstakerens side kan erstatningen settes ned eller falle helt bort. Dette skal likevel ikke innskrenke etterlattes rett til erstatning.